Flashback…

imgres-2

Flashback…jøyjemei…når skal den ødeleggende behandlingen av barn, unge og voksne stoppe?

Mennesker er mennesker uansett fra hvilke familie, sosiale lag eller land de kommer fra. Det er ikke noe som heter mine barn, dine barn og våre barn. Alle verdens barn er våre barn – det er de som skal være vårt gull. Klodens gull.  Det vi putter inn er hva vi får ut.

Sår vi med nedlatenhet, krenkelser og latterliggjøring, så får vi respektløs behandling  tilbake. I dag kom jeg atter igjen i nærkontakt med stygt sårende mennesker. Det er så trist,så trist…Spesielt når jeg får høre hva deres drømmer en gang var.

Oslo S er til tider stasjonen som git inspirasjon  og motivasjon om å ikke gi opp den jobben jeg har – fordi jeg vet bedre når jeg ser en utslått bekjent. Han og hans venn leser nok ikke statusene mine, hverken på Facebook eller Twitter, men jeg har  alikevel behov for å sende demen tanke og si: Dont give up you have friends…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: