På papiret er dem farlige, men det jeg ser og opplever er fantastiske menn. Og jeg mener det! Det er ikke noe jeg sier fordi jeg skal fremstå som storsinnet og inkluderende. De deler av seg selv og sine tanker, og dette viser noe helt annet enn at de er farlige mennesker som fortjener å sitte bake lås og slå. De fleste kom skjevt ut fra de var små og ingen var der og fanget dem før de falt, og i dag så har de kun utsikter til mange, mange års fengsel.
Historier som legges frem for meg er ikke lagt frem for at de skal fremstille seg som offer. Nei det er lagt frem som en oppsummering.
” Mamma klarte ikke å gjøre hjemmet vårt trygt – det var stefaren vår som telte. At vi var redde så hun ikke – hun så bare det feite svinet som lå på sofaen dritafull og som lagde kvalm for oss alle. Jeg bare dreit i det jeg og stakk da jeg var 14. Det ble verre for søstra mi for hun havna i psykiatrien. Hu er der ennå”
I hans verden så var det søsteren som hadde blitt hardt rammet av foreldrenes fravær av omsorg, han kunne jo bare skylde på seg selv. Akkurat denne nevnte historie fra en gutt jeg møtte for flere år siden som ikke lever lenger. I dag på Ullersmo fengsel fikk jeg flachback på denne historien.
I dag fikk jeg høre andre historier om liv som fikk en tøff start, og hvor de i nå legger all skylda på seg selv for at det gikk som det gikk for dem. I gjennom en samtale i gruppa ba jeg han fortelle meg om de alternativene han hadde hatt da han tok de valg som førte han i fengsel. Det ble fryktelig vanskelig – uansett hva han forsøkte seg på så ble det tydelig for han og oss andre at det ikke hadde vært noen alternativ – der og da. Gutta takka meg for dagens forelesning og gleda seg til neste gang. Lunsjen ble enormt koselig.
Jeg blir veldig rørt over hvor takknemlig de er for at jeg kan normalisere dem og gi dem HÅP om at det går an å bryte med rus og krimlivet. Jeg er fryktelig sliten nå, men vanvittig glad for at jeg kan bistå med noe for dem som har det vanskelig og som heller ikke har så mange alternativer til annet enn det livet de kjenner.