Jeg husker hva jeg gjorde første og eneste gangen jeg hørte om Karla Faye Tucker. En kvinne som ble henrettet i USA i 1998. Kvinnen hadde vært på desperat jakt etter narkotika for å bli ”frisk”. I denne jakten endte en mann sitt liv. Mens hun sitter fengslet blir hun kristen og arbeider hun for at de yngre jentene skal endret sitt liv. Hun søker benådning, men blir tatt livet av den 3. Februar 1998.
Den dagen lyttet jeg på radio samtidig som jeg gjorde rent i leiligheten min. På den tiden så hadde jeg vært nykter ca 2 år og jeg holdt på med utdanningen innen akupunktur. Der er veldig penset inn på å se de bakenforliggende årsaker til de symptom som kunne observeres. Rusmisbruk er et slikt symptom. Så da jeg hørte reporterens portrett av livet til Karla Faye Tucker ble jeg fryktelig lei meg og begynte å gråte. Alt hang sammen med så enormt mange ting. Slik jeg forsto det så var hun selv et offer for sine oppvekstvillkår og livssituasjon. Jeg husker jeg tenke: Du skal ikke dø forgjeves – noen må kjempe for rett behandling for rusmiddelmisbrukere.
På tirsdag fikk jeg et arbeidsoppdrag som dro meg tilbake til Karla og mine tanker rundt henne den dagen. Jeg tenke litt på
min bønn om at hennes henrettelse ikke måtte være forgjeves, men at den kunne brukes til noe konstruktivt. Så langt har vel ikke det skjedd. Verken her eller andre land. Arbeidsoppdraget jeg fikk bekreftet dette. Jeg fikk i oppgave å sende en norsk/engelsk ordbok til en livstidsdømt kvinne i USA. Alicia Lattimore. Hun unngikk dødsdommen med et nødskrik.
Denne kvinnen har som Tucker blitt et offer for sin egen skjeve start i livet. Det hadde ikke vært noen der for henne under hennes oppvekst og de overgrep hun var utsatt for ledet senere til behovet for å ruse seg. Behovet for sin ” medisin” ledet igjen til et drap. Hun som Tucker gjør mye for de yngre hun sitter sammen med, i tillegg donerer hun bort håret sitt til parykker så de kreftsyke kan få parykk med ekte hår.
Min unge oppdragsgiver som sitter i Oslo fengsel så et tv-program Alicia og skrev så et brev til henne. Nå har de blitt gode brevvenner. Sist uke hadde han klart å skrape sammen 300 kr av de få kronene han selv har og sendte henne så hun kunne kjøpe seg litt toalettartikler. Dette gjorde sitt til at han ikke hadde penger til ordbok til henne og spurte om Retretten kunne hjelpe han med det. Klart vi har – jeg har mulighet til det. Og siden denne kvinnen sitter fengslet i Florida så skal jeg forsøke å besøke henne når jeg reiser over i November eller Desember.
Jeg kjenner den samme klumpen i magen som da jeg hørte om Karla. Jeg kjenner en vanvittig takknemlighet over at jeg selv ikke havnet i samme situasjon da jeg var på kjøret. Noe som fint kunne ha vært mulig på den måten jeg levde med mye blandingsmisbruk og vold…
Jeg har vært heldig og unnslapp både livstid og henrettelse – kjenner tung sympati for Alicia m.f. i utlandet som mister livet i frihet pga uteblitt hjelp og rett kunnskap til rett tid. Og i USA med sine 3 strikes, er misbrukern sikret urettferdig lang tid inne, og dette MÅ belyses mer og bedre. Retretten ble min redning, og det skjedde i et fengsel i Norge, takk og lov, for nå kan jeg være ute i frihet helt rusfritt, og det går bra! Ny kunnskap – nytt liv. Tusen takk, Stiftelsen Retretten
Jeg prøver å komme inn til Alicia. Skal ringe denne uken og se om jeg får besøkt henne nå i 2016