I går fikk jeg verdns beste tilbakemeldig: Fy’fa…Rita, du mener virkelige det du sier du!!!! Hører du jobber for folka ennå. Kjenner’ru meg igjen? ( nei!) Sist gang du så meg var i 2007 i Oslo fengsel. Jeg synes du vikra litt fanatisk, men du fiksa det og jeg prøvde det samme. Nå er jeg gift, har stebarn – min egen er på vei, høyskoleutdanna med egen leilighet.
Ja er det noe jeg mener så er det hva jeg gjør i jobben min. I natt sov jeg litt dårlig så jeg reflekterte over det mannen sa til meg. At jeg skulle mistenkes for å ikke mene noe med jobben min hadde jeg aldri drømt om at noen skulle tenke om meg.Men når jeg ser tilbake til 1999 og siden etableringen av Retretten i 2002, så er det ikke mange igjen av oss brukermedvirkere i aktivit arbeid for våre like, så jeg kan forstå han.
Min “fanatiske” holdning og atferd – altså totalavhold – har holdt meg i et aktivt og meningsfult liv i snart 19 år, arbeidet mitt 16 år og Retretten i 13 år. Og når jeg så den kjekke mannen i går så kjenner jeg på en vanvittig glede. Både for han, hans stebarn og nå hans eget. Han skal få oppleve utviklingen hos barna og de skal få oppleve en rusfri far som ikke sitter i fengsel