Det har vært innholdsrik uke som vanlig. Jeg tenker litt over denne Kirkegaard-konferansen. Søren Kirkegaard (1813-1855) var storprodusent av det mange vil kalle gullkorn. Gullkorn – onelinere – som folk blir drømmende i blikket av når de leser eller uttaler. Ikke bare de som var på konferansen, men folk flest. Filosofer, diktere og teologer har sagt mangt og meget treffende oppigjennom historien og Kirkegaard er vel en av dem som de fleste av oss viser til. Kanskje ofte uten å vite at det vi sier kommer fra han. Men det de færreste kanskje tenker over er at det er et levd liv som ligger bak det geniale sagte. Også for Kirkegaard!
Det var et fantastisk foredrag i forkant av mitt – Marius T. Mjaaland var suveren. Så kom jeg og viste til et liv som gikk inn i det han snakket om i sitt foredrag. Kirkegaards tanker om hjelpekunsten. Kirkegaad håpet kanskje på at hans innsikter skulle brukes til noe nyttig for dem som kom etter han. Det han skriver kunne nemlig vært benyttet som gode veiledere i arbeid med mennesker som trenger hjelp. Kanskje det gjøres også noen steder. Hva vet jeg?
Denne uken har jeg også snakket med to studenter som skulle skrive en oppgave om rus. Den ene går på videregående og den andre på politiskolen. Studenten fra VG hadde snakket med mange før meg og var litt forvirret over at en person fra kriminologi instituttet var for legalisering av narkotiske stoffer og lurte på hva som var grunnen. Hun fikk ikke noe ordentlig svar på hvorfor. Vi alle handler ut fra vårt ståsted, så hva årsaken er vet jeg ikke. Kanskje det er ens egen hverdag som ville nyte godt av en slik lovendring eller at person har adoptert en autoritets overbevisning. Hvem vet
Politistudenten var opptatt av hva politiet kunne gjøre for de narkomane. Et stort tema. I min verden så har alle narkomane individuelle behov. Under samtalen kom det frem hva han tenkte på når han snakket om narkomane. Opiatavhengige. Skikkelig narkomane. I hans forståelse var at alle herionavhengige hadde havna på Plata og Nygårdaparken. Han visste ikke at de fleste opiatmisbrukere var i ordnært arbeid, hadde familie og klarte seg stort sett selv. De var utenfor det offentlige hjelpeapparat. Langt unna de åpne rusmiljøene.
En av gutta som sitter i stua og leser avisa ser opp og sier: Jeg er avhengig av opiater – jeg misbrukte det hver dag, Nå har jeg vært nykter i 11 dager. Hva tenker du om det? Jeg driver eget firma og har flere ansatt, familie og tenårsbarn som er i utdanning. Han utrykte en tristhet da han snakker om hvordan en narkoman blir fremstilt og han hadde ofte lurt på hvorfor de ble det. Han hadde aldri kjent seg igjen på medias fremstilling av en narkoman. Den hjelpen han trengte er milevis fra hva en narkoman blir tilbudt fortalte han den unge engasjerte politistudenten. Det var tydelig at studenten tok inn det han lærte. Konklusjonen kom nokså raskt: Økt kunnskap om feltet han skal jobbe i, og først og fremst følge sitt eget lovverk. Polititjenesteloven §2.
Politikerene og byråkratene jeg har hatt samtaler med denne uken, ga jo ikke noe nytt. Det var mye på den ene og andre siden. De er liksom forpliktet til å si det de sier. Selvom det ofte virker merkelig. For meg som er en vanlig dødelig så henger det liksom ikke helt sammen med den virkelighet jeg lever i og med. Tenker tilbake da mange av oss trodde at Støre gikk for å legalisere Heroin-røyking. Jeg gikk jo fem på og snakket med Gahr Støre på Twitter. Jeg ble ikke klokere, han virket så bastant. Det var som han ikke var åpen for andre synspunkter enn dem han alt hadde. Jeg opplevde det hele som merkelig og ringte en kunnskaps- og innsiktfull person i departementet. Da fikk jeg oppklart misforståelsen. Personen i departementet stilte meg følgende spørsmål: Hva har du forstått Rita? At helseministeren vil legalisere Heroin-røyking. Feil! Siden det er lov å injisere på et sprøyterom ville han bla. at de som har mistet årene sine også kunne få lov å røyke der inne. De kan sniffe, spise, røyke og injisere for meg. Men vi må ikke gi opp folk.
Det er mye jeg ikke forstår, men jeg forstår hva Søren Kirkegaard mener når han sier: Frihet er kommuniserende – Ufriheten inneslutter mer og mer, og vil ikke kommunisere ( litt fornorsket sagt).