NADA’s internasjonale konferanse 2013 – Devner, Colorado
Spørsmålene Dr. Smith blir stilt er veldig like dem jeg får hjemme: Er det tider man ikke bør gi akupunktur, hvor ofte kan man gi pasientene behandling, hvor lenge skal nålene sitte, hva er årsaken til at det gjør vondt i det ene øre og ikke i det andre og hvorfor blør det – kan det være farlig? Han trenger ikke å høre spørsmålene helt ut – han har vært så lenge i feltet at han vet hva som kommer – og svarer tålmodig. Svarene han gir er ofte lange og går innom mye på veien frem til det endelige svaret – noe som gir meg mange tanker.
Som vanlig åpner Dr. Smith konferansen en dag før for oss NADA-trenere, ledere for institusjoner og folk som arbeider i administrasjoner ved sykehus og liknende. Denne dagen var det også en dommer på plass. Hun har flyttet til Colorado fra en annen stat og er veldig opptatt av akupunkturen, og at den må integreres i Colorados narkotikadomstol. En domstol hun brenner for. Årsaken er at hun har et nært familiemedlem som fikk uvurdelig hjelp ved å bli dømt i Drugcourt. En som hadde akupunktur som et av elementene for at den domfeltet skulle klare seg igjennom straffegjennomføringen.
Det en 40 – 50 personer på dette lukkede møte. Dagen startet som alltid med en lang innledning rundt temaet for konferansen. I år var tittelen ”resilience and healing” – evnen til å reise seg og helbredelse. At mennesket er et sammensatt vesen og det kan være 10.000 grunner til at det pasientene kan ha blitt syke, er jo ikke noe nytt. Det som ga meg en ny innfallsvinkel er at vi ikke skal gi pasienten mer enn den selv kan fordøye. Ved bruk av metode eller medisin så er det viktig at pasienten forstår meningen med det som gjøres. Hva det er ment å lede til.
Når Dr. Smith kommer inn på dette så forteller han oss at det ikke er alt som kan forklares fult ut. Søvnen kan vi ikke forklare i miste detalj, folk sover likevel og de aksepterer at de våkner opp i en litt bedre form enn da de la seg. Så langt i hans over 40 år lange karriere har han ikke fått inngårende spørsmål om hvorfor er det sånn. Slik er det også med akupunkturen. Det er veldig sjeldent pasienter selv spør eller ber om inngående svar på hvorfor de føler seg bedre etter en akupunkturtime. De er stort sett fornøyd med hva de føler. Han ber oss om ikke å komplisere ting – verken for oss selv eller pasienten. Sett de 5 nålene og vær stille, ber han oss om å gjøre.
Jeg merker at han er på hugget. Han tordner i vei for å vise oss hvordan vi lett kan snuble i legevitenskapens begreper og miste synet av pasientene. Evidensbasert og randomisert kunnskap. Hvor ofte hører vi ikke i rus – og psykiatrifeltet at vi kun skal ha evidensbasert kunnskap bak behandligsmetodene våre – hva er det vi skal ha evidens på, spør han ut i lufta. Hva har Prozac, SSRI preparater – anti-drepressiva gitt oss av informasjon… Han vil at vi skal ta stilling til hvorfor vi fortsetter med å skrive ut resepter på disse produktene. Han konkluderer med at vår 5 nåler er ingen behandling for en bestemt diagnose. Det er et styrkende supplement til menneskets kropp og sinn – om de er friske eller syke…
Dette fikk meg til å tenke tilbake på NADA-konferansen jeg var i Dalls 2008. De hadde fått en av direktørene i helsedirektoratet i Texas til å åpne. Av yrke var han nevrolog og ny som byråkrat. En av hans første henvendelser kom fra et ambulant team som drev med hjemmeavrusing. Disse ønsket å gi NADA’s akupunktur-avgiftningsprogram og de trengte hans godkjennelse. Det var noe av det dummeste han hadde hørt om. Under hans ansvarsområde var det kun evidensbasert kunnskap som kunne benyttes, den saken hadde vært helt klar. Han visste ikke så mye om alkoholisme, narkomani og hjemløse da han tiltrådte stillingen sin, men han skulle raskt innsikt i hva dette dreide seg om. Kort tid etter møte skulle han på ”signingsferden” for å bli kjent med alt som lå under hans avdeling. Som nevnt så var rusmisbrukere og hjelmløse noe han skulle arbeide for. Da han så den lidelsen som fulgte disse ble han sjokkert. Etter møtet med menneskene som led gikk han tilbake på kontoret sitt og tenkte: Hvilke evidensbaserte behandlingsmetoder fikk disse? Etter litt undersøkelser så fant han ut at ingen ting av hva som ble gitt disse hadde noen evidens og han åpent opp for akupunktur til både alkoholikere, narkomane og psykiske syke i og utenfor institusjoner og sykehus.
Dr. Michael Smith gjør oss så oppmerksom på at det ikke bare helsemyndighetenes krav som kan hindre god hjelp og behandling for alkoholikere, rusmisbrukere og psykisk syke. Han peker ut i salen, veiver armen fra side til side og sier; til dere som sitter her vil jeg si – vær på vakt når ansatte kommer å sier at pasientene trenger ditt og datt, noe som krever at den ansatte må gå på enda flere kurs med flere akupunkturprogram. Mange av dem som arbeider med rusavhengige og psykisk syke kan selv slite og være ustabile. Disse har ikke funnet veien i sitt eget liv og vil derfor, bevisst eller ubevisst, lete etter den igjennom andre hjelpetrengende. Legg merke til en ting forsetter han; det er vel ingen utdanning som har utdannet flere enn akupunktur -og naturmedisinskeskoler, men som har så få med mange-åring klinisk erfaring. Han gir oss tid til å tenke før han fortsetter: Det samme ser vi hos dem fra andre profesjoner som tar et NADA-kurs. Svært få arbeider lenge med de 5 enkel nålene – de vil alltid lære mer, flere program og dermed ødelegger de det enkle programmet som hjelper kroppen til å hjelpe seg selv. Vær så snill: Keep it simple…Dette var jo musikk i mine ører
Mer musikk skulle jeg få. Dere vet forsetter Smith., når vi snakker om mennesker som sliter med et avhengigehtsproblem eller er psykisk syke så handler det om at personen selv må finne sin løsning på sitt problem. Det er de som må bruke sin energi på sitt liv. Vi skal kun hjelpe dem så de får den energien de trenger. Gi akupunktur med en gang du får en inn på kontoret ditt da trenger du ikke tenke på hvordan du skal komme i gang med et screeningprogram. Du trenger heller ikke tenke på om du liker dem eller ei. De vil falle til ro og du kan ha en fin samtale med dem når de er klare for det. Dette forteller jeg dere ut i fra over 40 års erfaring. Mennesker reiser seg når vi legger forholdene til rette for det og de leges igjennom tiden.
Dette ble litt fritt oversatt fra notater og mine egen refleksjoner fra tiden jeg har vært i praksis hos Dr. Smith. Både på Lincoln hospital, Bronx og på konferansene jeg har deltatt på sammen med han i USA og forskjellige steder i Europa. Han er en spesiell mann, men enormt mye kunnskap – som er litt mer enn bare lest. Hans erfaring og ydmyke tilnærming til mennesker som har det vanskelig er noe helt unikt. Som både tidligere rusavhengig og psykisk syk så gir alt det han sier meg en mening. Jeg har vært under hans og hans lederes vinger siden 2005, jeg har hørt det han har sagt mange, mange ganger, men jeg lærer noe nytt for hver gang.
Dr. “Libby” og Autumn Morningstar
Det ordinære konferanseprogrammet åpnes dagen etter av presidenten for NADA Dr. Elizabeth ‘Libby’ Stuyt. Til daglig er hun direktør ved Circle Program at the Colorado Mental Health Institute i Pueblo, Colorado. Et offentlig finansiert sykehus hvor de med rus – og psykiske lidelser kan være I 90 dager. Men før hun kommer til ordet åpnes hele konferansen med en indiansk sermoni av Autumn Morningstar. En sermoni med trommer, røyk fra hvit salvie og fjær.
Dr. Lybby åpner med en god og en dårlig nyhet. Hun begynner med den dårlige. Staten Colorado har nå legalisert cannabis og siden hun arbeider på et sykehus som tar imot mennesker som sliter med rus og psykiske plager, så er hun svært bekymret for denne loven. Avhengighet har som regel rot i traumatiske opplevelser og bruk av rusmidler er med på å undertrykke vonde følelser – en stund. De vil alltid tvinge seg opp til overflaten og da havner dem som regel i en av hennes senger. Hennes største bekymring er alle de unge som kanskje ikke er så psyksisk sterke og som nå lettere vil kunne bruke cannabis-pruduketer, og det er jo ikke ukjent at mange får psykoser av disse produktene. Tidligere ble de fanget opp av lovens lange arm, som ligger under staten, mens nå vil de måtte søke medisinsk hjelp som ligger stort sett til forsikringer. Noe de unge ikke har.
Så den gode nyheten. Samtidig som lobbyistene arbeidet for legaliseringen så arbeidet Dr. Libby for å lette på loven om å utøve NADA’s akupunkturprogram. Tidligere så var det kun leger og klassisk akupunktører (kroppsakupunktører) som hadde lov å sette akupunkturen. Og de som arbeidet under de nevnte. Dr. Libby vant frem. Samtidig som de opphevet forbudet mot cannabis opphev de også den strenge akupunkturloven. I dag kan alle som har en lisensiert utdanning kunne sette akupunktur i staten Colorado. Det som hadde gitt gjennomslaget var at hun kunne dokumentere godt for hvilke konsekvenser cannabis kunne gi og hvilke effekt NADA’a akupunktur hadde på cannabisavhengige som ønsket å slutte. (Noe som jeg tror de som arbeider med hasjavvenningskursene i Norge kan bekrefte)
distriktsadvokat, Mitchell Morrissey
På mange måter så bekreftet hun det dr. Smith hadde snakket om dagen før. Det viktigste var ikke å kunne fortelle pasientene ned til minste detalje hva akupunkturen gjør, men heller gi dem en opplevelse av hva effekten er. De færreste pasientene vil stille spørsmål om hvorfor det virket, de vil bare bli veldig glad for at de fikk noe som roet dem. Denvers distriktsadvokat, Mitchell Morrissey fortsatte etter Dr. Libby. Først takket han for at Dr. Libby hadde invitert han til denne konferansen fordi han aldri hadde hørt om verken organisasjonen NADA eller virkeområdet akupunktuprogrammet vårt hadde. Han var svært lei seg for den nye loven som bidro til legalisering av Cannabis. Vi blir sett på som USA’s Amsterdam, sa han med en sorgfull stemme. Men var det noe han var sikker på så var det at han skulle arbeide hardt for å få integrert akupunkturen i sin Drugcourt og i alle andre program han kunne påvirke. Ikke minst programmer som er rettet mot hjemvendte soldater.
Det var flere innspill fra land , Mexico, Haiti, Guatemala, som er hardt rammet av narkotikaproduksjon og den lidelse innbyggerne der har. Det var grusomt å se film fra den fattigdommen som var og utslåtte unge innbyggere. Presten fra Haiti fortalte at det ikke var uvanlig at unge helt ned i 8 –års alder gikk med lommelerke på baklomma. Det var så lite de fikk gjort for ingen av bøndene ville noen gang bytte ut opiumsdyrking mot noe annet på grunn av inntektene. Ingenting i verden kunne gi dem den samme inntekten. De hadde ikke mulighet til å stoppe opp å se på at barn, ungdom og eldre ble ødelagt. Deres egen families ve og vel var det som betydde noe. Så lenge det var etterspørsel etter varene deres ville de fortsette.
I tillegg til Dr. Smiths dag med oss, Dr. Lybbys åpningstale så var jeg veldig begeistret for Dr. Ken Carter, Dr. Ruth Ackerman og Dr. Carmen Jimenez sessjon om bruk av magnetkuler på hyperaktive og ADD/ADHD-barn. De viste til studier som jeg har bedt om. Det gjorde en stor forskjell. Ikke mist for de barna hvor foreldre lærte seg å sette magnetene og hvor barna kunne sette på foreldre. Denne studien har jeg bedt om og vil legge ut så snart jeg får den.
Hovedtaler på denne konferansen var psykolog Joan Borysenko. Hun var opptatt av at vi måtte forandre verden. Vi måtte bli mer våken for hva vi mennesker trenger. Og det vi i dag trenger mest i dag er omsorg og medfølelse. Det er gjort studier som viser at mennesker som kun får dette fikk redusert cortisolen. Som vi vet så gir høy cortisol lavt immunforsvar. Hun sa med høy stemme at vi måtte ha mer ” Atferds-medisin”. Vi måtte lære å ha en god relasjon til oss selv, våre nære, og vårt miljø – vi må føle at vi har tilhørighet. Godt sagt, spør du meg!
Resillience og healing – Evenen til å reise seg og helbredelse – var temaet for denne konferansen. Det som ble tatt opp var på mange måter en bekreftelse til oss fra Retretten at vi skal fortsette slik vi gjør. Den største bekreftelsen kom fra Dr. Smith da han holdt oppsummeringen fra Europa og Asia. Han så ned på oss og sa: Retretten er det best organiserte programmet i Europa.
Klikk på Min presentasjon
Pingback: Livet blir alltid noe enklere med de rette verktøynene… | ritanilsen