Sjelesorg

En oppgave i kristen sjelsesorg
En oppgave i kristen sjelsesorg

Etter at jeg la ut på Facebook at oppgaven min   i kristen sjelesorg ble godkjente har jeg gått mange spørsmål om hva jeg holder på med. De fleste vet jo at jeg ikke er spesielt hardt ramma av religisøse «hangups», så de synes utdanningsvalget mitt har vært litt spesielt. Nå mener jo jeg at alle som arbeider  med mennesker som sliter i livene sine skulle hatt denne utdannelsen. Med  lærere og foredragsholdere som har  det samme menenskesynet og tilnærmingsmåter  som dem har der  jeg går.  Det har vært et helt fanstastisk lærerikt år og jeg må bare takke stiftelsen Scheibler som ga meg en pris så jeg kunne ta denne utdanningen Diakonova har i kristen sjelesorg. Det sto mellom  Oslo universitet om traumer og vold og sjelesorgen. Universtitet kom jeg ikke inn på – takk Gud for det! Jeg er så vanvittig glad for at jeg har ett helt år igjen!

Som sagt så er det mange som har lurt på hva jeg holder på med og siden spurt om de kunne få lese oppgaven min. Jeg har vært litt sånn bob-bob, men her kommer den.

Refleksjonsoppgave i Kristen sjelsesorg:

Gudsbilde, identitet, Gudstro, lidelse og død var temaene for modul 2. Jeg har valgt å oppgave 1 hvor jeg skal reflektere over samtale og sjelesørgeriske rolle. Slik jeg forstår oppgaven så kan jeg trekke ut ett av temaene vi var innom i modulen og mitt hovedfokus blir hvordan jeg forholder som sjelesørger i forhold til lidelse.

Kontekst/ramme for samtalen

Jeg arbeider som sosionom og sjelesørger i en ideell livssynsnøytral organisasjon for pårørende med psykisk syke. Kvinnen som tar kontakt med oss er 55 år, arbeider i NAV, gift, 2 barn og ett barnebarn. Hennes 5 år eldre ektefelle hadde i alle år arbeidet som koordinator med mye reising, men sto nå uten jobb. Tidligere hadde kvinnen arbeidet på et trygdekontor og hadde hatt lite direktekontakt med klienter. Dette ble endret da trygdekontoret gikk inn i NAV-systemet. Ved at hun jobbet med utredninger i forhold til hvilke trygdeytelser klientene hadde krav på, ble det mye klientsamtaler. Hennes eldste sønn er en enslig karrierejeger, mens datteren er alenemor og sliter psykisk. Kvinnen må derfor se mye etter barnebarnet.

Kvinnen vokste i en annen landsdel med 3 yngre søsken, en mor i Jehovas vitne og en alkoholisert voldelig far som også var tilknyttet sekten. Hun giftet seg på sin 18- årsdag uten å ha vært forelsket. Hele ekteskapsinngåelsen var en fluktmulighet fra familie og menighet. Hennes oppvekst var bakgrunn til at hun hadde tatt kontakt med oss. Hun hadde aldri forstått hvordan snille menighetspersoner og en god Gud kunne la barn lide slik hun hadde gjort. Derfor slet hun også med å ha tillit til både mennesker og Gud

Kvinnen bestilling til oss var råd og veiledning forhold til sin datter og hennes hjelpebehov.

Et utsnitt av samtalen

Lavmeldt og blikket festet til sine folede hender, sier kvinnen at hun trengte hjelp  fordi alt var i ferd med å rakne for henne. Hun forteller om datteren og hennes økende hjelpebehov. Hun styret egentlig samtalen raskt bort fra datteren, og snakket mer om sine klienter som kunne være både psykisk ustabile, truende og verbalt stygge.

Av og til kunne hun bli sittende på kontoret å  gråte etter siste klient. Jeg så at dette gjorde noe med henne fordi hun ble rødflammete på halsen da hun snakket det. Det virket nærmest som at hun fortalte om ektefellens depresjon  og hans krav om  oppvartning , samt egne muskelplager  og spenningshodepine, søvn- og konsentrasjonsproblemer, for å få bort stemningen disse flashbackene hun  fikk av å snakke om  sine klienter.

Da kvinnen kom innpå den ressurssterke sønn følte jeg at jeg mistet den lille kontakten jeg hadde hatt med henne under samtalen . Hun trodde han skulle avlaste henne litt, men han  hadde vært svært avvisende og sagt hun måtte sette grenser og finne seg et nytt arbeid. Jeg hørte henne  knapt og hun sank ytligere sammen da hun forsøkte å sette ord på sin ensomhetsfølelse og hvordan den hadde blitt forsterket av sønnens avvisning.  Fordi hun både var  så energiløs og forsto at hun ikke hadde noen til å hjelpe seg ut av den slitsomme livssituasjonen hun befant seg i, tvang henne nå til å oppsøke hjelp.

Sjelesørgerens rolle

Her blir det viktig å holde tungen rett i munnen og være bevisst hvilken rolle jeg har som sjelesørger. Torborg Aalen Leenders ga en forklaring på hva som skilte mellom sjelesorg og terapi: Terapien gikk ut på   bearbeiding av fastlåste mønstre knyttet til person og relasjon, mens sjelesorg var klargjøring i en vanskelig livssituasjon og viktige valg (Leenders ,2013). Jeg har Leenders perspektiv med når jeg skal klargjøre for meg selv min rolle som sjelesørger for kvinnen. Det er tydelig at kvinnen har dype sår og mønstre fra barndommen som må bearbeides, men min rolle blir altså å finne ut hvor hun skal få åpent opp for noe som kan føre til at hun tar nye og bedre valg for sitt liv.

I denne samtalen var det mye som måtte sorteres for å finne ut hvor kjernen til problemene lå. Det kunne i første omgang se ut som om hun slet med fryktelig mange forskjellige ting, men slik jeg opplever det så henger alt sammen og går i hverandre. For å begynne med det siste først så kan det se ut som om hennes fysiske plager henger sammen med de utfordringer hun står overfor i dagliglivet – i jobb og privat – og hennes løsningsmetoder. (Bang 2013). Eller retter sagt mangel på gode løsningsstrategier.

Utfra det jeg vet om kvinnes bakgrunn så synes jeg det kom nokså tydelig frem at hun ikke hadde utviklet noen sunne og gode relasjoner, verken til egen biologisk familie, sin ektefelle og egne barn. Det kunne også oppleves som at hun heller ikke har noen god relasjon til sine kollegaer, for jeg får igjennom samtalen en opplevelse av at hun ikke snakker med noen om sine utfordrende klienter. Siden hun flyttet til en ny landsdel og jeg heller ikke hører henne snakke om venner, så virker det som om hun ikke har noen tilhørighetsfølelse eller felleskap med noen foruten sine mer eller mindre pleietrengende familiemedlemmer.

Med tanke på de oppvekstvillkår hun hadde hatt med 3 yngre søsken, foreldre som tilhørte en strengt religiøs sekt samt at faren i tillegg var både voldelig og alkoholisert, så forteller det meg også at hun lærte seg raskt i livet at hun ikke var god nok. Fysiske og psykiske staff og mishandling av omsorgspersoner, i tillegg til at du tror at en snill Gud tillater overgrepene, gjør noe med selvfølelsen til et menneske. Det jeg forstår videre ut av hennes fortelling, så har hun som ung hatt mye eneansvar via ekteskap og barn, noe som aldri tillot henne til å bli kjent med seg selv og finne ut av sine behov. Dårlig selvbilde og selvfølelse sammen med manglende sunne relasjoner og overgreps utsatt av voldelige omsorgspersoner gir mange og helsemessige negative konsekvenser i voksenlivet ( Farstad 2011).

Så slik jeg kan forstå problemene hennes så er de en konsekvens av hennes mangel på sunne og støttene relasjoner samt et hverdagsinnhold – privat og på jobb – hvor det lett kan forståes slik at hun både re-traumatiseres og sekundær-traumatiseres, og hun er i ferd med å bli utbrent ( Farstad, 2011, Grevbo 2013, Bang 2013). Hun har ingen tillitspersoner, verken venner, familie eller kollegaer hun kan snakke med når hun står fast. Og i tillegg så lever hun under konstant frykt for å bli utsatt for vold på jobben, og utfra hva litteraturen viser oss, så er det ikke rart at hun opplevde at ting falt sammen for henne og at hun fikk fysiske problemer (Farstad, 2011, Grevbo 2013, Bang, 2013).

Fra og ha alt under kontroll gikk hun inn i en tilstand hvor hun følte at alt ramle i hode på henne. På jobben hadde hun sittet med dokumentene sine, ektefellen var stort sett bortreist og hun hadde tilsynelatende klart å holde hus og heim i orden. På kort tid hadde alt dette endret seg, mannen var hjemme og krevde hennes fulle oppmerksomhet fordi han var deprimert, en datter og et barnebarn som hun opplevde trengte henne døgnet rundt, en sønn hun følte seg avvist av og en jobb som krevde mer enn hva hun tålte av utagerende og truende personer. Og her satt hun og visste verken ut eller inn – hun følte seg redd, fortvila og fryktelig ensom.

Som hennes sjelesørger skal forsøke å klargjøre en vanskelig situasjon og valg som må taes, da vil jeg i første omgang oppmuntre henne til å komme tilbake til oss. Hun trenger å få etablert tillit til noen slik at hun på sikt kan våge å stole på at noen er der for henne når hun trenger det. Selv om det på dette tidspunktet er uaktuelt å snakke om det å se Gud i et bredere perspektiv enn hva hun har lært av en oppvekst i Jehovas vitne, så er er det viktig at vi kan etablere en tro på noe. (Grevbo 2013). Jeg kan i alle fall oppmuntre til det Carl Gustav Jung kaller en religiøs holdning – det å ha troen på noe ( Grevbo 2014)

Målet mitt som sjelesørger vil være å få kvinnen i en dialog slik at hun både kan få en bekreftelse og korrigerer på sine tanker og handlinger og samtidig våge å ta det imot. I tillegg til at jeg vil videreformidle henne min kunnskap om hvordan mennesker påvirkes av det utenforliggende og hvordan det gir innvirkninger på det psykiske og hormonelle , og igjen gir somatiske plager, slik at hun selv vil ta gode valg for sitt liv ( Bang 2013). Og forhåpentligvis vil terapi være ett av valgene hun tar.

Avslutning

Kristen sjelesorg er å ledsage et menneske (eller flere) et stykke av livsveien i lys av Guds ord for å oppmuntre til å leve og til å tro” ( Grevbo, 2006, s. 508) Det ble også sagt i en forelesning at vi skulle ha et Transfaglige perspektiv ( Grevbo 2014) . Det vil si , slik jeg oppfattet det, at vi skal kunne se over grensene i det tverrfaglige – fysiske, psykiske -og sosialfaglige og hjelpe utfra en slik innsikt. Selv om vi som sjelesørgere ikke skal arbeide som terapeuter, så viser i denne samtalen at det er svært viktig å ha faglig kunnskap og forståelse, samt god selvinnsikt og egenerfaring slik at vi kan forstå reaksjonen til konfidenten og samtidig ha en god og livgivende empati. I tillegg viser også samtalen at alle som arbeider med mennesker som sliter på en eller annen måte bør ha god kjennskap til sin egen historie og eventuelt egne ubearbeidede opplevelser, (Bang 2013).

Litteraturreferanser:

Leenders Aalen, Torborg (2013): Foredrag 6.november

Bang, Susanne (2013): ” Rørt, rammet og rystet, Gyldendal Akademiske

Grevbo, Tor Joahn (2013): ” Guds masker i sjelesorg”, Luther forlag

Grevbo, Tor Johan (2006) : ”Sjelesorgens vei”, Luther forlag

Grevbo, Tor Johan (2014): Foredrag 25. mars

Grevbo, Tor Johan (2014) ”Hva er nevrotisk religiøsitet”, Kristen sjelesorgs kompendium modul 2

Farstad, Marie (2011) ” Skammens spor. Avtrykk i identitet og relasjoner», Conflux

2 Comments on “Sjelesorg

  1. «Hvem er min neste?», spør Nils Ferlin. «Min neste, det er den første og beste.» Fin oppgave !

  2. Tilbaketråkk: Retretten goes to Florida « Rita Nilsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: