Det er dager da jeg har lyst å grine blod. 20 åring og har hatt et liv i hælvete i 20 år – bortsett fra når han ruser seg. Har en atferd og et reaksjonsmønster som skremmer faen på flatmark. Ingen spør hva det kommer av eller tilbyr han hjelp så han kan få et litt større register å spille på når frustrasjon og fortvilelse slår inn. Han skal forhåpentligvis leve i mange, mange år til, hva slags liv vil vi gi han?
I morgen får vi se en dokumentar på tv2 om barn som vokser opp med rusmisbrukende foreldre. Ikke alle er så heldige som får oppleve at de noen gang blir rusfri. Han jeg møtte i dag fikk ikke det, ei heller ikke andre omsorgspersoner som har kommet og gått i hans liv. Det eneste han har nå er et liv i full isolasjon 23 timer i døgnet. Noe annet går dessverre ikke heller. Selv forstår han ingen ting av det som skjer, og hvordan skulle han forstå noe, hvem lærte han noe? Tunge kriminelle og rusmisbrukere har vært i hans liv fra han ble født.
Jeg vet ikke noe om hans liv bortsett fra det lille han har fortalt meg opp igjennom åra jeg har truffet han, enten inne i fengsel eller ute i Retretten. Han fremstiller seg aldri som noe offer, alt blir fortalt meg i en bisetning. Det er hva jeg forstår i dag at jeg kan slå to og to sammen. Han har ingen mulighet til noe annet liv enn det han har nå om ingen tålmodig kan få hans tillit og siden veilede han inn på et annet spor.
Historien her er ikke så unik med tanke på unge og eldre kriminelle gjengangere. Jeg har fått høre historier som de fleste vil har problemer med å tro er sant om de fikk høre dem. Det er barn som er blitt bortadoptert til familier som har hatt massive problemer selv, andre kan har vært i helt opptil 30 fosterhjem, beredskapshjem og institusjoner før fylte 18. Unge som har funnet familiemedlemmer døde enten av overdoser eller selvmord. Noen har begge foreldrene sine i fengsel og har vokst opp med andre familiemedlemmer som har trent dem opp til å bli gode kriminelle eller vakthunder når kriminelle handlinger eller prostitusjon skal gjennomføres. Det er lett å dømme slike foreldre, men er du en sånn forelder så har du gjerne din egen historie som ingen har hjulpet deg med. Vi alle gir fra oss det vi selv har, og ingen vil sine barn noe vondt, man gjør så godt man kan.
Som sagt så skal vi se en dokumentar i morgen på tv 2. Vi skal få se et lite glimt av en verden som bare har sorg og elendighet i seg. (godt jeg vet at en av tenårsbarna som deltar nå har en rusfri mor) Ingen barn har godt av å vokse opp med aktiv rusmisbrukende foreldre. INGEN! Jeg håper virkelig at programmet kan bidra til at bestemmende myndigheter, tjenesteytere i offentlig sektor og andre som er i tett kontakt med hjelpetrengende forstår hvilket ansvar man egentlig har. Det er et liv som skal leves, og barn skal kunne få utvikle seg på en sånn måte at de slipper å ende opp med å ha det meste av tenåra på en celle – innelåst i 23 timer i døgnet i ensomhet.