Det ble stille i huset kl. 1.45 – folk kom tok seg en øl, en dram eller et glass brus og gikk. Noen ble over til i dag. The big day. Gårsdagens kveld ble fylt med mye latter. Noen av glede over å se familiemedlemmer de ikke hadde sett på lenge, andre av vitser som ble fortalt og noen av ren nervøsitet, mens enkelte andres under lek.
”There are butterflies in our backyard”, kunne jeg sagt, men dem ligger i en boks i skapet vårt. De kom i går kveld de også. Det følger med en bruksanvisning om hvordan de skal våkne opp fra dvalen og fly ut av glassburet sitt. Forhåpentligvis over brudeparet før de lander på noen av de vakre blomstene som er der sermonien skal foregå. Rått hva enkelte kan finne på og tjene penger på. Skulle ønske jeg hadde det kreative genet så jeg kunne sikret Retretten liv…
Vi hadde vårt å gjøre . Dattra til Jan og mannen hennes som kommer opp fra Philadelphia, men rakk hente brudekjolen først. What a dress! Den kosta nok flesk, men bruden fortjener det beste- sånn er det med den saken. BASTA BOM! Jeg har vært heldig og fått følge henne i 6 – 7 år- fra vidregående , igjennom læreutdannelsen og inn i fast arbeid. Det har vært en hardt arbeidende, målretta ung dame dette, så hun fortjener virkelig det beste – av alt…
Siden Philly-folket ikke hadde vært på Greystone, så tok vi en sving ut dit etter lunsjen – og gjett hva som hendte? Politiet kom og jaget oss. Det var andre gang på under en uke at politiet kom i min nærhet og som hadde noe med selskapet jeg deltok i. Fyrverkeriet i forbindelse med 4. Juli og nå fotografering av et nedlagt psykiatrisk sykehus. Som politiet mente var i ferd med å ramle sammen og at vi kunne få steiner i hode. En koloss av steinbygning? Litt motvillig dro vi, men neste gang så skal jeg forsøke å få lov til å passerer adgangforbudt-skiltene som omringer huset
Klokken nærmet seg 16.00 og vi hadde lovet å montere kransekaka som jeg hadde tatt med fra Norge. Susanna Dewi de Voogd laget både ordinær kransekake og kransekakestenger som hun dyppet i både sjokolade og nøtter. Vi dekorerte og danderte både med norske og amerikanske flagg. Så var tiden inne for pynting av oss selv
Må innrømme at jeg var fryktelig usikker på kjolevalg og annet. Med tanke på at det var 160 gjester og alt jeg hadde fått med meg om bryllupsforberedelser her til lands, så var selvtilliten under null. Kvinnene som hadde vært i huset noen dager snakket ikke om annet enn kjoler, sko og selve festingen…de hadde virkelig forberedt seg. Jeg – jeg hadde kjøpt med en kjole på salg hos Design Forum.
Vi ankom festlokalet, Vallhalla, 1830 – sharp – og det var en bunch av folk der allerede. Sermonien startet kl. 1900. Vakkert, vakkert og enda mer vakkert. Den foregikk nede ved vannkanten, ved innsjøen, Lake Vallhalla. Vært var perfekt- sol og en svalende bris. Bruden var et vakkert syn for øye. Brudeparets foreldre, utenom brudens far kom inn først, så brudepikene og brudesvennene, deretter brudgommen og til sist bruden med sin far. Jøyemei! Full jubel fra 160 gjester pluss badegjester som var på stranden bortenfor. Det hele var over på 15 minutter og Brianne og Dave var så erklært som mann og kone og sommerfuglene ble sluppet ut av glassburet og noen landet perfekt på blomstene over hode på brudeparet. For et skue. Både festen og forhåpentligvis et ekteskap som vil vare i gode og onde dager, kunne begynne.
Gratulere Brianne og Dave – måtte all hell og lykke følge dere på veien !
Om noen timer sitter vi på flyet hjem til Norge og mandag så er jeg i min hverdag – ikke dum den heller