I går hadde jeg en intressant samtale: Noen her hvor jeg bor synes jeg burde åpne en avd. av Retretten her i Florida. De har aldri hørt om et tiltak som har tilsvarende formål som vi har. Jeg fortalte ombakgrunnen for at jeg utviklet ANTA-kurset og hvorfor de ulike modulene er som de er, og hvordan Retretten så dagenslys på bakgrunn av de erfringene jeg gjorde med ANTA-kurset. Siden han ene har jobbet i politiet 30 år og den andre hadde “solgt” firmaer her i USA så ble de veldig fasinert over tanken bak, spesielt fengselversjonen, til ANTA-kurset.
Det var utrolig morsomt å snakke med noen som hadde så mange oppriktige spørmål knyttet til det jeg brenner så utrolig mye for. De var virkelig intressert i å høre om både bakgrunn, erfaringer og resultat av det arbeidet som gjøres i Stiftelsen Retretten. Han ene var så ivrig at han ville kontakte en kvinne som hadde ressurser man trengte for å sette i gang. Jeg synes det er slitsomt nok med å holde liv i Retretten i Norge, så det får holde det, men tanken var moro å følge for noen timer
I dag er jeg tilbake til “hverdagen” min. Siste del av innsendigsoppgaven til Høyskolen Diakonova skal skrives. De tunge og vonde delene ferdig lest og skrevet. Har faktisk kjent meg trist og deppa denne uken. Når jeg leser om omsorgssvikt, vanskøtsel, fysisk, psykise og seksuelle overgrep, traumatisering og konsekvensene av dette så svinger det på innsiden av meg. Fy’a meg!!! Men det er jo også erfaring og kunnskap om dette som er bakgrunnen for Retrettens arbeid og ANTA-kursene som holdes…