Det handler om å ta et valg – for meg

foto:Rita Nilsen
foto:Rita Nilsen

 I går leste jeg et «brev» av Henning Mankell i Dagbladets helgemagasin. Det var god en  lesning. Han sitter og hører på  fuglesangen sammen med sin kone og tenker på alt han kan være glad for. 

Det er så mye jeg har lyst til i denne behandling- og rekonvalesenttiden jeg er inne i fortiden. Jeg vil lese og skrive, lære mer om å male og  ta bilder, høre musikk og se filmer. Bøker har jeg bunkret opp, mac’n og skrivebøker er alltid på plass, photoshop er innstalert, fotoapparatet henger alltid på meg og malesaker kan skaffes. Musikk og film-mulighetene finnes i mange versjoner her i huset.  Altå ligger mulighetene der, men jeg har ikke konsentrasjon og energi nok til å fullføre det jeg har lyst til.

Nå har jeg i utgangspunktet litt trøbbel med konsentrasjon. Når jeg starter opp med noe så dukker det alltid opp noe annet  jeg bare  gjøre noe med. Og det gjøres med engang. Det er svært skjeldent jeg kan sitte i ro med en ting og gjøre den helt ferdig uten avbrudd. Som regel  har  jeg vært innom 3-4 andre ting samtidig. Men nå synes jeg det er enda mer kaosisk i hode enn vanlig. Jeg vandrer fra det ene til det andre og tilbake igjen. Enklere blir det heller ikke  siden jeg ikke har energien til å kunne ha ansvaret  for konkrete arbeidsoppgaver. Oppgaver som krever at jeg  må stoppe opp og som kan holde meg samlet over tid. I de neste månedene  er det ingen planlagte  samtaler med medarbeidere eller brukere av Retretten, ingen gruppe som skal holdes av meg i Oslo fengsel eller Ullersmo fengsel, ingen møter, ingen lærerike  konferanser eller seminarer jeg skal delta på.  Og sist, men ikke minst så er det heller ingen spennende skolesamling før i septmber.

Det er ikke sånn at jeg er arbeidsledig. Jeg holder på med noe som er relatert til mitt arbeid som daglig leder i Retretten. Hver dag svarer jeg på mail og telefoner. Hjelper med å forbereder  info-presentasjoner jeg skulle holde, men som nå skal gjøres av andre i Retretten. Fram til i går, 31.mai, jobbet jeg mye med foredraget jeg holdt over Skype i Nashville. Det tok sin tid å få samle meg såpass at jeg kunne lage et foredrag på engelsk  siden mine engelskferdigheter er svært begrenset. I tillegg er det vanskelig for meg å be om hjelp.  (Redd for å være til bry.) Uansett dette foredraget bidro til at jeg måtte ha fokus på noe konkret. Noe utenfor meg selv. Bort fra alle de kanskjer som tar  energikrevende tankeplass.

foto: Selfi
foto: Selfi

For at jeg ikke skal spises opp innvending av de negative og bekymringsfulle tanker så velger jeg å finne fokuspunkter som gjør min indre stemning lettere. Tross alt så har jeg mye jeg kan være takknemlig for. Først og fremst  for at jeg er født og bor i Norge. I tillegg er jeg svært takknemlig for at jeg i dag bor trygt i hjemmet mitt, er i stand til å jobbe og har en forutsigbar inntekt. Jeg har medarbeidere som er dedikerte i  sitt arbeid og som tar vare på Retrettens målsetning og en forlovede som tåler hele meg. Noe som kan være en utfordring  for tiden. I går kveld ble  jeg, som Henning Makell, sittende sammen med med min parter og se og lytte til  en liten, vakker og fredfulle skapingen som passer sitt reir. Det var godt å få  hvile hodets tankekjør samtidig som jeg kan få kjenne på hvor heldig jeg tross alt er…

 

3 Comments on “Det handler om å ta et valg – for meg

  1. Kjenner så igjen det du skriver om konsentrasjonsevnen, og det å sulle fra det ene til det andre mens vi driver på med noe. Tror vi er litt like der. Både sånn til «vanlig», og når jeg gikk gjennom det du står i nå med kreftbehandlingen. Alle tankene som svirrer i hode, alle følelsene som er der og vil ut… Tenker på deg og skulle ønske jeg kunne ha gjort noe for deg. Si fra om det er noe du tenker jeg kan stille opp med!!! Klem fra meg

  2. Jaja – Rita -jeg forstår deg så godt. Jeg mistet min ektefelle på grunn av kreftsykdom i 1998, 66 år gammel – og så fikk jeg samme problemer selv i 2001 og 2002. Det samler seg en del tanker og noe kaos i hodet. For min del hadde jeg lite smerter og kom meg ganske fort etter operasjonene. Men det var oppfølgning i 5 år, ganske sterke følelsesmessige greier foran hver ny undersøkelse. Noe som har kommet tilbake ? Jeg har vært heldig. Du har jo hatt et engasjement som krever sin kropp ! Så sies det at ingen er uunnværlig, men Retretten er uten ildsjel en periode. Vi får håpe den ikke blir så lang. Tenk på Vidar – hva han var igjennom og hva han nå skaper med Tahirlekene. Han er også en verdifull ressurs for oss i IOGT – Lørenskog på grunn av de innspillende han kommer med.. Jeg deler dine tanker om Norge – og tenker noen ganger – tenk om alle kunne ha det slik ! Likevel er det skremmende mange som er misfornøyde.
    Aage

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: