Glede og sorg – hand i hand

Dagen i dag er noe annerledes følelsesmessig enn tidligere dager i denne sykdomsperioden jeg er inne i. Jeg flyter mellom en tung tristhet og en vanvittig takknemlighet.

Jeg føler meg så enormt heldig som har mulighten til å være på en plass som denne her i skogen nå som formen ikke er helt på topp. Dagene fra mandag har i grunnen gått med på å overdøve de kroppslige ubehagsfølelsene jeg har hatt med gode sanseinntrykk. Og naturen her har gitt meg raust av opplevelser som har hjulpet meg. Den har vist meg fugl, hare, rev, rådyr og ikke minst multeblomster som indikerer hva jeg har i vente.

I dag er første dagen jeg våkner opp hvor jeg ikke er skikkelig kvalm. Deilig!  Men håret begynner så smått å falle av. Og det har satt igang noe jeg ikke har var forberdt på. Kjenner det er sårt og at tårene presser på hele tiden.  Jeg vet ikke helt hvorfor. Det er jo så mye annet jeg har mistet i tiden fra 21.mars som er en konsekvens av sykdommen. Noe jeg aldri vil få jeg tilbake på lik linje som håret. Derfor blir jeg så overrasket for de første tapene ga ikke samme reaksjon som den jeg sitter med nå.

Nå smører jeg på med solfaktor 50 og går ut en liten tur i det nydelige været med mannen i mitt liv og lille “dattra” mi.  Får grine , hyle eller le. Siden blir det å forberede et Skypemøte med Nashville i forbindelse med foredraget jeg skal holde i morgen. Mandag skal jeg hente parykken min. Tross alt så sitter jeg med livet i kroppen! Jeg skal få følge med alt som betyr noe for meg en stund til…