Hva skal vi gjøre med innsatte som ønsker å rehabiliteres ?

Utdrag fra evalueringen til de innsatte etter kortkurset av ANTA som vi har kalt; KORTinnPÅ.

Det var syv godt motiverte gjengangere i Oslo fengsel som deltok på dette ukeskurset. Disse 7 har fulgt vårt motiveringskurs , VeiValget, noen måneder, 2 dager i uken. Alle syv har svart mer eller mindre likt. De synes kurset var svært lærerikt, de opplevde at de hadde fått mange bekreftelser og de ville fortsette å fordype seg i temaene. De likte settingen med at jeg som foreleser hadde mer enn bare en formell kompetanse. Samlet sett så var alt veldig positivt. Tungt og slitsomt, men positivt. De mente at de nå forsto bedre hva som lå i det å ta ansvar for eget liv. Samtlige ga utrykk for at de synes det var trist at de ikke hadde fått denne innsikten for flere år siden. Alle hadde vært i det offentlige omsorgsapparatet, noen fra de var små og alle hadde vært innom rusinstitusjoner og enkelte hadde vært i psykiatrien. Den sorgen de uttrykker er en sorg jeg selv kjenner godt igjen.

Jeg vil dele med dere 2 av de som har skrevet noe utfyllende under ” Egne kommentarer” på evalueringsskjemaet.

Den første er en godt voksen mann som har vært ut og inn av alt fra barnevernsinstitusjoner, psykiatrien, rusinstitusjoner til nå å være en gjenganger i fengsl. Denne gangen som tidligere sitter han på en lengre dom. Jeg har snakket med han igjennom mange år, men har aldri blitt kjent med den personen han er bakom den store ”torpedomasken” (han er ingen torpedo, men kan lett bli stemplet som det utfra utseende). Det er en av de mest omtenksomme, reflekterte og rettskafne jeg har møtt. Dessverre så har ikke den siden fått mulighet til å vise seg fordi han aldri har blitt møtt på en slik måte som kunne ha hjulpet han. Jeg har behov for å si at ingen av mennene i vår gruppe fremstiller seg som ofre eller uskyldige.

” Jeg hadde ikke noen forventninger til dette kurset og det har noe med mine tidligere erfaringer. Men jeg sitter nå igjen med en veldig positiv opplevelse av det hele. Det er mange av temaene som jeg vil ta med meg videre i livet, og jobbe mer målretta med, steg for steg. Hovedgrunnen til at jeg har fått en positiv opplevelse av dette kurset tror jeg ligger i at når jeg har lytta på hva Rita har sagt, forstår jeg hva hun snakker om og hun forstår også hva jeg sier til henne. Med mine erfaringer er dette første gang i mitt liv hvor noen forstår min frustrasjon over hvor vanskelig det er å være helt ærlig på ting når man ikke får noe forståelse tilbake. Så til slutt må jeg få lov å takke deg Rita for et veldig godt kurs og du skal vite at dette har vært et vendepunkt for meg i positiv retning. Tusen takk.”

Jeg forsto veldig godt hva han snakket om. Det å ikke kunne sette ord på det du trenger hjelp til er en fortvilende situasjon å være i. Det å ikke forstå betydningen av ordene og hva de rommer når man er i samtale med hjelpeapparatet er grusomt. Som jeg sa til han: Dette er ikke en medfødt kunnskap og når ingen har lært oss det så er det heller ingen kunnskap vi kan ha. Gruppen delte mange ting rundt akkurat det med å ikke forstå hverken vedtak eller innholdet dommeravsigelser. Veien videre for han er ikke fult så ensom som den var på mandag. Og han har en større forståelse av hva som ligger i utsagnet: Du har selv ansvar. Så lenge vi kan så skal vi være der, den saken er klar. Han fortjener så mye mer enn hva han har fått hittil i livet. Det fortjener også kona og barnet hans.

Den neste var en flink liten gutt inntil ansvaret ble større enn hva han som barn kunne makte å handtere. Han klarte seg sånn utenfra sett greit frem til slutten av tenårene, men da det revnet gikk alt galt. Det ble noen grusomme konsekvenser. Både for han, hans familie og andre rundt han. Mannen over brukte narkotika og han her brukte for det meste alkohol. Han har mange forsøk på å komme seg ut av både alkoholmisbruk og sine psykiske problemer, men han fikk det ikke til. Nå kan det hende han må sitte mange år i fengsel. Og da mener jeg veldig mange år. Igjennom dette kurset og de foregående ukene han har vært hos oss har han fått tilbake håpet og troen på at han en dag skal få det godt med seg selv, sin familie og at han nå har en mulighet til å bli kjent med barnet sitt.

” Jeg vil takk dere alle for den fineste uka jeg har hatt så langt i Oslo fengsel, som er noen år nå. Jeg er så glad for at jeg begynte i Retretten. Dere er så fine mennesker. Og dere er alle forbilder for meg. Jeg føler litt som vi er en familie, og det gir meg utrolig mye. Jeg har ikke på 10 år vært så klar som nå til å for å forandre livet mitt til noe positivt. Retretten drar meg i riktig retning, og nå er det bare opp til meg selv. Rita du er det av de mest fantastiske menneske jeg har møtt i hele mitt liv. Du gir av hele ditt hjerte, og det gjør det mye lettere for meg å åpne meg. Du snakker rett fra leveren, og du vet hva du prater om. Så mye kunnskap du sitter med er jo helt sykt. Dette ANTA-kurset gikk over alle mine forventninger. For første gangen er jeg stolt av meg selv for at jeg selv prøver å forandre livet mitt.
Jeg ser bare hele tiden at Retretten vet hva de snakker om, dere alle har jo vært der før. Det gjør alt så mye mer interessant. Jeg har sagt det før og sier det igjen. Dere i Retretten gjør en viktig jobb. Dere hjelper oss i fengselet og dere følger oss opp den dagen vi blir løslatt. At det finnes så utrolig gode mennesker gjør meg så lykkelig. Jeg er blitt glad i dere alle. Dere er ett av de verktøyene jeg trenger i livet for å lykkes. Og ved å lykkes mener jeg å være RUSFRI. Jeg bare ser hvor glade min familie er over at jeg får hjelp her inne for mine rusproblemer.
Jeg vil bare takke for en kjempeuke. Gleder meg til nye stunder sammen. Tusen takk Rita for alt du gir meg. Jeg er sååååååååååå takknemlig. Dere i Retretten er mine forbilder. Glad jeg har møtt dere og gleder meg til tiden fremover. Glad i deg”

Nå har jeg ikke noe behov for å fremheve meg selv eller Retretten, men jeg håper at dere som leser dette forstår verdien av å benytte brukererfaring i kombinasjon med den formelle kompetanse. At dere som sitter i posisjoner som kan gjøre en forskjell for dem som lider benytter dere av alt som kan hjelpe. Brukerrepresentanter kan bidra med mye, men vi har begrensense ressurser og kan ikke følge noen helt til mål alene. Det er viktig at vi jobber sammen- for mennesker som ber om hjelp og ikke minst alle de som trenger hjelpe fra ulike tjenesteytre. De har som oftest lidd lenge og mer enn nok. Vi har i denne uken fått være med 7 som ønsker rehabilitering, hvor skal de gå videre? Hvem med makt og myndighet vil lytte til dem slik at de kan få den hjelp de selv gir utrykk for at de trenger? Hjelp meg i å finne dem er dere snill!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: