I dag sitter jeg litt energiløs. Jeg har lagt bak meg en tankevekkende uke. En uke som har fått meg til å tenke på mange ting, men mest av alt på hvor viktig det er at barn får trygge og gode oppvekstvilkår. Jeg skal skrive innlegget jeg skal ha på StaRus-konferansen til uka. Dette bringer meg også tilbake til uken som har gått. Sverre Nesvåg og kompani vil vite hvordan Retretten arbeider og hvorfor.
Retrettens formål er hjelp til videre hjelp – for alkohol og narkotikamisbrukere, straffedømte og deres pårørende. Disse fire små ordene forteller egentlig veldig mye om hva og hvorfor vi gjør som vi gjør. I all fall for dem for dem som kan og forstår noe om avhengighet og mange års misbruk. Noen tror jo det bare er å slutte, hadde det vært så enkelt ja da vet jeg at mange, mange flere hadde sluttet å misbruke alkohol, narkotika og medisiner med ruspotensiale på timen.
Det er mange årsaker til at noen utvikler en avhengighet til alkohol og andre rusmidler. Noen kan ha en genetisk sårbarhet til dette, andre kan ha vært utsatt for en ulykke og utviklet avhengigheten via smertelindrende medisin og enkelte andre kan gjøre det via miljø. Felles for alle dem som kommer til oss er at de ønsker seg ut av en dårlig livssituasjon. Derfor går mye av vårt arbeid utpå å sette dem inn i dynamikken i avhengigheten og hva de bør gjøre for å unngå å havne tilbake der de minst av alt ønsker seg. I en hverdag preget av kampen om å skaffe penger til rusmidler
Selv om det er ulike årsaker til at man utvikler en avhengighet så har de en ting til felles og det er at de ikke TRYGT kan innta noen midler med ruspotensiale. Uansett hva det måtte være. Om det er kjøpt legalt over disk, gitt av legen eller anskaffet på det illegale markedet, så kan de ikke trygt innta dette uten en viss fare for tilbakefall til det de ønsket seg bort fra. Et liv i kaos.
De fleste som kommer til oss er mennesker som har forsøkt å bli rusfrie mange ganger. Flere av disse er over 30 år, men under 70. De kan ha vært innlagt i alt fra barnevern og rusinstitusjoner, psykiatriske avdelinger, innsatt i fengsel, vært dagpasienter og å ha gått til poliklinisk samtaler i gjennom mangfoldige år uten å lykkes. Det er ikke få av disse som har startet å ruse seg i barndom eller tidlig tenårene. Disse trenger som vi alle forstår litt ekstra støtte. De trenger blant annet å få en innsikt og forståelse i hvorfor det meste har gått galt for dem. Hvordan det var mulig for dem å ruse seg bort alt fra utdanning, jobber til familie og egne barn. Og ikke minst om hvorfor de har havnet der hvor de har blitt stemplet som gjengangere i behandligsverden og/eller kriminalomsorgen , med det til følge at både de selv og alle andre har mistet håpet for dem.
I Retretten så forholder vi oss til diagnosemanualen til Verdens helseorganisasjon (WHO’s ICD-10, Avhenighetsyndromet) når vi snakker om avhengighet. Vi mener at den forklarer klart og tydelig igjennom kriteriene hva som er avhengighetssyndrom og hva den som har utviklet dette bør gjøre. Tviler de som kommer til oss på om de har syndromet og det kan være en av de viktigste årsakene til at de han havnet i det uføre uttrykker til oss at de har – ja da anbefaler vi dem å prøve noe kontrollert inntak av rusmidler samtidig som de rydder opp den livssituasjonen de ønsker å endre. De som føler at dette kan stemme hjelper vi videre på en slik måte at de kan nyttegjøre seg hva det offentlige eller andre er fullfinansiert tiltak kan hjelpe dem med.
Som sagt så har noen av dem som kommer til oss vært noen runder i det offentlige tjenesteapparatet og har nok innerst inne mistet håpet om at de noen gang kan få et annet liv enn hva de alt har. Men vi forsøker etter beste evne å forklare hva som kanskje kan ha vært årsaken til at de ikke har kunne nyttegjøre seg denne hjelpen tidligere, og da gir de ofte både seg selv og hjelpeapparatet en sjanse til. Og hvor mange av dem også lykkes på en annen måte.
Vi arbeider altså med at avhengigheten er en sykdom, men at selve misbruket kun er et symptom. Videre at dette er en sykdom man har 100 % ansvar for selv og hjelper dem til å kunne ta dette ansvaret. Videre så er det viktig å finne ut hva som kan være årsaken til at man benytter alkohol og andre rusmidler. Vi forsøker å komme med noen tips om dette. Derfra jobber vi med å hjelpe dem til å få oversikt over sin egen livssituasjon slik at de kan begynne oppryddingsarbeidet etter år med rusmisbruk. Det er også klokt å finne ut hva man bør starte med. Ingen kan løse alle livets problemer på en gang, derfor leter vi sammen med dem og finner ut hva som bør være det første man bør ta tak i. Ut i fra den nye innsikten de får kan de også gå til de ulike tjenesteyterne og ha en klar bestilling på hva de trenger hjelp til.
Oppsummert: Vi hjelper den avhengige med å få kunnskap om hvordan de har havnet i den livssituasjonen de ønsker deg bort fra. Videre så gir dem noen verktøy som kan gjøre dem i stand til å be om den hjelpen de faktisk trenger for å kunne ta ansvar for eget liv. Med andre ord: Hjelp til videre hjelp!
Dette ble altså en skisse på hva jeg skal ta opp med STArus i Stavanger 19-20 mars 2013. Siden de skal vise filmen ”Requiem for a dream” så får jeg mange fine knagger å henge mine påstander på.