Foto: Eirik Sverdrup
Dette blir en veldig forenklet fremstilling av noe veldig komplekst. Årsaken til at jeg skriver dette er at jeg håper det kan bidra til at flere kan forstå litt mer av hvor viktig det er å gi rett behandling i forhold hva det enkelte menneske, som sliter med et avhengighetsproblem, har behov av. Mer rusmidler og destruktive miljøer er ingen behandling eller god løsning for noen uansett forhistorie og bakgrunn. Ei heller med tanke på forebygging, slik jeg ser det utfra mitt ståsted.
Nå vet ikke jeg helt hva som er hovedmålet til dem som kjemper for at vi skal få slike tilbud. Min erfaring er at folk som jobber innstendig for å kunne få gjennomført de nevnte tiltak har sine helt egne agendaer, og det er nødvendigvis ikke ene og alene for å hjelpe dem som lider pga alkoholisme eller narkomani. Samtidig så velger jeg og tro at fleste har gode hensikter, men mange av disse har ofte ikke nok faglig kunnskap om Avhengighetssyndromet (WHO ICD-10/DSM IV)* og hvordan man skal gi rett hjelp i forhold til sykdommens behov. De fleste jeg har vært borte i er mennesker med et stort varmt hjerte eller med en enda varmere hjerne. Berit Synnøve Nilsen skriver i sin masteroppgave, ”Hvordan påvirker rusreformen arbeidsoppgavene og yrkesrollen til ansatte uten formell kompetanse i tverrfaglig spesialisert behandling?”, at feltet ennå er påvirket av mangelfull kompetanse 8 år etter reform ble innført og tatt i bruk.
* WHO ICD-10 / DSM IV er diagnosemanualene som benyttes i vårt helsesystem
Det som preger diskusjonene i rusfeltet er at de ofte mer følelsestyrt enn faktastyrt synes jeg. De som mangler på arenaen er dem som sitter inne med kunnskap og formell kompetanse – fagfolk med god faglig kunnskap og innsikt i det de arbeider med. De med egenerfaring som alkohol -og rusmiddelmisbrukere, som i dag har fått et liv som gjør dem til en del av storsamfunnet er heller ikke på banen når slike tiltak skal diskuteres.
tv/klipp/621747/” title=”Rita hos ” Viggo på lørdag””>http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/621747/
Misbruk bare et symptom – det handler om å finne årsak
Siden vi i hovedsak er inne på narkotiske stoffer og tiltak som er primært knyttet til det, så undrer jeg meg over hvor all den innsiktsfulle forskningen om rusavhengighet blir av i behandlingsverden. Jeg leser en god del studier og annen faglitteratur som kan knyttes til årsaken for alkohol -og narkotikamisbruk. Siden jeg jobber i dette feltet føler jeg at jeg må jeg sette meg godt inn i dette kompliserte landskap som menneskesinnet trossalt er. I tillegg har jeg fremdeles mange ubesvarte spørsmål knyttet til mitt eget liv som rusmisbruker, men jeg er bare meg og kan ikke bli noe sannhetsvitne for alle de andre rusmiddelmibrukere.
Hovedgrunnen for at jeg leser det jeg gjør er at jeg skal kunne vidreformidle dette til Retrettens medarbeidere. Noe som er svært viktig for at de skal kunne forstå mer av våre brukere som vi er i kontakt med i løpet av året, og tipse dem om hva og hvor de kan få hjelp. I løpet av ett år får jeg henvendelser om hendelser som kan oppfattes som både mangelfull og useriøs behandling av syke alkohol -og rusmisbrukere. Igjennom alt Retretten får av info forstår jeg også at ikke alle er like opptatt av å finne ut årsaksammenhenger for å kunne sette inn god behandling og rette tiltak i forhold til å hjelpe folk ut av misbruket. Hva de er opptatt av skal ikke jeg spekulere så mye i, men jeg gjør meg jo noen tanker. Ikke minst om alle dem som får livet sitt ødelagt på grunn av dette.
Foto: Rita Nilsen, spindelvev etter regn
Ikke bare arv og miljø
” Vi må være vare vi som spiller på sjelestrengene til hverandre”, skriver forfatteren Tor Jonsson i sin novelle ”Eit illmenne”. Menneskesinnet er på mange måter sart og sterkt på samme tid og det derfor det er viktig å få både innsikt og kunnskap hvordan dette fungerer når man skal jobbe med personer med en avhengighets -og misbrukerproblematikk. Det er mange grunner til rusmiddelavhengighet og at misbruk av ulike stemnings – og tilstandsforandrendemidler oppstår. Noen ligger på det genetiske plan. Dvs. at man har en medfødt sårbarhet for å kunne utvikle avhengigheten. Vi vet at man kan ha hatt en god og trygg oppvekst, men kan allikevel havne i et voldsomt rusmisbruk – uansett hvor i livet man er. Det er ikke få ganger jeg har møtt på mennesker som forteller at de har hatt et normalt forhold til alkohol, men som lynet fra klar himmel har de utviklet alkoholisme på rekordtid. I noen ekstreme tilfeller til og med havner på heroinkjør i godt voksnen alder. Jeg har jobbet noen år i dette feltet nå og har snakket med flere hundre tunge misbrukere både i Norge og andre land. Noen jeg har støtt på har fortalt at de ikke kan sette fingeren på noe som tilsier at de skulle have der det har gjort. Men når jeg går tettere innpå dem så viser det seg at de har vært genetisk arvelig belastet og at det har vært noe som har aktivert genene. Psykiaterne Per Føyn og Shahram Shaygani skriver en del om dette i sin bok, ”Psykodynamisk behandling av ruslidelser”. For å forstå alt dette så må vi se litt mer på hjernens funksjon også.
Hjernen på godt og vondt
Prof. Johan Cullberg beskriver i sin bok, Dynamisk psykiatri, hvor komplisert og fintfølende hjernen er og hvordan dens ulike sentre styrer alle funksjonene i kropp og sinn – reaksjoner og atferd. Alle sentrene er helt avhengig av å kommunisere med hverandre slik at vi kan handle i trå med det som er best for liv og helse. Sånn enkelt fortalt. I det øyeblikket det blir en forstyrrelse i den fine samordningsfunksjonen mellom de ulike sentrene kan ting virkelig få negative konsekvenser. Vi har et senter som heter Amygdala og det er det sentret som bla. husker følelser. Om det får en opplevelse av noe virkelig godt, ja så vil den alltid huske det og vil ”arbeide hardt” for å få oss til å gjenta det som kan gi en slik følelse. Om det er rett eller galt er ikke spørsmålet. Hele forsvaret vårt er bygd opp slik at vi skal få slippe mest mulig ubehag og derfor vil det søke etter løsninger som hjelper oss med det.
Så tilbake til genene og de som ikke har en ”vond” barndom å skylde på. Noen av de jeg har snakket med har faktisk opplevd lykke kun engang i livet og det var første gangen de inntok og kjente virkningen av et rusmiddel. Av og til kunne det ha en sammenheng med en smertefull følelsesmessig nedtur, men ikke nødvendigvis bare det. En gutt jeg snakket med hadde ikke blitt tatt ut til det fotballaget han ønsket å være med i og han drakk seg stupfull. Der og da ble han hektet fordi han kjente den go’følelsen bare en med avhengighetsyndromet (WHO ICD-10) kan kjenne. Dette velbehaget har forskere også funnet ut at bare vi med avhengighetssyndromet opplever ved inntak av rusmidler. En annen brukte sovemedisiner etter at hennes første store kjærlighet gjorde det slutt med henne og hun ble blandingsmisbruker på kort tid. Det har vært flere av det sistnevnte, men jeg har også hørt om dem som kun har festet som alle andre ungdom gjør, men som av grunner de selv ikke forsto, ikke klarte å stoppe slik de andre vennene gjorde.
Barne -og ungdomsår
Prof. Jørg Mørland ved Folkehelseinstittutet skriver i sin artikkel, ”Moderne biologisk forståelsesmodeller for rusmiddelavhengighet”, at det er viktig at de som kan være genetisk disponert blir stimulert slik at de får gode mestringsopplevelser i barne – og ungdomsårene. På måten kan de også lettere velge bort rusmidlene for å kunne fortsette å holde på med sunne interesser, noe som lett kan komme i bakleksa når hjernen får smaken på rusenopplevelsen. Dr. Jon Johnsen ved Blakstad sykehus sier at vi som har vært rusmisbrukere må lære oss til å ta til takke med ”den nest bestefølelsen” resten av vårt liv, for det vi ønsker å føle kan kun skje ved inntak av rusmidler.
Utfra det jeg har funnet ut så langt, kan ikke jeg se at vi hjelper noen bort fra livet med rusmidler ved å legge til rette for rusing eller forebygge rusmisbruk med arenaer hvor man ruser seg eller endrer lover som gir økt tilgjengelighet for flere rusmidler.
Ikke behandlingsbare
Vi vet – de fleste som jobber seriøst med alkohol og rusmisbrukere, at mange av “våre” folk sliter med ubearbeidede traumer, sterke opplevelse både fra barndom og voksen alder. Vi vet også at det ikke er noen automatikk i at alkohol og narkotikamisbrukere får en utredning på traumeproblematikk og da med tanke på behandlingsforløpet de bør få i forhold til disse. Blir det kjent igjennom utredningen så er ikke bearbeiding av traumer en integrert del i den rusbehandlingen som vi har i Norge dag. De av oss som vet noe om dette vet også at mennesker med en slik tilleggsproblematikk ofte lever liv hvor de re-traumatiserers og har egentlig diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Blir ikke dette tatt hensyn til blir det heller ikke snakk om noen mulighet for bedring i forhold til rusmisbruk. Det opereres med at rundt 50 -60 % av alkohol -og rusmisbrukere som defineres som gjengangere i behandlingssystemet eller fengsler har PTSD. Og for meg er ikke dette utenkelig. Før vi stempler noen som ikke bahendlingsbare – og sender dem inn i den trua at de må ha en livslang medisinering, så bør vi undersøke mer om de bakenforliggende årsaker.
Traumer
Det er mye litteratur om akkurat dette med traumer og alkohol -og rusmiddelmisbrukere, men de som jeg personlig synes beskriver dette best er psyk. Lisa Najavits, Seeking safty og Dr. Judith Herman, Trauma and recovery. De forteller at misbrukere kan ha hatt PTSD-episoder lenge før de begynte med rusmidler og de beskriver utfyldene om hvordan symptomene som følger traumereaksjoner. Man trenger ikke være intelligent for å forstå at det kan bli vanskelig å holde seg edru eller nykter med slikt.
Jeg håper at det jeg nå har skrevet kan vise at dette med å klare å kutte ut rusmidler ikke så mye med dårlig vilje eller moral å gjøre. Det er som psyk. Arnhild Lauveng skriver i sin selvbiografi, ”I morgen var jeg alltid en Løve”, når hun beskriver sine Schizofren-anfall og hvor noen mente hun bare kunne ta seg sammen: Hadde jeg kunne tatt meg sammen så hadde jeg gjort det for lenge siden, skriver hun. Sånn er det for oss som har levd med ubearbeidede traumer også. Hadde vi hatt andre metoder å ty til enn ulike midler med ruspotensiale, så hadde vi benyttet oss av det. Jeg håper også at dette kan bidra til at dere som tror at dere er håpløse misbrukere som naldri kan få det livet dere drømmer om, kan revurdere dette. Vær litt spion i eget liv, se hvilke tilbud dere har fått og om det samsvarer med det dere har behov for. Det kan være at det som har blitt sett på som en rusfri behandling har innholdt halleluja, husvask og matlaging eller møkking av fjøs. Ikke noe galt i det, men det holder dessverre ikke alene for mennesker som sliter med ubearbeidede traumer.
Symptomer på avvik som ikke defineres i en diagnose
Judith Herman skriver i sin bok at mange misbrukere kan ha hatt så store problemer i barndommen at de kan ha symptomer som man ikke kan knytte til noen av diagnosene man i dag finner beskrevet i WHO ICD-10 eller DSM IV. Jeg knytter dette til det Tonje Dybsland Berge og Mona Kristin Park Hårklau skriver i studien: ”Hjerne uten beskyttelse? Nevrobiologiske konsekvenser av å vokse opp med vold og omsorgssvikt”.
Her kan vi lese mer om hvordan hjernen skal utvikle seg og hvilke konsekvenser det gir om den ikke får utvikle seg slik den skal. Slik jeg forstår det så ligger nok noe av svaret på det som Herman tar nettopp her. Fordi de ulike sentrene i hjernen skal utvikle seg helt i pararellt er det viktig at forholden for en slik utvikling ligger til rette. Der hvor et barnet lever under slike forhold at livet står i fare vil kun deler av hjernen utvikle seg og det igjen gir konsekvenser for andre ferdigheter og gi atferds – og reaksjonsavvik. Det kan jo være årsaken at de ikke er så kjent og heller ikke blitt forklart igjennom diagnoser man i dag kjenner til?
Med NAV-systemet som ”primærbehandler”
Uansett traumer eller hjernesenterstoppende utvikling så er dette ubalanser som kan rettes opp. Men det krever at vi får et hjelpeapparat som forstår seg på hva som skjer når menneske ikke får rett behandling i forhold til behov. Vi må få et system som i alle fall bidrar at de eksistensielle grunnbehovene blir tilfredslit på en god måte. Bolig, økonomisk trygghet, meningsfult innhold i dagen og sosialt nettverk som man kan ha tillit til over tid. Jan Aasen skriver i sin masteroppgave i psykisk helsearbeid, ” Langs gjengrodde stier, Applikasjoner av traumeteori og treaumeterapi i behandlingstilbudet til brukere med sammensatte rus –og psykiske lidelser”, at NAV ofte blir stående som det eneste behandlingstilbudet disse får. Og de er ikke akkurat kjent for å ha noen god terapeutisk effekt på syke mennesker.
Det sies at traumereaksjoner ikke en psykiatrisk lidelse, men snarer en sunn reaksjon på en ekstrem opplevlese. Det som blir vankelig er når disse ikke blir bearbeidet på en god måte. I en bearbeiding må man gi hjernen en ny kunnskap. Altså må bla. Amygdala programmeres på nytt. Den må få en ny info.om at det som engang var en fare ikke er det lenger. Slik jeg har erfart så er kognitiv atferdsterapi det beste for traumepasienter. Men det det finnes mest av i våre behandlingsinstitusjoner er konfrontasjonsmetoder, program som bygger på konsekvenspedagogikk og arbeidstrening under de merkeligste forhold på lukkede institusjoner. Metoder som frarådes på det sterkeste i behandling av rusavhengige med sammensatte lidelser.
Det er få av institusjonene og behandlingsoppleggene som jeg vet om som har fokus på at personen skal kunne klare seg etter institusjonsoppholdet. Jeg kjenner kun til Solliakollektivet som har fokus på at personen en dag skal klare seg i egen bolig, arbeid og etablere seg med venner som de velger fordi de har samme interesse som dem og ikke bare fordi dem er tidligere rusmisbrukere. Dessuten så har de fleste gjengangere i rusomsorgen stort sett NAV-systemet som behandler og er det noe som kan være retraumatiserende så å mææte være avhengig av NAV. Det er ikke et system som er menneskevennlig uansett årsak til at man havner der. Jeg har hørt foredrag om en som tidligere var rektor og som ble syk. Måten hun ble behandlet på gjorde at hun måtte flytte fra kommunen hun bodde i håp om at hun sulle få bedre hjelp, men endte opp som uføretrygdet. Det forteller jo litt hvordan en med svakere utgangpunkt enn denne rektoren kan havne.
Mye å ta hensyn til, men det første må alltid være først
Som sagt så kan altså folk som ikke har en vanskelig oppvekst også havne utpå. Som regel så klarer de seg veldig bra med kun litt støtte i begynnelsen. Men felles for de som har hatt en vanskelig oppvekst er at de har tilknytningsforstyrrelser . Det slår jo uheldig ut med tanke på at man må ha en tillitsperson å knytte seg til når man skal i gang med rehabiliteringen. Det sies at 40 % av gjenreisning ligger knyttet til å endre livssituasjonen, altså må så å si alt kjent skiftes ut og 30 % ligger til behandler/tillitspersonen, 15% på metoder og de siste 15% på egne forventinger og håp. Tillit utvikles over tid, uansett hvilken bakgrunn man har og da med tanke på alle de ulike personene en rusmisbruker må forholde seg til i et behandlings -og rehabeliteringsforløp så forstår vi også at dette kan bli en stor utfordring. Det neste som kan forstyrre oppbyggingen av tillitspersoner er at i helse og omsorgsektoren er det mye utskiftninger av personalet, så sier det seg selv hvor vanskelig det være å få i gang en god behandling.
Per Føyn og Shahram Shaygani skriver også i sin bok at uansett hva årsaken er så må personen være rusfri før en behandling kan starte. Behandlingen må være både strukturert og målrettet. Hvor lang tid det tar før man kan gå i gang med selve behandling er veldig individuelt. Judith Herman som jobber utfra Recoveryfilosofien snakker om 3 faser og at gjenreisningen er en livslang prosess. Denne prosessen sier ikke at menneske er ute av stand til å ta vare på seg selv i behandlingsforløpet, men snarer at den legger vekt på selvstendighet fra dag en. Så det å skape tiltak som opprettholder hjelpesløshet ser jeg ingen nytt i for menneske som er avhengig av alkohol eller narkotika.
Tilslutt
Og når vi tar med oss det lille jeg viser til her inn i det som i dag blir sett på som rusfri behandling som ikke førte frem så bør vi kanskje begynne å se hva alle disse behandlingene innholdt og om dette sto i forhold til behovet personen hadde. Det blir feil at hjelpeapparatet med alle sine kunnskapskilder skylder på at den rusavhengige kan skylde seg selv, og det blir helt galt at den rusavhengige skylder på at det er deres egen skyld fordi det er dem selv som velger. Hvordan kan man legge skylden på et menneske som har en rusmiddelkapret hjerne og som av den grunn er helt ute av stand til å ta vare på seg selv på en god måte? Hvordan ville den rusavhengige ha valgt om den fikk velge på øverste hylle? De fleste jeg hører om ønsker å leve et rusfritt liv
For den som mener at sprøyterom, varmestue, haroinutdeling og legalisering vil hjelpe – fortell meg hva det skal hjelpe for – og ikke minst hvem som hjelpes mest med slike tiltak. Ingen midler med ruspotensiale – uansett hva de måte hete – bidrar bedre helse, selvstendighet og frihet. Viktige elementer i et hvert menneskes liv. Det eneste slikt bidrar med er hva Eirik Sverdrup sier så beskrivende: Den dritten tar livet av de vakreste rosene.
Foto: Rita Nilsen, medarbeidere i stua til Retretten sammen med brukere
” Det handler ikke om å slutte å drikke eller ruse seg, men å få en mulighet til å slippe…”, sier nå jeg og de andre i Retretten
Alle kan bli rusfri
Det er akkurat det Ole og vi må bringe slike melding til torgs og ikke fortsette med handlinger som forteller det motsatte. Tusen takk og godt nytt år!
Dette er veldig godt sagt og skrevet, Rita!
“For den som mener at sprøyterom, varmestue, heroinutdeling og legalisering vil hjelpe – fortell meg hva det skal hjelpe for – og ikke minst hvem som hjelpes mest med slike tiltak. Ingen rusmidler – uansett hva de måte hete – bidrar bedre helse, selvstendighet og frihet. Viktige elementer i et hvert menneskes liv. Det eneste slikt bidrar med er hva Eirik Sverdrup sier så beskrivende: Den dritten tar livet av de vakreste rosene”.
Vi må ha mer fokus på at “Det handler ikke om å slutte å drikke eller ruse seg, men å få en mulighet til å slippe”! Den muligheten bør vi virkelig unne andre – og dette må vi fortsette å stå opp for og stå på for – også i 2012!
Vi vet jo at det går an å bli rusfri Rose bare forholdene legges til rette. Sammen kan vi jobbe for å endre fokus i rusomsorgen- vi må bringe HÅP inn i fletet og ikke fortsette med handliner som viser det motsatte. Ha en godt nytt år Rose! – vi sees ett eller annet sted i 2012 også
Forskning viser helt klart at substitusjonsbehandling er best for opiat avhengige,det hindrer overdoser mye bedre enn medisinfri behandling,mange tar overdose rett etter medisinfri behandling.Når det gjelder heroin så er det bare å se på forskning på steder som har åpnet for det og de positive resultatene de gir,mer trenger man vel ikke å si.
Flott og lærerikt Rita og vi har jo nettopp nå gående en diskusjon i Kragerø hvor ordfører i snillismens og populismens navn satt opp en rusebu – hvor mennesker kan sitte å ruse seg i ro og mak- uten tilsyn: legger under en artikkel som kommer i endel aviser i morgen og mandag.
Veien til helvete….
…er som kjent brolagt med gode intensjoner. I Kragerø starter turen til helvete nå med en tur innom den fra politisk høyeste hold velsignede rusbua i Kirkebukta.
Det er en selvfølge at ruspolitikken skal være human og at rusmisbrukere burde få hjelp når de er motivert for det. Ordfører Heglands initiativ med å sette opp en rusbu i kirkebukta er ikke et godt eksempel på human ruspolitikk og heller ikke en hjelp til å bli rusfri. Tvert imot. Argumentet for å sette opp rusbua er å hindre den lidelsen rusmisbrukere påføres når de oppholder seg ute i kulda som en følge av sitt rusmisbruk. Det er vanskelig å argumentere mot tiltak som letter hverdagen for de svakest stilte blant oss. Spørsmålet som er av største viktighet er imidlertid hva dette tiltaket fører til på lengre sikt; med andre ord hva konsekvensene blir av at kommunen ved ordfører Preben Hegland på denne måten godtar at deler av befolkningen er i en fortvilet situasjon. Min påstand er at rusbua på lengre sikt vil øke rusrelaterte tragedier og lidelser i byen vår, sementere vonde skjebner og direkte bidra til nyrekruttering.
Hvordan kan jeg si det?
Ordfører Hegland legger med rusbua til rette for å lette omsetningen av rusmidler ved at det kan skje innen fire vegger og ikke åpenlyst som før. Det vil gjøre det mer attraktivt for mennesker som ikke har kommet så langt inn i misbruket at de er vandt til å fryse, eller sogar bli sett i et rusbelastet og kriminelt miljø. Et annet viktig aspekt ved dette er politiets kontroll over miljøet. Hittil har de kunnet kjøre forbi og danne seg et bilde av hva som foregår. Nå vil de ikke ha dette innsynet og kontrollen, og mindre mulighet til å plukke ut unge mennesker og sende dem hjem. Jeg vet, som en som har vært i det samme miljøet selv, at det er et kynisk miljø. Nykommere blir ikke jaget. Jeg dømmer ingen misbruker, jeg var en selv og var en del av samme miljøet og har lang misbrukserfaring. Fra min tid kjenner jeg mange av de gjenlevende som ennå er der og ser med gru at stadig flere og yngre kommer til. Jeg hjelper mer enn gjerne de som vil ut av det, og unner ikke min verste fiende å bli rusmisbruker/alkoholiker, men en rusmisbruker er syk og kynisme, manipulering benektelse etc. er en del av den karakterendringen som kjennetegner sykdommen. Det er derfor av største viktighet å føre en ruspolitikk som hindrer nyrekruttering, men som også bidrar til at mennesker med et allerede etablert rusproblem oppsøker hjelp.
Ordfører Heglands, så langt jeg vet soloutspill, hvor han selv sier han har stått på og ”brukt alle de fullmakter han har og ikke har” kan kun tjene til å fremme rusutviklingen og rekrutteringen og han har tydeligvis ikke forstått hvordan palmelunden blir brukt av rusmisbrukere. Det mest elementære i all hjelp til rusmisbrukere, en regel som alle som jobber med rusforebygging og behandling enes om, er nemlig; Vær aldri en muliggjører.
Her har ordfører Hegland opptrådt og handlet nettopp som en muliggjører. Jeg skal tydeliggjøre dette. I åresvis har en del av rusmiljøet vært samlet på et par plasser i byen, blant annet Palmelunden. Der oppholdt man seg gjerne fra formiddag til ettermiddagen for å ruse seg og å omsette rusmidler, lovlige som ulovlige. De som ikke hadde noe kom for å kjøpe og de som hadde noe for å selge ,før folk trakk seg hjem eller samlet seg hos enkelte. De senere årene har rekrutteringen av ungdom og yngre mennesker vært faretruende stor.
Å tro at det er til hjelp for de som eventuelt er bostedløse er heller ikke noe argument. Kragerø er et lite miljø og de som ikke har bolig ordner ofte overnatting hos kjente. Bostedsproblemet som enkelte har løses da slett ikke med noen rusbu. Er det meningen at mennesker skal sove der? Der burde kanskje ordfører ta grep på andre måter.
Det er heller ikke slik at de som sliter med rusproblemer behøver å sitte ute dersom det ikke er for å ruse seg eller omsette rusmidler. Blant annet har Kirkens Bymisjon åpne lokaler med mat og kaffe hver dag i omtrent samme tidsrom som aktiviteten pågår i Palmelunden- nå Rusbua.
Hva Ordfører Hegland har tenkt på med sitt hodeløse tiltak vites ikke-,men det framstår meningsløst og kunnskapsløst, noen ville til og med si populistisk, og kommer garantert til å øke rusproblematikken med helt unge mennesker betydelig og bidra til å sementere en vond livssituasjon for andre. Om man tror det er til hjelp i noen positiv retning viser man en farlig uvitende holdning til hva rusmisbruk er. Skal man hjelpe så nytter det ikke å legge forholdene bedre til rette for det aktive miljøet. Skal man klare å slutte må man nå sin personlige bunn. Det vil si at omkostningene ved å ruse seg må være større enn fordelene med å fortsette. Først når man er i bunn kan man klare å bryte det negative mønsteret og arbeide for et rusfritt og verdig liv.
Er jeg alene om å mene dette? Nei, jeg har daglig kontakt med en mengde mennesker som har hard rusbakgrunn, men har kommet ut av det. Alle disse mener som jeg at det er et utslag av farlig snillisme og hva vi på godt norsk kaller “medavhengighet” og ”muliggjøring”.
Jeg har etter en artikkel jeg la ut på Facebook sammen med link til avisartikkelen om saken også fått mange henvendelse fra ulike mennesker som jobber i ulike institusjoner som Evangeliesenteret, Kirkens Bymisjon ulike ideelle stiftelser som for eksempel ideell stiftelse Retretten, kommersielle rusinstitusjoner og selvhjelpsgrupper og jeg vet at alle som arbeider innen rusfeltet i Kragerø er hoderystende og uforstående til dette tiltaket. Ordfører Heglands initiativ er dessuten i fullstendig på kollisjonskurs med den faglige tilnærmingen til rusforebyggende arbeid som kommunen står for. Har han ikke hatt tanke om å rådføre seg med kompetente mennesker og grupper før han igangsatte dette? Dette minner stygt om selvtekt og representerer et demokratisk problem.
Jeg vet at misforstått snillisme ofte preger saker som gjelder rusomsorg og behandlinghjelp noe som fører til en forverret situasjon. Når man sitter i en maktposisjon som ordfører kan konsekvensene bli ille. Burde han ikke i det minste ha rådført seg med de fagteamene kommunen har til rådighet? Det har han neppe gjort i dette tilfellet, men tent på en idé. Det er et syltynt grunnlag for et slikt drastisk tiltak.
Heldigvis innrømmer ordfører Hegland at han har “Brukt alle fullmakter jeg har og ikke har”. Noen må sette en stopper umiddelbart for dette tankeløse og rusfaglig sett hårreisende tiltaket. Jeg vil i hvert fall gjøre mitt for det – noen annet har jeg ikke samvittighet til.
Alf Gunnar Rugtveit
Vi er helt på bølgelengde vi to Alf Gunnar. Som du også sier så har nok de som bidrar gode intensjoner, men de mangler kunnskap og handler utfra sitt ståsted. Det at de mangler kunnskap forteller meg at vi som kan gi den er tause i debatten og det burde vi slutte med. Vi bør være like aktive som de som jobber aktivt for løsninger vi vet ikke fører frem. Takk for veldig godt innspill Alf Gunnar og jeg fikk høre innspillet ditt på NRK Telemark også – flott. Det er mange av våre likemenn som skulle fulgt i dine fotspor.
De som jobber aktivt for løsninger vi vet ikke fører frem?
hva er det slags dobbeltmoralsk og elitisk tankevrøvl?
Det bygges flotte barer og puber for de som er avhengige av øl å dram,så de skal slippe å stå ute å drikke,skal ikke de som er avhengige av andre stoff kunne ha en liten rusbu i fred å ro?.
Kom deg tilbake i tenkeboksen Rita.
Nå kjenner ikke jeg noen som er tungt ute på alkohol som får muligheten til å være på dine nevnte steder av allefall 2 grunnr: 1. De har ikke penger til å sitte på de stedene du nevner, 2. de ønskes ikke velkommen inn. I og med at jeg selv har vært tungt ute i misbruk så vet jeg hvor jævlig det er å ha et ønske om å slippe det livet og bli møtt med ren oppevaring som ble kalt behandlig.
Vi kan ikke fortsette å leke med menneskers liv- føre dem bak lyset ved å la dem som ønsker hjelp ut av misbruket bli avspist med at rusfribehandling ikke fører frem og gi dem rusbu eller mer tilgang til det som gjør dem syke.
Tro meg jeg har tenkt og min store sorg var at jeg fikk hele min barne og ungdomstid og år i voksen alder ødelagt pga. mitt eget og mine omsorgspersoners rusmisbruk. Den dagen jeg fikk rett hjelp så kom jeg med også ut av rusmibruket og det livet det fører med seg.
Jeg tror på menneske og jeg tror at mange flere kan få det livet de ønsker seg og derfor vil jeg kjempe for at de alkohol -og narkotikamisbrukere som søker hjelp ut av sitt misbruk skal få en rettferdig sjanse til å klare det. Hva du ønsker for dine medmennesker vet jeg ikke, men jeg håper det er noe annet enn et varmt sted hvor de kan kjøre seg enda lengre ned i dritten.
Theodorine- Vurder hvem som burde i tenkeboksen. Her er det ikke sankk om at et par gamle slitne fyllikker skal sitt i fredog ro med en pils eller dra.
Mekanismen i et slikt rusmiljø er nok mer komplisert. og grunnen til at de samles der er først og fremst kjøp og salg. Nye kunder er alltid velkomne – De nye kundene er ofte ungdom som har kommet skjevt ut – og der får de virkelig fart på den gale utviklingen. At en Ordfører – i strid med eget og andre fagmiljø og rehabiliterte misbrukere gjør det er skandaløst og skaper ofre.
Hvordan du kan kalle det dobbeltmoralsk og elitisk tankevrøvl fatter ikke jeg. Men det jeg fatter er at ved å være muligjørere for lettere tilgang og bruk virker tilsynelatende “snilt” – men det koster liv.
Theodorine, staten betaler så vidt jeg vet ikke for flotte puber og barer, det er det du og jeg som gjør som frivillige brukere av disse. Vi bidrar til at en og annen foretningstamp eller en annen som får oppfylt sin drøm om å drive sin egen buisness, får smør på brødskiva og nok til øl og dram på bordet i venneselskapet der hjemme. Så sett igang, start egen buisness med rusbu, jeg skal ikke følge mine barn osv dit for en hyggekveld, har helt andre planer…..
Det er lett å sitte der på si eiga goe ræv i sitt eget gode liv og komme med kritikk av andres måter å gjøre ting på.Denne artikkelen er bare nok et eksempel på denne oppblåste nordmanns besserwisser tendenser,som vi vet ikke fører frem,og som rakker ned på andre mennesker.
Æsj,heia norge?
Du får akkurat det samme svaret som på ditt forrige innspill: Nå kjenner ikke jeg noen som er tungt ute på alkohol som får muligheten til å være på dine nevnte steder av allefall 2 grunnr: 1. De har ikke penger til å sitte på de stedene du nevner, 2. de ønskes ikke velkommen inn. I og med at jeg selv har vært tungt ute i misbruk så vet jeg hvor jævlig det er å ha et ønske om å slippe det livet og bli møtt med ren oppevaring som ble kalt behandlig.
Vi kan ikke fortsette å leke med menneskers liv- føre dem bak lyset ved å la dem som ønsker hjelp ut av misbruket bli avspist med at rusfribehandling ikke fører frem og gi dem rusbu eller mer tilgang til det som gjør dem syke.
Tro meg jeg har tenkt og min store sorg var at jeg fikk hele min barne og ungdomstid og år i voksen alder ødelagt pga. mitt eget og mine omsorgspersoners rusmisbruk. Den dagen jeg fikk rett hjelp så kom jeg med også ut av rusmibruket og det livet det fører med seg.
Jeg tror på menneske og jeg tror at mange flere kan få det livet de ønsker seg og derfor vil jeg kjempe for at de alkohol -og narkotikamisbrukere som søker hjelp ut av sitt misbruk skal få en rettferdig sjanse til å klare det. Hva du ønsker for dine medmennesker vet jeg ikke, men jeg håper det er noe annet enn et varmt sted hvor de kan kjøre seg enda lengre ned i dritten.
Flotte svar Rita og mye mer fyldige vektige enn jeg presterte – men vi mener det samme 🙂
Theodorine- Vurder hvem som burde i tenkeboksen. Her er det ikke sankk om at et par gamle slitne fyllikker skal sitt i fredog ro med en pils eller dra.
Mekanismen i et slikt rusmiljø er nok mer komplisert. og grunnen til at de samles der er først og fremst kjøp og salg. Nye kunder er alltid velkomne – De nye kundene er ofte ungdom som har kommet skjevt ut – og der får de virkelig fart på den gale utviklingen. At en Ordfører – i strid med eget og andre fagmiljø og rehabiliterte misbrukere gjør det er skandaløst og skaper ofre.
Hvordan du kan kalle det dobbeltmoralsk og elitisk tankevrøvl fatter ikke jeg. Men det jeg fatter er at ved å være muligjørere for lettere tilgang og bruk virker tilsynelatende “snilt” – men det koster liv.
Til dere som tror at en avkriminalisering/legalisering vil føre til en ruinering av det norske samfunn,
kommer dere til å begynne å bruke det hvis så skjer??
Tror dere at det vil bli solg via pølseboder, dagligvare eller postordre??
Vil det at brukeren kan få fatt i en vare som er kvalitetssjekket og styrkekontrollert og ikke inneholder rottegift eller beinmel med Antrax (miltbrann) føre til at flere dør??
Tror dere at det svarte markede/narkomafiaen vil blomstre opp og tjene enda mer??
Tror dere at brukeren må begå ennda flere krimminelle handlinger for å finansiere narkotikabruken sin istedenfor å utdanne seg eller jobbe??
Tror dere at det å straffe ett ellers lovlydig menneske kun for at de selv vil bestemme hva slags rusmiddel de putter i sin EGEN kropp er helt greit??
Tror dere at alkohol er ett rusmiddel?? For det er det ikke!!!
Og synes dere at det å forfølge uskyldige mennesker basert på en middelaldersk moral i stedenfor objektiv forskning og reelle positive resultater både i Sveits og Portugal er helt greit i ett liksom “opplyst” samfunn??
Kan også nevne at nyrekrutreringen til Heroinmiljøet i Sveits sank med over 85% på de første 2 årene etter at de begynte å dele ut kjemisk rein heroin (uten giftige tilsettninger) og sluttet å plage/forfølge syke narkomane. Det hører også med til historien at mangen greier å trappe seg selv ned og slutte helt med rusmidler og heroin når de får tilgang til rein vare så ofte de vil uten å måtte ty til kriminalitet og prostitusjon og endelig kan fokusere på sin egen helse og følelsesliv.
Metadon virker/aktiverer inn på 5 til 7 forskjellige reseptorer i hjernen (Kommer ann på hvilket merke metadon du bruker) noe som fører til at metadonbrukeren vil bli nødt til å avvenne opptil 7 forskjellige avhengiheter den dagen metadonen har ødelagt så mye av kroppen din pga alle bivirkningene metadonen har at du blir nødt til å slutte å gå på den før den tar livet av deg.
Da er heroin som kun virker inn på 1 reseptor ett mye sunnere alternativ og den er ikke skadelig for kroppen, videre så kan du velge å røyke, sniffe eller spise det isteden for å bruke sprøyter siden du kan få gratis den dosen du måtte trenge til den valgte bukermåten og slippe å ta det i sprøyteform for å få mest mulig vallutta for pengene.
Og siden de er nødt til å ta det på stedet så vil ALLE!!! som er så redusert at de overdoser bli reddet og ikke en eneste familie er nødt til å miste sin elskede sønn/datter, far eller mor igjen!!!
Ett rusfritt samfunn er jo en fin drøm men det er heller ikke målet med heroinutdeling, målet er skaderedusering og livreddende hjelp til ett menneske i en meget vanskelig og kriminalisert livs situasjon slik at de kan begynne å fokusere sine krefter på sin egen helse og sin potensielle rusfrie fremtid istedenfor å jage etter penger og leke katt og mus med den Norske politistat…
De har også begynt å dele ut heroin i Danmark med gode resultater.
Nå i 2012 så legaliserer sveits også cannabisplanten og hver mann kan dyrke opp til 4 planter uten at han risikerer straff, videre så vil også den baskiske provins i Spania legalisere cannabis nå i 2012, I USA så er det lovlig å bruke cannabis i 15 stater hvis du får det på resept av legen din,
Så verden går heldigvis fremover
Du stiller mange spørsmål som ligger litt på utsiden av det jeg snakker om, men jeg tror du kan stille noen av spørsmålene dine til de som er avhengig av et lovlig rusmiddel – dem er det trossalt flest av i verden. De kjøper fremdeles det meste av sitt rusmiddel på det svarte markedet og konsekvensene er forferdelig.
Det er er nå flere virkemidler enn Heroinassitert behandling og legalisering som holder rusmisbrukere borte fra gatene i Sveits. Hadde vi hatt et politit som jobbet på samme måte som der, ja da tror jeg vi også hadde fått mindre rekrutering.
Du nevnet Portugal som et forbilde for avkriminaliserg og jeg forstår deg rett. Nå straffes de som ikke klarer seg i de alternative straffegjennomføringene for narkotikarelatert kriminalitet.
Jeg tror ikke det er feil å ha høye ambisjoner når det gjelder å få et rusfritt samfunn- jeg tror det er farlig å kapitulere og åpne dørene for flere enn de vi alt har. Om vi skal åpene opp for dem så synes jeg vi bør bygge opp et behandlingtilbud til både pårørende ( små barn er også pårørende) og til dem som vil ut av misbruket først.
Det fins EN avhengighet, og det er AVHENGIGHET! 😀
Er så enig, de tause stemmene og kunnskapen må komme frem, det er så mange her ute, våg å si noe visket en stemme, jeg har begynt. Husker så godt en kveld jeg satt der og ventet, jeg skrev: Kong heroin er en lykkelig mann, han har mange små folk i byen, de løper hans ærend med verktøy i hånd, og ingen ting er for mye for bryet, selv ikke døden, for kongen.
Veldig godt beskrevet. Takk for dette.
Du skriver i slutten av artikkelen din:
( For den som mener at sprøyterom, varmestue, haroinutdeling og legalisering vil hjelpe – fortell meg hva det skal hjelpe for – og ikke minst hvem som hjelpes mest med like tiltak. Ingen rusmidler – uansett hva de måte hete – bidrar bedre helse, selvstendighet og frihet. Viktige elementer i et hvert menneskes liv. Det eneste slikt bidrar med er hva Eirik Sverdrup sier så beskrivende: Den dritten tar livet av de vakreste rosene.)
Og det har jeg forklart deg i min første post!! At du ikke er i stand til å forstå det er jo ditt problem,
Og hvordan mener du politiet i Sveits jobber rundt de heroinavhengige som ikke det Norske facistpolitiet gjør??? En forklaring takk!! selv om jeg sterkt tviler på at du kan legitimere det sveitsiske politiet sin arbeidsmetode uten å måtte trekke inn de positive resultatene av den GRATISE!!!! heroinutdelingen..
Og når det kommer til Portugal så greier du igjen å server noen halvfordøyde halvsannheter, der kan du nå ha på din person opptil 20 brukerdoser av hva stoff det skulle være uten å risikere straff, bøter eller fengsel, du får ett tilbud om behandling men det er som sagt frivillig, det du snakker om er de som selger hundrevis av doser/gram av stoff, selve storpusherene og de havner jo selvfølgelig i fengsel.
Jeg har flere venner enn jeg har fingrer og tær som i dag ligger og råtner i en iskald grav pga rus og narkotika og de ble alle forfulgt av den Norske faciststat, pga den Norske ikke eksisterende narkotikapolitikken så var de nødt til å begå kriminalitet og selge underlivet/rompa si for å kunne finansiere avhengiheten sin, og de døde alene under en trapp, i en bakgård eller i en trekkfull leilighet i et forsøk på å gjemme seg for det Norske facistpolitiet, for hvis de fikk kloa i deg så ventet det en nedverdingende behandling som mangler sidestykke i den Norske historien og i tillegg så er de veldig flinke til å få disse stakkarane kastet ut av leiligheten sin hvor enn de måtte bo!! Det skal bare en hus ransakelse til hvor de demonterer/knuser hele leiligheten din så bor de plutselig på gata igjen med alt det som det fører med seg av sjukdom nød og overgrep.
Hvor mangen av disse ville ikke hvert i live i dag og muligens rusfrie hvis de kunne fått ett reint kvalitetsprodukt gratis uten å måtte selge sin egen sjel til den Norske faciststaten???
Du snakker om at du selv har vært en rusmisbruker men du mangler tydeligvis den erfaringen jeg sitter med.
Jeg ser for meg deg som en rødvins drikkende kjøkkenskap allkis som gikk til 4 forskjellige leger hver mnd og hentet ut hundrevis av “lovlige” piller for å finansiere din egen ulykke, og det er jo ett misserabeldt nok liv det!! Men det er fremdeles ett stort hav mellom deg og en som må gå på ulovlige stoffer og som i tillegg må kjøpe pillene sine av slike som deg for at de selv er svartelistet hos alle legene..
Mitt poeng er at det er like mangen veier til ett rusfritt liv som det er rusmissbrukere og det som ikke hjelper for en kan like så godt hjelpe for en annen,,, Skal du bestemme hvilken vei ett annet menneske skal gå??? Føler du deg ikke bittelitt hyklerisk???
I 2011 så la de ned over 12 eller var det 18 behandlingssenter for rusmissbrukere i Norge og fremdeles så flyter du rundt i drømmeland og hallusinere over hvor flott det kommer til å bli bare alle får hjelp??
Vel det hjelper fint lite de som er forfulgt av den Norske faciststat i dag!!! For de står mest sannsynlig akkurat nå og prostiuerer seg for at du skal få lov til å leve i din drømmeverden!!
Gratulere jeg håper du føler godt om deg selv!!!
Mvh en som er piss lei alt som lukter og smaker av overformynderi!!!
Dette ønsker jeg ikke å svare på – det du skriver taler for seg selv.
Jens Åge, du skriver blant en masse annet tull: ” Jeg ser for meg deg som en rødvins drikkende kjøkkenskap allkis som gikk til 4 forskjellige leger hver mnd og hentet ut hundrevis av “lovlige” piller for å finansiere din egen ulykke”.
Ja som Rita sier, det du skriver taler for seg selv , du har jo tydeligvis en frodig fantasi som du ikke engang har anstendighet til å avstå fra å sette på trykk.
Din “argumenter” har jeg hørt til det kjedsommelige og er ikke holdbare i den virkelige verden – det er det vi må forholde oss til. Det er en kjent sak at muliggjøring er det værste man kan gjøre dersom noen ønsker å bli rusfri (og omtrent 100% av rusmiddelavhengige ønsker det., Sprøyterom, legalisering og utdeling av heroin er jo i høyeste gradmuliggjøring.
Du kaller det facistspoliti etc og nei til overformyderi. det sier sitt om ditt syn. Synes du burde gå ganske grundig, lenge og vel i tenkeboksen Jens Åge- og tenk bl.a på hvor mye ulovlig alkohol som omsettes – tiltross for at dette er lovlig salgsvare i Norge- tror du det ville bli annerledes med Cannabis og heroin f.eks.?
Og se bar på de som idag går på subutex etc- de fleste har et stort sidemisbruk av ulovlig innkjøpte saker
Så mye kunnskapsløst å lese her. Typisk artikkel fra noen som ikke har satt sett inn i narkotikakrigen, hva den har ført til og hvorfor en legalisering vil hjelpe.
Neida, her får vi folk med på lasse ved å komme med synsing og snakk om avhengighet og skade, istede for å ta tak i problemet, nemlig tilgjengligheten og de kriminelle som selger!!!
Sveits har legalisert dyrking av cannabis 1 januar i år. Dem har også stats heroin og innført avkriminalisering. Virker som kunnskapene ders leder til legalisering som våre verdens ledere anbefaler 🙂 Norge som dreper og ødlegger mest mennesker med denne inhumane politikken burde komme seg ut av den redde hulen å faktisk tørre å ta tak i problemet, i stede for å gjøre det verre. Tror dere noen gang at dere kan trylle bort alle rusmidler i dette samfunnet? TA DET FRA ROTA, de kriminelle som selger! Ta fra dem deres marked og dere vil se tilgjengligheten blir begrenset.
Dama som skrev støtter et system som ALDRI har fungert, og slik det ser ut i dag, vil den aldri fungere. Narkotikapolitkkken er blitt 2000 ganger verre på bare 20 år. Da burde det vært en vekker for å gjøre noe!!
Ikke Norge, men stoffet som dreper! Stor forskjell!
Ja, her var det mye kunnskapsløshet – fra Joni Marie Johnsen, Jens Åge og Theodorine! Det er umulig å vite hvor man skal begynne for å imøtekomme så mye arrogant snikk snakk. Sier som Rita: Det dere skriver taler for seg selv! For intelligente mennesker å lese…
Rose, jeg sier meg helt enig i din kommentar – og velkjente argumenter fra mennesker som med nebb og klør fighter for lettere tilgang og legaliserng. Dere motiver skal ikke jeg spekulere i. Håper dog det KUN er kunnskapsløshet.
Takk for at du deler din innsikt Rita. Lærer mye av deg 🙂
Tusen takk og det er godt å høre at noen får noe ut av det jeg deler
Jeg bare lurer på hva som er den forventede effekten av ha med et bilde av en blodig sprøyte artikkelen ? Det er så typisk at hver gang det skal handle om rus i media så gjelder det om å finne et sprøytebilde så snart som mulig. Eneste effekten det hadde på meg var at jeg ikke leste artikkelen som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å lese.
Jeg er i utgangspunktet helt ening med deg, men nå hadde dette den tittelen den har og derfor så passer dette blide godt. Det som står i tittlen vil kun lede til en bloding nål. Men om vi snakker generelt om rusmiddelmisbruk så er jeg helt enig. De fleste alkohol og rusmiddelavhengige er ikke i befatning av nåler. Trist at du lar et bilde ødelegge om du er intressert i temaet, men sånn ble det. Du vil finne all denne info’n som ligger her andre steder også
Full legalisering er den eneste veien å gå, i land hvor forsøks ordninger har blitt utprøvd har det vist seg posetive resultater iform av mindre vold og vinningskriminalitet.(Og utvilsomt snillere på de avhengige sine sinn)
Legalisering ville oppnådd å: Fjerne inntektsgrunnlaget til diverse organiserte kriminelle, kvalitetskontroll(mindre overdoser, forurensing for profitt og avhengighet).
Mer ressurser til politimakten så de faktisk kan fokusere på kriminalitet og ikke selv-skading.
Forhåpentlig med tid ikke stigmatiseres fordi man vill ta en joint isteden for ett glass vin.
Ikke være redd for å havne i klammeri med loven pga overnevnte.
Og forhåpentligvis hadde det blitt mye mere åpenhet og saklig informasjon rundt alle rusmidler, ikke svada om “dødelige” “hasjplanter” og leger som ikke skiller forskjell på hasj og heroin(fordi alt er jo ulovelige gifstoffer right?)
Og om du røyker en joint i uka eller setter 15 sprøytestikk om dagen er du i samfunnets øyene like på kjøret og skal behandles deretter. (dette fører til at de som ikke er på kjøret lett kan havne der, for alle andre er du jo allerde det?Mens de som virkelig er på kjøret føler de ikke blir tatt seriøst…)
Individuell oppfølging dypt oppi ræææva.
Rita, du setter så gode ord på problemet! Flott. 🙂