En gang en ubrukelig, traumatisert, barneprostituert, alkoholiker og narkoman

samla

Kommende uke skjer det igjen. Igjen har jeg sagt ja til å stille opp i en reportasje – noe jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke gjøre igjen. I alle fall ikke en reportasje om min fortid. Min historie er fortalt så mange ganger og jeg vet ikke helt hva godt det har ledet eller leder til.  Historien min er ikke spesiell vanskelige heller med tanke på mange av de jeg arbeider for i dag. Når jeg hører hva  dem fortelle tenker jeg: Fy fanken hvor mye jeg er spart for…

I dag sitter jeg med en god oversikt over mitt liv. Jeg vet at alle i min familie har gjort så godt dem kunne for meg. Alle, uten unntak, men ressursene til å ta vare på meg var ikke der. Det har vært en sorg for noen av dem – og for meg. Jeg har mange dype sjelesår som antageligvis aldri vil gro og som  gir meg en smerte jeg helt ikke alltid klarer å forstå. Derfor er  jeg er svært glad for at innsikten jeg har fått gjør at jeg  ikke trenger å flykte fra følelser og indre stemninger som smerter lenger. Det holder med at jeg vet at jeg er en sårbar sjel og at jeg vil stå overfor ulike utfordringer som vil rive opp de sår som kanskje aldri vil gro.

Veien hit hvor jeg er i dag har vært tung til tider, det skal jeg ikke legge skjul på – det er mye jeg skulle ønske kunne vært  annerledes. Det er mange drømmer jeg aldri kan få innfridd av ulike grunner. Men når alt  kommer til alt så er det jo stort at ingen av mine erfaringer føles bortkastet. Alle kan jeg ta frem og bruke til noe konstruktivt. De kan brukes på jobb og privat. Noen har brukt mine erfaringer til å reise seg fra det dypeste mørke og er i dag i fast jobb og har ansvar for familien. Ikke minst sine barn. Større kan det jo ikke bli! Nå som jeg  har kreft  klarer jeg se lyspunkt og holde fast i dem pga tidligere erfaringer. Jeg levde 34 år i mørket uten å vite om jeg noen gang skulle komme ut av det- nå skal jeg forhåpentligvis kun ha det tøft i 6.mnd. med cellegift.

Men tilbake til reportasjen som kommer til uka. Jeg gruer meg skikkelig. Det er ingenting jeg ser frem til. Nå  håper jeg bare at den kan brukes klokt. At flere skal få HÅP om at det er mulig å komme ut av et misbruk – uansett hvor mørkt det er. Jeg håper at de som sitter bak nedrullede gardiner og  skammer seg over sitt liv kan våge å oppsøke noen de kan snakke med  så de kan få hjelp.  Og sist , men ikke minst så håper jeg at mange skal forstå hvor viktig det er å hjelpe mennesket frem til selvstendighet. Jeg var tross alt stemplet en ubrukelig rusmisbruker som fikk uføretrygd uten å ha søkt. Behandlere og hjelpeapparatet  trodde ikke jeg kunne komme ut av helvete og ga meg  en hjelp som de trodde skulle gjøre veien inn i døden litt mindre smertefull.  I dag har denne udugelige traumatiserte, barneprostituerte alkoholiker og narkoman bidratt til at bl.a 9 tidligere utbrente rusmisbrukere har fast jobb hvor de betaler skatt og tar ansvar for eget liv. Samt at flere frivillige med brukerbakgrunn kan bidra til noe positivt så mye kreftene tillater det.  Det er mange Rita’r der ute – vi kan ikke vite hvem dem er – alle må gies en mulighet. Vi som står rundt den utslåtte må gi den en reell sjanse.

For mitt eget  liv ønsker jeg at jeg kan få oppmerksomhet for den kunnskapen jeg sitter med. Den som kan gjøre en forskjell for den som sliter. Jeg føler nemlig at jeg har noe å komme med. Så  jeg håper virkelig at  jeg en dag skal få dele mine erfaringer og tanker med dem som sitter i posisjoner til å nå ut til mange flere enn en reportasje i et ukeblad…

10 Comments on “En gang en ubrukelig, traumatisert, barneprostituert, alkoholiker og narkoman

  1. Bare del historien din, del og del! De kjennes sikkert som om den har blitt fortalt nok, men det har den ikke. Jeg skulle slutte å røyke, i år 2000, så jeg ringte Røyketelefonen og tenkte å få litt hjelp. I den andre ennen satt et «gudsord fra landet» og mente det beste for meg ville være en sakte nedtrapping. Jeg tenkte: «herregud! du har vel ikke så mye som kjent på avhengighet til annet enn muffins og melk! Du aner ikke hva du snakker om!» Så jeg slutta med et smell, på egenhånd.

    De som ikke har hatt det livet du har hatt har ikke en hundredel av den kraften du har bak budskapet. Du er et eksempel, og det er det mennesker trenger. De trenger bevis for at det kan gå riktig bra herfra og ut. Jo flere år du får på baken og jo flere år du viser at det går an å leve som nykter og leve godt, jo sterkere er du som eksempel og veileder for de som sliter.

    Bare fortsett å dele!

    • Takk for den tilbakemeldingen Anette. Føler så ofte at det kan bli litt vel mye om meg. Du vet jeg deler så mye av mine erfaringer i mitt daglige arbeid, så jeg blir litt lei av meg.

  2. Godt skrevet Rita. Når jeg kjørte til jobb fredag morgen hørte jeg på et intervju med Geir Lippestad. Det var godt å høre på og ga mange refleksjoner. Han nevnte at det rikeste i livet er møte med forskjellige mennesker. Han lurte aldri på hva han skulle møte når han fikk alvorlige saker, men hva slags menneske han ville møte. Han pratet om sin handikappede datter som døde i fjor. Hvor heldig han hadde vært som fikk lov til å være faren hennes i mange år, selv om det medførte tunge stunder og sorg. Jeg tenker på hvor viktig det er at man tørr å være sårbar i møte med andre. Og jeg tenker på de episodene da jeg var yngre og så fortvilet at jeg ikke så noen utvei. Men alle de episodene er en del av den jeg er i dag på godt og vondt. Jeg forstår følelsen av og gi noe et ansikt, og hvor tappet man blir for energi rett etterpå. Det er en balanse i det også. Du er flink Rita. Et godt menneske for alle oss som er rundt deg. Du får oss til å reflektere over egne liv. Du er full av kjærlighet og deler den raust med alle. Hilsen din venninne, Helle

    Sendt fra min iPhone

    > Den 13. juli 2014 kl. 09:48 skrev ritanilsen : > > >

  3. Man klarer aldri å løpe fra fortiden.Fremtiden trenger du ikke løpe fra men gå sakte og rolig inn i samtidig som du sier hei,velkommen .

  4. Tenk hvilken ressurs du er Rita ,for alle som møter deg og samfunnet .utrolig godt å se,at du har klart å snu negativt til positivt .du gjør en viktig innsats for alle som sliter,og du gir også tro på ,at det nytter .ingen kan jo redde hele verden,men de du klarer og hjelpe ut av rusavhengighet,har også pårørende som også får et bedre liv . så det er godt å se,at du har klart deg 🙂 og jeg ønsker deg lykke til med behandling og god bedring :):)

  5. Dette rører min sjel. Sterke saker. Din blogg gir meg håp. Jeg har hatt en usedvanlig dårlig barndom. Ingen tvil om det. Jeg klarte lenge å fortrenge min fortid. Jeg ble flittig. Jeg tok en solid utdannelse ved Universitetet i Oslo (jeg følte lite på den tiden). En god stund fikset jeg arbeidslivet. I dag fikser jeg ingenting. Jeg har blitt en solid alkoholiker. Kong Alkohol har vært min beste venn siden 2006. Nå har jeg heldigvis fått plass ved Trasoppklinikken. Jeg har akseptert at jeg ikke klarer dette alene. Motivasjonen er sterk. Jeg kan ikke røre alkohol mer. Jeg vil tilbake til arbeidslivet. Jeg skal klare dette.

    • Hei Lars-Erik
      Jeg nsker deg lykke til på Trasopp. Det var der jeg startet min «reise» til det livet jeg har i dag. Ring meg gjerne på 90690286 når du har tid og lyst.

      • Takker og bukker for varme ord. Det er meget mulig jeg tar kontakt med deg via tlf en dag, ja. Nå er det ikke lenge til jeg legger meg inn. Den 13. kl. 09:00. Jeg gleder meg (litt angst har jeg riktignok også, men det skal jeg fikse).

        Vi skrives eller snakkes, Rita.

  6. Tilbaketråkk: Flest selvmord i fengsel skjer i varetekt « Rita Nilsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: