Dager som denne…

 Erlig Pedersen overrekker Fagrådets pris til Erna Solberg
Erlig Pedersen overrekker Fagrådets pris til Erna Solberg

I dag har jeg rett og slett hatt en gjennomtrivelig dag – fra A til Å. Slike dager er det ikke mange av , så denne skal jeg gjemme i mitt hjerte og ta frem når det er litt mørkere.

Det startet med en veldig trivelig samtale med Vigdis  så kom Egil og lagde verdens beste kaffe. Så kom Lisbeth David-Andersen  kl.10.00 og vi var sammen helt frem til 1545. Og dette møter  ble en reise tilbake til Damstredet, min oppvekstplass som jeg lengeter sinnsykt tilbake til, videre snakket vi om alt mulig  og frem til i dag. Verden er jo ikke stor når man har oppholdt seg i samme by i mange 10-år og jeg som bodde der frem til jeg var 39 år og fremdeles jobber der. Vi hadde så mange felles kjente at jeg ble skremt

Så dro vi to damene ned i Oslo fengsel hvor vi møtte Mona og Petter og gikk inn til gutta på Vei-valgkurset. De tok godt i mot Lisbeth og snakket litt løs og fast om det meste før hun og jeg gikk ned i et av besøksrommene og videre ned i Benny butikk, fengselsutsalg. Deretter rusla vi   ned å spiste suppe på Kafe Sara i Grønlandsleiret. Der holdt vi nesten på å snakke oss bort så jeg nesten mista prisutdelingen til Erna Solberg og siden møte vedr. opptrappingsplanen til rusfeltet. Jeg rakk det akkurat.

Det var veldig fint og jeg likte spesielt godt det Erna minnet oss alle på – ringvirkningene av rusmisbruk  – ikke minst for barn og at vi måtte ha barna fremst i panna når vi jobba med de rusavhengige. Altså forebyggendeperspektivet med tanke på neste generasjon. I tillegg fikk jeg gitt henne boka vår via en i hennes følge. Han var godt informert om at vi hadde lansert en bok og det er jo stort  med tanke på at det ikke har stått et pip om dette ett sted. I tillegg til å lytte på Erna møtte jeg også mange fine kjentfolk fra rusfeltet. Alltid hyggelig.

Og sist men ikke minst, i kveld  kom det en telefon fra en innsatt som sitter inne i et fengsel jeg ikke jobber i og vi fikk en lang og fin prat. Jeg har fulgt han i mange år nå og jeg blir varm i hjertet mitt når jeg hører han fortelle om sin utvikling – mens han soner. Det gjør at jeg får fornyet energi og kampvilje for jobben min. Som dere forstår så har dette vært en fantasktisk dag – fy søren hvor heldig jeg er…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: