Livet er i bevegelse – godt er det når man kjenner alternativet – stoppet hos Charter Svein i dag

Dagen startet litt sånn i feriemodus – iallefall første timen. Skummet igjennom nattes aktivitet på Facebook og Twitter. Koslig å se alle meldinger som har sommermunterhet i seg. Litt stoff om rusfeltet, men ikke det vanlige trøkket som jeg er vant med. På oppfordring la jeg ut en link hvor Rusmiddeletaten ikke hadde tro på aksjoner som vi så på “Plata” tidligere i sommer. En tilbakemeldig. I grunn er jeg litt lei selv også. Synes mye av tiden blir brukt opp på å kritisere hva andre gjør og lite til gode forslag på hva man konkret kan gjøre. I mange sammenhenger føler jeg at man i diskusjonene glemmer at det er liv som skal leves vi snakker om.

Så kom arbeidsdagen min ramlende inn med alle ubesvarte mail fra de 5 virkedagen jeg hadde vært borte. Første tegn på at ting ikke stopper opp selv om jeg tar meg en “time out”. Det mange som hadde spørsmål fra alt om åpningstider i sommer til neste NADA-kurs. Regninger og annet som kostet penger var det også noe av. Men jeg har måttet benytte en god del tid på å svare for meg i forhold til debattinnlegge Per Føyn og jeg hadde i Aftenposten aften 23. juni. Svært hyggelig å høre at noen har satt pris på at vi sa noe om hvordan vi diskriminerer en hel gruppe pasienter fordi de går på en en medisin gitt av en lege. En kvinne fortalte at hun var stabelisert på Metadon, men ønsket å trappe seg av for å se hvordan dette gikk. Hun var svært redd. Problemene var at hun hadde vært utsatt for massive overgrep fra hun var liten og orket ikke å være i institusjoner hvor det var menn. For henne fantes det ingen tilbud for det ene rene kvinnetiltaket som fantes i hennes nærhet tok ikke i mot LAR-pasienter. Hun følte at medisinen hindret henne i å komme seg videre. Symbolsk stopper livet for henne og vi vet jo hva som skjer i et stillestående vann – alt liv dør.

Det var noe spesielt å se at noen tilla meg at jeg ikke ønsket medisinfrie tilbud. Jeg vet hva jeg mener og står for det; Rett hjelp etter behov og en institusjon bør ikke si at en pasient ikke er ønsket fordi de får en medisin, men institusjonen bør være tydelig på hvilke pasienter de har ressurser til å behandle. Det er Helse Sørøst som må gå i seg selv å slutte med å si at en ruspasient er en ruspasient og alle skal behandles likt. Sånn er det ikke – en ruspasient har sammensatte problemer og må vurderes individuelt. En rose vokser ikke opp i en ørken og en kaktus ikke i et rosebedd. Motarbeidelser gavner ikke livet, vi må gi rett næring.

Etter å ha lest igjennom alle mail og besvart etter beste evne, så var det telefoner som skulle taes. Den først gikk til Oslo fengsel og til gangutten på C1. Det var meningen han skulle få perm så han fikk besøkt oss på Retretten, men saken var ikke behandlet ennå. Fikk jeg grei samtale med føstebetjenten og han fikk en rask innføring med hvordan vi samarbeidet generelt med Kriminalomsorgens Friomsrogskontor og overgansboliger. Flott når vi kan samarbeide til det beste for den som trenger vår støtte og hjelp.

Han virket også intressert i det prosjektet med utvikling av selvhjelpsgruppe, vi starter opp med gutta til fredag. Spesielt denne ganggutten har vært opptatt av å få i stand en selvhjelpsgruppe for kriminelle som er utviklet av kriminelle for kriminelle. Ekstra spennede er det om vi får med jentene fra Ravnaberget kvinnefengsel til å komme med innspill. Det blir avgjort på torsdag når jeg skal møte dem igjen. Ingen ting er som hjelp til selvhjelp – de vet hva de trenger for å få livet opp og stå, og godt at de kan hjelpe hverandre med det.

Før jeg gjorde noe som helst denne morgnen var jeg ute med lille Winnie. Jeg har savnet de små,men livgivende turene våre langs Glomma. Bare det å se vannet som fosser nedover om våren eller som nå, flyter stille og rolig forbi, gir meg virkelig sjeleferd. I dag var det sol som ble truet av sorte skyer – er vakkert skue. Et godt symbol på hvordan er hverdag kan fortone seg. Livet og naturen i bevegelse

Må innrømme at jetleggen har surra det litt til for meg i dag. Møter, email-lesing og telefoener har gått litt hurrameirundt. Som sagt var Oslo fengsel første telefonstopp i dag, deretter ringte en kvinne fra Evje fengsel og rusmestingsenheten der. Hun ville så gjerne ha noe av materiale vi har til ANTA-kurset. Og jeg deler raust med meg. Deretter ringte Jens Henrik fra Gjørvik fengsel og har laget et flott evalueringsskjema som gutta der skal fylle ut etter akupunkturbehandling de får der. Vi kommer til å benytte oss av dette i Retretten vi oså. Godt med samarbeide sier nå jeg.

Så var det et møkkamøte med regnskapsføreren min- godt at han vet hva han driver med for jeg blokker bare helt ut. Vi fant ut at det var godt vi kunne utfylle hverandre for ellers ville det jo ha gått til dundas med alt. Denne tenkingen er kanskje litt fraværende i rusfeltet. Synes det er lite fokus på hvordan vi kan utfylle hverandre, det er som nevnt mye kritikk av hva andre gjør. Men så kom det en fantastisk flott telefon. Svein Østvik, bedre kjent som charter Svein, har drevet med noe sykling i forbindelse med Tour de France og den sykkelen skal nå auksjoneres bort. Og han vil gi pengene til Retretten og det arbeidet vi gjør. Jeg begynte å grine jeg, asså. Det at noen tenker på oss og som kommer sånn ut av det blå, blir veldig overveldende. Han og mora hadde sett tv-programmet om meg på ” Viggo på lørdag” og det hadde visst satt sine spor.

Ingenting skjer om ingentig gjøres, den saken er iallefall sikker og jeg vil jo si at jeg og de andre i Retretten er i bevegelse hele tiden og det ser ut som at vi får en uttelling for det nå. Mannen i mitt liv sier ofte til meg: Keep you busy and it will keep you out of trouble (vet ikke om jeg traff med engelsken- men det står altså at det er best å være opptatt for da holder jeg meg unna trøbbel)

Ønsker min gode venn og kollega, Egil, en riktig god natt og takk for besøket. Godt å snakke med noen som også vet å sette pris på at livet er i bevegelse fordi man vært like farlig nær alternativet som en selv.

God natt!!!