Alene blir det tungt – sammen blir det fart i sakene

Foto fra Google

Foto fra Google

Må si jeg er utrolig glad for å ha så mye fine folk rundt meg for tiden. Energinivået mitt er jo ikke som i gamle dager, men det fortrenger jeg. Uff’a meg. Men det er så utrolig mye spennende som skjer og alt vil jeg få med meg. Kjenner også det er godt å være litt mer med i feltet jeg jobber. Det skjer mye på ett år. Året jeg var mest «out of order «er intet untak.

I går ble det påfyll på mange områder.  Jeg er så heldig at jeg sitter i styret til Actis – Rusfeltets Samarbeidsorgan​ og der er det utrolig mange flotte, dedikertee og kunnskaprike folk med masse verdifulle erfringer som jeg får nyte godt av. Det å lytte til andres tanker og meninger samtidig som å få dele noen av mine egene og få tilbakemdling på dette, gir eg veldig mye. Jeg har fryktelig mye på hjerte jeg gjerne skulle skrevet noe om, men tiden strekker ikke til ( ikke energinivået heller). I går ble det veldig tydelig for meg hvor viktig det er å være sikker på at vi ser det samme bildet når vi snakker om alkohol- og rusMISbruk. Det er så mange sider og så veldig mange som rammes av misbruket, men når vi snakker sammen så uttaler vi oss på bakgrunn av dt vi selv kjenner til eller hva vi selv må forsvare. Og det er her det kan gå galt avsted.

Fra høsten 2014  og frem til nå ( og videre fremover til 30.mai) har jeg jobbet med konferansen Retretten skal arrangere og i går måtte jeg be om hjelp av proffe. Og Joachim Levin i Superblaise som hjalp oss med logoen vår, stilte opp igjen som frivillig. Den, gutten, den gutten. Nå blir både programmet vårt og teaseren vår utformet av noen som kan det og ikke skomaker Rita.

Psykiater Per Føyn jobber også frivillig fortiden for Retretten. Siden jul har han jobbet med veiledning av oss medarbeidere og i går fikk vi ledere en oppsummeringen om hva vi må styrke hos oss. Flott md innspill fra et menneske som vil Retrettens ansatte, frivillige  og brukergruppe det beste.

I dag blir en ny dag med mye, men dagens  hovedinnholdet blir TANNLEGE – ikke noe jeg er spesielt glad i, men det er helt nødvendig nå. 24 år på kjøret, pyrea, 1/2 år på cellegift og nå medisisner som vil gi meg benskjørhet, gjør det tvingende nødvendig at jeg innstiller hode mitt på at tannlegen er min beste venn og jeg gleder meg til hvert møte. Alternative kan jo bidra til at jeg en dag vil smile med feilfrie gummer…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: