Må bare si det – denne dagen har vært litt av hvert. Gutta i ANTA-kurset var suverene og jeg gleder meg til å være med dem i morgen også. Tema skyld og skam er et stort og tungt tema, derfor er det alltid flott når jeg ser det glimeter til i øya på dem som får det til å henge sammen. Det skjer alltid noe når de kan se at “jeg som menneske er elsket og at det er handlingene jeg har gjort som blir mislikt”. Belive me- det gjør en foskjell.
Deretter var Arild og jeg på et møte med Psyksam på NAV-Ullern. Fantastisk å møte 5 så dedikerte folk som jeg møtte i dette prosjektet. Dette var en gjeng som virkelig lette med lys og lykte, som gikk noen ekstra meter, for å hjelpe klientene sine. Det er ikke sikkert vi kan hjelpe dem så mye, men at de spør om vi ser noen åpning synes jeg er kanon! De gangene jeg kanskje kan gjøre noe er når noen av klientene deres sitter i Oslo fengsel og de selv ber om å få en prat.
Så var det sammenstøtet jeg så på Oslo S. En person hadde gått litt i vranglås – som ikke ønsket å se de utstrakte hendene som trossalt var forsøkt strukket ut til personen. Sørgelig! Det er skummelt å se hvilke krefter som råder der hvor mennesket opplever seg selv som offer og som har sett for seg hvordan andre skal aggere – eller rettere sagt forsøker å manipulere frem noe som skal gjøre at menneskene de er i konflikt med skal oppfører seg som personen har forutbestemt.
Nå i kveld har jeg fått snakke med en innsatt som føler at han ikke er ønsket velkommen på forskjellige institusjoner fordi dem ikke har tillit til motivasjonen hans. Må innrømme at jeg blir litt tankefull over en slik behandling. Hans motivasjon er liksom feil fordi han søker seg til dem når han sitter fengsel(?) I mitt hode skulle ikke den innsattes motivasjon ha noe med saken å gjøre. Institusjonene har en jobb å gjøre for en som har fått pasientrettigheter i spesialisthelsetjenesten. Er motivasjonen gal så er det jo personen selv dette går utover. Det er dem som skal ut i elendigheten igjen – evnt tilbake til et lukket fengsel. Som sagt så gjør jeg meg noen tanker. Er det virkelig motivasjonen til de innsatte som er sannheten i dette eller ligger det til hvordan kravet til institusjonene og pengeutbetalingene er ordnet?
Av og til kan innsikt gjør en litt mer tankefull enn hva en har godt av en sen kveldstime…Det beste er å ha fokus på morgendagen. Imorgen er det en ny dag med nye utfordringer og gleder. Jeg skal få fortsette forelesningen om skyld og skam for gutta som deltar på kurset i Retretten, og siden blir det noen timer med gutta i Oslo fengsel, og deretter blir det debatt på Litteraturhuset om hvordan forbeygge ungt rusmisbruk. Dette tror jeg også blir en fin dag.