Feil å skylde på narkotikapolitikken

I Romerikets Blad’s leder 23 mars kan man forstå det slik at jeg mener at norsk
narkotikapolitikk er feilslått og at jeg er for legalisering, derfor har
jeg behov for å komme med mine meninger. Slik jeg ser det så er ikke
overdosene et symptom på en mislykket kamp om å få et narkotikafritt
samfunn. Utfra mine erfaringer så er disse en konsekvens av at vi har
mislykkes totalt med å være tilstede for mennesker, i alle aldre, som
sliter. Vi har et samfunn som krever at man må være vellykket på alle
plan, at man har en psykisk, fysisk, mentalt og ikke minst materiell
styrke. De som rammers hardest er de som av ulike grunner faller utenfor.
Det kan være alt fra å ikke ha tilstedeværende omsorgspersoner eller av å
ha havnet tidlig i offentlige omsorgstiltak, til ikke å ha penger til å
følge opp aktiviteter som skolene legger opp til. Etter min mening så er
det ikke narkotikapolitikken vi har mislykkes med, men vi mislykkes med å
ha en helhetlig politikk som er menneskevennlig og et system som kan
hjelpe folk som ligger nede.

Jeg har ikke oversikt om alle som er for legalisering mener med at Norsk
narkotikapolitikk er feilslått. Ut fra mitt ståsted, som er i det
forebyggende perspektivet, så har den vært svært vellykket. De aller
fleste er redd for å bryte norsk lov og derfor holder de seg borte fra
miljøer som selger narkotika og det sparer mange for mye lidelser. Og det
er ikke bare den som har utviklet avhengigheten som rammes, men mange
mennesker rundt den avhengige. Spesielt barn rammes hardt når de må vokse
opp i hjem som preges av daglig rusmiddelbruk.

Ta vare på menneskene
Før vi går til det skrittet at vi åpner opp for flere rusmidler i
samfunnet vårt bør vi nok se på hvordan vi kan hjelpe folk så de kan
slippe å bruke rusmidler på en slik måte at de skaper problemer. Vi bør se
nøye på hvordan vi tar vare menneske i landet vårt. Det er også viktig å
se på det systemet som gjør at barnehage – og skoleansatte ikke tar grep
når de ser barn som faller utenfor. Og hva som er årsaken til at
personalet ikke orker alt ubehaget som følger det å sende en
bekymringsmelding til barnvernet. Hvorfor barna ofte går tapene ut i
barnevernssaker. Hva samfunnet vårt egentlig sparer på å la barn, unge og
psykisk syke vente i månedsvis før de hjelpes. Og ikke minst så må vi gå
integreringspolitikken nøyere i sømmene.

Vi må finne årsaken
Jeg ser på rusmisbruk er et symptom på at et menneske sliter og har det
vondt og da må vi finne ut hva som er årsaken. Det blir feil å bruke syke
mennesker som et argument i legaliseringsdebatten og helt feil å mene at
overdoser har sin årsak i en feilslått narkotikapolitikk.

Min søster døde ikke på grunn av manglende tilgjengelighet, men fordi hun fikk tak i det hun selv følte hun trengte. Den siste dosen hun tok gjorde at alle organene hennes kolapset etter å ha inntatt opiater mange år. Jeg kan ikke se at en dose Heroin gitt av legen fremfor den hun hadde ordnet selv kunne ha gjort en forskjell. I og med at jeg arbeider 4 dager i uken med gjenganger i Oslo fengsel så er jeg helt for at man skal tilby annet enn straff til de som har utviklet en avhengighet til rusmidler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: