Glede og sorg – hand i hand

foto:Rita Nilsen

foto:Rita Nilsen

Dagen i dag er noe annerledes følelsesmessig enn tidligere dager i denne sykdomsperioden jeg er inne i. Jeg flyter mellom en tung tristhet og en vanvittig takknemlighet.

Jeg føler meg så enormt heldig som har mulighten til å være på en plass som denne her i skogen nå som formen ikke er helt på topp. Dagene fra mandag har i grunnen gått med på å overdøve de kroppslige ubehagsfølelsene jeg har hatt med gode sanseinntrykk. Og naturen her har gitt meg raust av opplevelser som har hjulpet meg. Den har vist meg fugl, hare, rev, rådyr og ikke minst multeblomster som indikerer hva jeg har i vente.

I dag er første dagen jeg våkner opp hvor jeg ikke er skikkelig kvalm. Deilig!  Men håret begynner så smått å falle av. Og det har satt igang noe jeg ikke har var forberdt på. Kjenner det er sårt og at tårene presser på hele tiden.  Jeg vet ikke helt hvorfor. Det er jo så mye annet jeg har mistet i tiden fra 21.mars som er en konsekvens av sykdommen. Noe jeg aldri vil få jeg tilbake på lik linje som håret. Derfor blir jeg så overrasket for de første tapene ga ikke samme reaksjon som den jeg sitter med nå.

 

foto: Anne Merete Bergh

foto: Anne Merete Bergh

Nå smører jeg på med solfaktor 50 og går ut en liten tur i det nydelige været med mannen i mitt liv og lille «dattra» mi.  Får grine , hyle eller le. Siden blir det å forberede et Skypemøte med Nashville i forbindelse med foredraget jeg skal holde i morgen. Mandag skal jeg hente parykken min. Tross alt så sitter jeg med livet i kroppen! Jeg skal få følge med alt som betyr noe for meg en stund til…

4 responses

  1. Forstår det så godt. Jeg ble lovet at jeg ikke skulle miste håret, så da det gikk ble jeg full av protest. Dette måtte jo være feil! Alt annet var enklere å forholde seg til, enn den ekle følelsen som kom når håret lå igjen i dusjen. Så bare hyl! Men glem ikke å telle dine 3 ting 🙂

    • Jeg vet at jeg skal miste håret og det kan se ut som bet begynner å slippe litt nå. For å ikke stå alene i dusjen så drar jeg til Ruhs på mandag (y)

  2. Skjønner deg…vært der. Lov å syns alt er urettferdig og leit…selv om vi overlever. Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: