Foto: Rita Nilsen
Ny høring er bestilt fra Helse og omsorgsdepartementet. Vi skal komme med vår mening om regler for gjennomføring fra begynnelse til slutt for for rusavhengige i behandling. Sånn enkelt sagt. I denne høringen er alle invitert til å mene noe. Absolutt alle om jeg har forstått det rett. Fra den rus-uerfarene nabo’n på bygda til den utslåtte rusmisbrukeren på gata og alt mellom der. Her kan det mange forslag slik jeg ser det ut fra de erfaringene jeg har i jobben min og som tidligere rusmiddelmisbruker med behandlingserfaring. Jeg bare ser hvor ulik tilnærming vi tidligere rusmiddelmisbrukere har til dette tema.
Min nabo ser på en hjelpesøkende rusmisbruker som en stakkar hjelpeløs person. Hun mener det er veldig synd på en som misbruker og er avhengig. Stakkars sier hun – de kan ikke engang klare å gå på jobben og ta vare på seg selv. De må leve på sosialpenger og ingen i familien vil ta dem inn når de står utenfor rusa og fryser. De blir kastet ut av institusjoner også og må bo på gata. De trenger behandling så de kan slutte med den forferdelige narkotikaen og bare drikker litt når det er fest. Vi må hjelpe dem.
Lurer på hvordan hennes svar blir seende ut…
Så har du broren til en narkoman gutt. Han som opplever at han aldri har blitt sett av foreldrene sine fordi broren har krevd all oppmerksomhet. Selv om han er lille-broren så har han alltid fått høre: Du må være litt overbærende med Jon. Kan du ikke ta han med deg til kameratene dine for han har jo bare dårlige venner som lurer han til å ruse seg. Du skal ikke være så irritert på broren din nå i jula, vi skal ha det hyggelig… Selv om han sitter med lukkende øyne under middagen så er han ikke rusa, han er bare trøtt etter å ha hatt det vanskelig… Vi får tåle det han gjør så han kan føle at han ar hatt en koselig jul og kjenne at noen som bryr seg om han…
Jeg lurer på hva hvert enkelt menneske i denne familie vil svare…
Hva med de redde foreldre som ikke våger åpne døra når deres abstinente rusmisbrukende barn banker på. Hvor truslene de har vært utsatte for i årevis våkner opp bare de hører skritt i trappoppgangen. De har tålt alt fra trusler om lemlestelse til drapsforsøk. I tillegg til at de har blitt ranet og frastjålet alt som har vært av verdi.
Hvordan vil disse svare mon tro…
Noen jeg av og til snakker med er ektefeller til en alkohol- og rusmiddelmisbruker med små barn. Disse er ofte redde for å bli avslørt og at barnevernet skal bli koblet inn. Pengene deres strekker ikke til og kredittverdigheten for banklån og kredittkort er for lengst historie. Den rusfrie partneren gjør alt som står i deres makt for å holde familien samlet og fasade perfekt.
Jeg undrer hva denne ektefellen og barna vil svare…
Den rusavhengige som har sagt ja til et behandlingsopphold – alt i fra 3 mnd – til 1 år, skal miste sin livsledsager. En de opplever som en livsviktig hjelper. Beskjeden er at de ikke får ta med seg noen rusmidler inn i behandling. Verken av de midlene som gir den foretrekkende stemning eller midler som kan gi andre rusopplevelser. Hva kommer svaret til å lyde der…
Vi har jo også en del som opplever at det er uverdig å ta urinprøver eller andre prøver som kan avsløre inntak av rusmidler. Det er jo ingen andre pasientgrupper som utsettes for slikt… Når man legges inn for hjerteinfarkt eller nyrestein så legges pasienten i rene senger og blir pleiet inntil de er ferdig behandlet… Disse blir ikke ransaket eller utsatt for andre krenkende handlinger.
Jeg lurer på hvordan svarene fra disses blir…
Det er også mange som arbeider med ruspasienter som opplever å være redde på jobb. De vet aldri om en som ruspåvirket har et stikkvåpen eller noe annet som kan skade dem eller pasientens medpasienter. Mange av de ansatte har opplevd både fysisk og verbale trusler. De har sett og kjent på stemninger som følger når det er smuglet inn rusmidler. Nattevakter og personale som har nær kontakt med pasientene har sett angstfulle blikk blant innlagte som ikke har fått tatt del – eller har hatt ønske om å ruse seg på ulovlige innbrakte rusmidler.
Hvilket svar vil de sende inn…
Vi har også folk som har en klar mening på hva målet med en behandling skal være og som forholder seg til hvordan et hvert middel med ruspotensiale påvirker hjernen og deretter menneskenes atferd og handlinger. Så har dem som ønsker å vise at de er tolerante og har stor takhøyde, og som kun ønsker en bekreftelse av misbrukeren at de er kule. Vi har også dem som mener at folk bare får ta seg sammen og at vi ikke trenger å kaste bort penger til behandling på slike viljeløse latsabber av noen folk som den rusavhengige er. I tillegg har vi jo dem som også synes det er greit at folk ruser seg fra gård og grunn for man må jo få velge sine liv. Det finnes også mange så kalte gjengangere i behandlignsapparatet som har vært krenket både fysisk og psykisk under tildligere behandlingsopphold. Og alle disse vil også mene noe om spørsmålene departementet ønsker svar på.
Men når sant skal sies så har jeg ennå ikke lest så grundig igjennom hva departementet lurer på. Ikke er jeg helt sikker på at absolutt alle som ønsker det skal svare på denne høringen heller , men jeg vet at vi som har fått tittelen Høringsinstans vil komme med uttalelser utfra vår kunnskap og ståsted, bilder og erfaringer på hva en behandlingstrengende alkohol og rusmiddelavhenige er og hvordan disse skal møtes. Derfor vil det være spennende å få høre hva de ulike svarene blir.
Fordi jeg har opplevd så god behandling som kreftpasient så ser jeg ofte i retning av dette når jeg jobber for ruspasienter. Jeg vet ikke om Gjennomsføringsforskriften for kreftpasienter ble utarbeidet på samme måte som den blir for ruspasienter…
Link til høring: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing–lov-og-forskrifter-om-gjennomforing-av-rusomsorgen/id2365124/?regj_oss=10