
Det er alltid spennende å få Dr. Michael O. Smith’s reiseskildringer. For en tid siden fikk jeg en mail om hans møte med Likepersonersarbeid på landsbynene i India. Utrolig lærikt å se hvordan NADA’s utøvere arbeider utfra de behov landet, stedet og menneskene de arbeider for har. Her har jeg forsøkt å oversette hva Dr. Smith skrev til meg. Jeg har benyttet meg av Google translate og min egen forståelse av hva han skriver. ( det er ikke alltid lett å forstå en psykiaters ordbruk) Nå kommer både Dr. Smith og NADA India’s leder Suneel til konferansen jeg er med på å arrangere i Oslo 29-30. mai 2015, så det er mulig å snakke med med dem der.
Hei
I går tilbrakte jeg dagen på å lære hva det betyr når man snakker om Likepersonsarbeid i et myndiggjøring program (empowerment program) for kvinner. Vanligvis er jeg stort sett en observatør på daglig livet generelt her i Delhi, men i går var jeg observatør på dette kvinneprosjektet i en landsby.
Likepersonarbeid er at en tidligere hjelpesøkende hjelper en annen med å forebygge og håndtere en rekke ikke-smittsomme sykdommer som for eksempel alkohol-og rusmiddelmisbruk, bruk av tobakk, fedme, diabetes og høyt blodtrykk. Dette refererer til en WHO rapporterer om spesielle helserisikoer for de fattige. Denne rapporten har fått en enorm oppmerksomhet og støtte av helsemyndighetene her i India. Diabetes og høyt blodtrykk som er på WHO-listen er et økende problem her i India, fordi det har blitt en dramatisk prisvekst på maten her. Dette har medført at de har begynt å bruke mer salt og sukker i den indiskproduserte behandlede maten, både for å øke salget og holdbarhet.
Ved å oppmuntre familier til å gå tilbake til den tradisjonell vegetarisk kostholdet (som jeg liker og trives med ) kan man redusere de nevnte helseproblemer. Kvaliteten og populariteten til indisk vegetarisk kosthold er veldig populært i alle klasser her og på verdensbasis, men samtidig ser vi at ikke-frosne og ikke-hermetiske grønnsaker har blitt en stor kommersiell virksomhet, som nå blitt sårbar for internasjonale grådige forretningsmenn. Dette er en av største kampene for mat i vår verden per i dag. Jeg er glad for at NADA ser disse utfordringene og responderer på dem.
Jeg var imponert over at NADA-praktikantene går inn i et så vanskelig tema som diabetes, så jeg var spent på deres kunnskap og metoder. De intervjuet fem lokale familier om deres matvaner. Mødrenes frykt for å avsløre at de kunne slurve ved å bruke ”risikable” matvaner var tydelig. Disse intervjuenes mål var å skape en bevissthet om kjøp, matlaging og spising. Denne metoden ble også benyttet til alkohol, tobakk og andre problemer. Pallavi som er primærlærer, er en ung psykolog fra en annen stat i India. Denne læreren underviser flere i hver landsby og det er disse personene intervjuer så familiene. Til slutt hjelper de en i familien til å bli en leder som skal ta ansvar for kosten.
Lærerne er noen dager i landsbyene for å legge til rette for undervisningen og skape et godt og tillitsfullt forhold til dem de skal undervise. De lærer opp folk i alle aldre for på denne måte å bidra til å skape endringer i flere generasjoner. Alle får kunnskap om i de grunnleggende problemene for det det skal undervises i og siden hva som må gjøres for å skape en endring. Dette er veldig spesielt med tanke på at dette gjøres i et lokalsamfunn hvor de unge er trent opp til å følge autoritetenes beskjeder. Disse Likepersonene læres også opp i å sette magneter i øret. Dette brukes spesielt overfor unge som er i risikogruppen for å utvikle rusavhengighet og overfor dem som har en destruktiv atferd.
Mike