Snufs… ;-)

Foto: Rita Nilsen
Foto: Rita Nilsen

Jeg blir lett rørt når jeg bl.a ser gode ting i naturen eller at jeg hører om at såkalte «håpløse ressurssvake» makter å gjøre holdninger til skamme.  Som cellegiftpåvirka er følelsene enda mer aktive – på godt og vondt. Nå har jeg sittet her å tuta igjen…

Tidligere på dagen i går ble jeg klar over  at en  lille vakre skapningen har laget et reir på veggen,  rett utenfor døra vår. Den fløy selvfølgelig unna reiret sitt da vi måtte plante noen blomster. På kvelden beveget  den seg ikke en millimeter da jeg var ute med Lucky for natta. Jeg blei så rørt at måtte svelge en klump.

Så fikk  jeg en sms fra en ansatt ved et høysikkerhetsfengsel utenfor Oslo. Mange av de som sitter i Oslo fengsel flyttes så snart de får en rettskraftig dom og det skjedde med en av våre såkalte mangeårige gjengangenere i dag.

«Kjære deg, vakre Rita!

Jeg har hatt innkomstsamtale med ….. i dag. En kjenning fra flere år tilbake. For en fantastisk jobb du har gjort!!! Han er ikke til å kjenne igjen – i ordentlig positiv forstand. Det var en sann glede å se dette nye mennesket foran meg! Han fortalte at ANTA kurset hadde gitt han livet i gave, og han kunne ikke få fullrost deg for å ha gitt han livet❤️

Han….ga meg imidlertid ikke fullt så gode nyheter om deg. Det var ordentlig leit å høre at du er blitt syk for en periode. Bli frisk snart, men ta den tiden du trenger så ikke du blir så sliten! Om det er noe jeg kan gjøre for deg, la meg vite!

Alle de beste tanker oversendes herved det vakreste mennesket jeg vet om! God bedring og god klem….»

Som dere forstår så trenger man kanskje ikke være cellegiftpåvirket for å få klum i halsen av dette – jeg tuta og sippa, men det er helt greit!!! Trist at ikke flere kunne være interessert i å se nærmere på ANTA-kurset. Det har gjort en forskjell for mange.

Nå er det ikke jeg som har hverken gitt han livet eller forandret han. Den jobben har han gjort helt selv. Oppgavene i fengselsversjonen av ANTA-kurset ( Veivalget) som gutta i Oslo fengsel arbeider med åpner opp mye hos dem som er oppriktig intressert i en endring. Jeg snakket med denne godt voksne mannen før han reiste over til det andre fengslet og vi har gjorde en avtale om hvordan jeg kan følge han opp videre der han er nå. Jeg lovet at vi ikke skulle slippe taket. I tillegg vil  jeg også kom  til å trenge litt veiledning av han i forhold til noe jeg skal arbeide med nå som jeg ikke er helt inntakt.

Helt på tampen av kvelden fikk jeg en email fra Erlend Wiborg fra Stortinget. Han hadde hørt om min NAV-historie og ønsket å høre mer med tanke på det arbeidet som nå gjøres for å redusere byråkratiet og dokumentvelde som nå eksisterer. Derfor lurte han på om jeg kunne komme til Stortinget og snakke litt med han. (Vi har alt avtalt møte) Dette rørte meg også. Tenk at noen har snakka med en stortingspolitiker om min sak. Kanskje den nå kan bidra til at vi får mer oppmerksomhet på hva som faktisk skjer i NAV-systemet med mennesker som trenger hjelp.

Men i dag har dagen en litt viktig oppgave. I dag kommer det mange folk hit og jeg må passe på at de ikke forstyrrer denne lille fuglemamma’n. Jeg skal gjøre hva jeg kan for at hun skal få oppleve barna sine fødes – jeg skal verne om det ufødte liv…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: