I disse engletider…

Jeg ser henne for meg. En vakker ung kvinne. Hun var over 170 cm høy og slank. Veldig slank. Hun var urolig. Hun så seg rundt i det lille rommet jeg hadde. Jeg så ikke øynene fra der jeg satt, men jeg fornemmet at de flakket hit og dit. Jeg fikk en mistanke om at hun egentlig ikke ville snakke med meg, At hun bare ville videre. Da hun satte seg på stolen foran meg og la det ene benet over det andre så jeg hvor tynn hun var. Låret var ikke tykkere enn leggen min. Øynene var som sunket inn i hode og brunkremen klarte ikke å skjule de mørke ringene under dem. Det så ut som om kinnbena stakk ut i ansiktet hennes. Men allikevel var hun vakker.

Faren hadde tatt kontakt med meg. Han ville at jeg skulle hjelpe datteren. De hadde forsøkt alt, men ingenting så til å nyttet. Moren hadde fått en mistanke om at hun kanskje brukte narkotika. De var usikre, men hun ble bare tynnere og tynnere, merkeligere og merkligere og var ikke til å kjenne igjen, fortalte han meg. Han var villig til å betale hva som helst bare datteren fikk hjelp. Han var villig til å betale, men han hadde ingen mulighet til å komme ned sammen med henne til første samtale.Moren var i utlandet annen familie var det heller ikke som kunne komme med henne.

Hun hadde på seg en joggesko, mørkbrun velurbuske og velurhettejakke. Hetten var foret med et silkeaktig stoff. Under hadde hun en hvit t-shirt med rund hals. Det var en jaget, ensom sjel som satt der hos meg. En ung kvinne som ikke hadde noen rusproblem, men slet med anorexi. Hun opplevde ikke selv at hun hadde noen problem. Alt var greit. Da hun så jeg hadde en vekt ville hun veie seg. Hun tok av seg sko og jakke. Jeg hadde lagt merke til hårveksten i ansiktet hennes. Det var som et tett dunlag. På armene kunne jeg se at hun også hadde veldig mye hår. Hva hun veide fikk jeg aldri vite. Det var lett å forstå at hun ikke ville ha noen samtale så jeg tilbød akupunktur. Noe hun sa ja til. Hun så nok med at det var en fin måte å slippe unna samtalen på.

Hun følte nok ro og kom noen ganger å fikk akupunktur. Jeg oppmuntret henne til å oppsøke en samtalepartner innenfor det offentlige, men det ville hun ikke. Hun hadde ingen problem. En dag kom hun gledestålende og fortalte at hun skulle puste seg tilbake til tidligere liv så hun kunne rydde i karma. Kvinnen hun hadde funnet frem til hadde gitt henne noen øvelser, østerlandske riter, som hun skulle ta om morgenen før frokost. I tillegg hadde hun fått en diett; hun skulle spise noen sprir som skulle spire i det vestre hjørne på kjøkkenet i 48 timer. Og disse spirene var å finne i en butikk på Grünerløkka. Som den anotekrikeren hun var så tok hun ingen buss eller trikk, hun gikk – fra Frogner. Alt dette var som å gi dop til en narkoman. Alt som kunne konsumere hennes tid var hjertelig velkomment. Jeg så henne aldri mer. Jeg vet ikke om hun lever.

Diskusjonene om tidligere liv har jeg sittet midt i en gang før mitt møte med anorektikeren. På skolen da jeg utdannet meg til akupunktør. En av elevene der kom en dag gråtende på skolen, hennes barndomsvenninne hadde tatt sitt eget liv. Siden det var barndomsvenninne så kunne det ikke ha vært gamle jenta, tenkte jeg. En av de mest dominante elevene slang ut av at dette var gammel karma som skulle vært gjort opp i dette liv, men nå måtte hun fortsette jobben i sitt neste. En annen kvinne fulgte opp med at det å stikke av nå ville bare forlenge prosessen. Dette hadde ikke jeg hørt om før så jeg fulgte litt med uten og helt forstå at noen kunne tro på slikt. Hun som hadde mistet venninnen sin ble veldig fortvilet. Der satt klasses ”guru” en egosentrisk godt voksen mann og en ung kvinne og messet om hva hun kanskje hadde vært i tidligere liv siden hun hadde hatt så tungt at hun valgte selvmord som en pause. Venninnen fortalte at den stakkars jente hadde ikke gjort annet galt enn å bli født inn i vanskelige kår. Diskusjonparet forklarte at vi alle valgte våre foreldre utfra hvilke prøvelser vi måtte igjennom for å betale tilbake det vi hadde gjort galt i tidligere liv. Dette utviklet seg til en smertefull seanse. Kvinnen forklarte og forsvarte sin venninne med nebb og klør. Jenta som hadde forlatt livet hadde opplevd et liv med misbruk på alle tenkelige måter og hadde endt opp som narkoman i tidlig tenårene. Og nå satt kvinnen med en fryktelig skyldfølelse fordi hun ikke hadde klart å forhindre dette selvmordet.

Det var et fortvilet syn og se min med-student sitte mellom to mennesker som antageligvis hadde fått litt kjeft i barndommen og kjent på en ungdomskjærlighetssorg. Tilslutt ble det så ille at jeg ikke visste hva hun gråt for – tapet av venninnen eller av en desperasjon for å få disse til å slutte med slikt snakk. Jeg fikk det fryktelig vondt, kjente av det svimlet helt. Skulle disse jobbe med mennesker som trengte hjelp tenkte jeg. Da hun til slutt hørtes hysterisk ut og sa: dere kan jo ikke si at noen velger seg slike foreldre. En far som misbruker henne seksuelt fra hun var et lite barn og en mor som er ute avstand til å forsvare henne. Ingen kan velge slike foreldre skrek hun. Læreren vår hadde kommet inn og deltok i diskusjonen – han støttet det tidligerelivsynet. Da ble det nok for meg. Jeg var der,jeg kunne forsvare meg og meg skulle de svare. Jeg reiste meg opp og delte i kortversjon av min historie og spurte dem hva de mente om meg som kunne ha valgt meg inn i et slikt liv. Hvilket liv hadde jeg hatt tidligere som fortjente noe slikt. Det ble stille.

Men den som aldri forlater mitt hode er den unge kvinnen som sto ved gravens rand. Vi vet at de som får en enrom hårvekst på kroppen ikke har så mye forsvar igjen. Ble hun reddet av å rydde opp i tidligere liv, gjøre øvelser hentet fra et fremmed land eller spise noen spirer som har grodd under spesielle forhold i en nøyaktig tidsperiode? Eller kom det noe annet i hennes vei som hjalp henne? Og nå stiller jeg meg spørsålet: Vil noen hardt skadeskutte sjeler la seg repareres i møte med sine overjordiske engler ? I mitt hode blir dette en selskapslek, slikt vi kan holde på med i lystige lag, men langt borte fra mennesker i dyp sjelelig nød.

5 Comments on “I disse engletider…

  1. Du sier du har behov for å lære mer..jeg bare må fortelle deg noe av min historie..For noen år tilbake så kunne jag ha skrevet akkurat det samme som deg..og kanskje enda mer fordomsfullt..Jeg har selv en høyere utdannelse og har jobbet i systemet i over 20 år..Jeg kalte meg ateist etter at min eneste bror tok sitt liv 19 år gammel og presten i bygden hengte han ut offentlig to dager etter begravelsen..En mann som var betalt av det offentlige for å trøste..På selveste julaften i denne bygden sa presten: dere vet vel alle hva som har skjedd i bygden slik at dere kan ta skjeien i den andre hånd slik at dere også ikke havner til helvete..Han visste ikke engang hvem min kjære lillebror var..Hele familien var i sjokk fra før..vi gikk fra knust til pulverisert på ett øyeblikk..I en alder av 33 år hadde jeg mistet hele min nærmeste familie i tillegg til min store kjærlighet..Min snilleste mamma på jord, døde 55 år gammel av kreft og jeg stelte henne hjemme til det siste..året før fridde min store kjærlighet til meg, men bare noen dager senere druknet han under dykking.. Jeg holdt fremdeles virkelig fast på forskning, og jeg trodde bare på det jeg kunne se og ta på..Derfor ble min tilværelse stadig mer ett helvete..Jeg ble bla..arbeidsnarkoman i stede for å gå inn i sorgen ..Jeg fulgte samfunnets lover..stå på..vis verdighet..ett samfunn som sier vi heller skal spise alle mulige pillere ennå bryte sammen, vise sterke følelser, selv når våre aller nærmeste dør..senere ble jeg fostermor til ungdommer på ville veier..Nydelige barn med hver sin tøffe historie..4 av de med store rusproblemer..Nydelige unger som virkelig hadde gode nok grunner til å ruse seg..selvmedisinere seg..En av de hadde jeg aldri papirer på heller..bare hjertet..denne personen var over 18 år og derved oppgitt av systemet da jeg møtte vedkommende..I 18 år har jeg sett på nært hold hvordan disse barna har blitt behandlet rundt om kring i systemet..2 av de er også døde i dag…Jeg verken kan eller vil glemme..Bunnen i mitt liv var nådd for 11 år siden..Ingenting av det jeg hadde opplevd fantes det noen mening i..En av mine kollegaer på ett sykehus jeg jobbet, var ofte til konsultasjon hos synske..Jeg hadde alle pigger ute..men var samtidig nyskjerrig…jeg kjente henne godt nok til å vite at hun ikke løy..men mine fordommer…FRYKT.for det ukjente satt laaaangt inne..Hun gav meg ett tlf nr. til en synsk dame i sverige, og jeg tok imot det av rein høflighet..mange måneder senere ringte jeg damen en dag jeg fant nr og kjedet meg…Hun skulle ikke få meg billig nei..Så jeg testet henne med en hvit løgn også..Hun naglet meg..og fortalte meg ting inn i fremtiden min også som har skjedd til punkt og prikke..For de som aldri har prøvd å snakke med synske, finnes det sååå mange fordommer..som jeg også hadde..forestillinger som ikke har rot i virkeligheten..man kan uttale seg om en fotballkamp også..selv om man aldri har sett en før…men man blir så utrolig mye mer troverdig om man har prøvd selv de tingene man uttaler seg om…Jeg kunne ha fortalt en hel bok om hva som skjedde etter denne tlf.maaaaange håndfaste bevis..å ikke svada..før jeg kunne gi slipp på mine forestillinger…noe som jeg også har startet med å skrive..men sakte men sikkert har jeg fått gleden tilbake til livet mitt igjen..Jeg har fått mange nok bevis..på at sjelen ikke kan dø..at jeg får møte mine kjære igjen en dag..og derfor kan jeg også tillate meg å nyte livet til fulle igjen…Så det du kritiserer her inne ..er akkurat det som gjør at jeg lever i dag..jeg hadde aldri orket å fortsette på jorden uten denne viten..Ikke fordi jeg ønsket å dø…men fordi smerten var uutholdelig..det kreves også mot til å dele..Så hvordan vet du at de to i klassen som snakket om karma bare hadde opplevd bagateller???jeg har funnet meningen med livet igjen..håp..og tillit til livet..for det var det jeg manglet..Så vår prinsesse er en svært modig dame som tør å stå for det hun tror på..og som gir såååååå mange mennesker håp..om at det finnes en mening…det finnes noe mer..jeg respekterer alle for det folk må tro eller ikke tro på..men hvor mange overgrep har ikke skjedd kirken..som i samfunnet vårt er stuereint???homofile…kvinner…hele historien er full..At en illsint Gud dømmer.. kaster de som trenger det mest i glødene kull er helt greit?????mens fjær og KJÆRLIGHET skaper ramaskrik????At mine nydelige fosterbarn og bror som hadde det tøft nok på jorden skulle gå i evig fortapelse også etter sin død???Det finnes 350 millioner Buddhister også som tror på reinkarnasjon…er de også «gal»Seriøst..ALLE må få tro på det de vill,..Jeg har tilgitt presten for mange år siden..det var hans frykt for helvete han formidlet..det er en viktig del av historien at man kan aldri bli glad igjen selv..uten å tilgi..Carpe diem til alle som en:):)Det skal i alle fall jeg:):)

    • Det viktigste for deg et jo at du har fått hjelp for dine ting. Ikke alle er så heldig å få slike opplevelser av slike møter.

      • jo…jeg kjenner utrolig mange som får akkurat det.hvor mange mennesker på jorden tror du bare lisa williams har hjulpet med sorg????.Poenget er at det finnes mange sårbare mennesker både i det offentlige og i det alternative som gjør det motsatte av å hjelpe pga sine egne holdninger..men å formidle sine fordommer bla…jeg sa at jeg trengte maaaaange bevis.dvs..jeg har møtt mange synske etter dette.de fleste svært dyktige..men også forskjell på de som i det offentlige og blant din profesjon.Det er hele poenget..det er som å vinne i lotto hvem man møter….det er også greit å sette seg inn i hva karma er .før man dømmer det..for det gir i alle fall meg og utallige andre på jorden–350 mill buddhister bla.mening med det meningsløse…håp…og muligheter..som ikke finnes i statskirken for mange…ikke alle…..hverken du eller noen psykolog kunne ha hjulpet meg med min sorg,psykologer kunne kun ha hjelpt meg å leve med sorg.. jeg er likevel veldig tilhenger av både psykologer og akupunktører også..men hadde jeg lest dette innlegget når jeg fra før var redd…kunne mitt liv tatt en helt annen retning..negativt…når det er sagt så tror jeg at det til syvende og sist er ens eget valg …så jeg tror ikke på tilfeldigheter lenger heller..men jeg tror at mennesker er lei av at statskirken satt på monopolet på sannheten…..Som behandler har man en ekstra ansvar for hva man formidler…og da er det kanskje viktig å sette seg inn i ting å tang før man uttaler seg…

  2. Ja, det er livsfarlig med sånne folk. Jeg var borti en gærning en gang etter at jeg kom i tilfriskning, og ble satt helt tilbake følelses- og tankemessig som jeg var når jeg var ute og kjøre. Veldig takknemlig for at jeg kom meg vekk, og inn på Retretten for fullt 🙂 Kriminelt 😦

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: