Out of order…

Endelig   fikk jeg  tid til å besøke noen av gutta i Ila fengsel og forvaringsanstalt som jeg har hatt den gleden av å følge noen år. Både mens de har sittet på Ila og andre i fengsel. Selv om jeg ikke  besøkte dem mer enn 2 ganger i 2014 pga helsa, så har jeg møtt noen av dem i Retretten, snakket med dem på telefon og jeg har skrevet kort til dem når jeg har vært på reise Men ingenting er som å få sitte å lytte til dem når de forteller alt hva de har opplevd siden sist og tankene de har rundt deres fremtidsplaner. For fremtidsplaner har dem. 3 av de jeg har fulgt lengst går nå en eksamenstid i møte og leser pensum dag og natt. I tillegg nærmer de seg også minstetid for sin forvaringsdom og i løpet av noen uker må de også  forbereder seg til å møte i retten.

Felles for disse 3 er at de har sittet en del i fengsel før denne dommen og slitt mye med rus. De har sittet mer isolert enn noen pga rusepisoder under tidligere soninger. Etter at de har gått på kurs i Retrettens regi har de ikke inntatt noe. Nå har de forstått hva disse små inntakene gjorde med dem – både under soning, men også hvordan det påvirket dem den første tiden etter løslatelse. Som han ene sa: Det er liksom en lettelse å forstå dynamikken i avhengigheten for nå velger jeg å la være å ta noe…

Samme dag som jeg skulle dra på påskeferie var jeg innom Oslo fengsel. Det var en som hadde behov for å snakke litt. Og det var mye den karen hadde på hjerte. Selv om livet blir satt på vent mens man sitter i fengsel så går verden sin gang på utsiden. Noe som kan ramme hardt når man sitter i et høysikkerhetsfengsel. Denne herremannen hadde virkelig fått føle at et hvert liv har en inngang og en utgang. Inngangen kan man forberede seg til, men utgangen kan komme brått og uventet.

Av erfaring så vet jeg at slike ”bestilte” samtaler kan gå i mange retninger. Det starter ofte med det som var tenkt og siden tar det ene det åttende…Sånn ble det også nå. Denne samtalen ga meg litt flachback til 2 av guttene jeg hadde snakket med på Ila noen dager tidligere. Jeg tenkte på veien dem hadde gått, hvilken jobb de hadde gjort for å få den innsikten de har i eget liv  i dag. Innsikt og kunnskap som hjelper dem til å jobbe målrettet mot det livet dem innerst inne ønsker seg.

Ingenting kommer av seg selv det er i alle fall sikkert. Heller ikke for denne karen som hadde bedt om en veiledningssamtale. Under samtalen sa han flere ganger om sin oppvekst, skolegang og voksen liv: Jeg bare gjorde det…Han så ikke det jeg forsto. Det han bare gjorde var et gjensvar på noe annet som skjedde. Det er aldri barn som er håpløse og uregjerlige, de er et produkt av deres omsorgspersoners handlinger – eller mangel på handlinger. Det er heller ingentig som kan hjelpe han til endring om han ikke får hjelp til å forstå at det ikke er alt han gjør som er et bevisst valg…

På vei opp til Oslo fengsel tidlig morgen går jeg rett inn i køen av mennesker som skal inn på Fattighuset for å hente ut mat til påsken. I køen var det både voksne og barn fra mange nasjoner. Også norske. Er det noe jeg vet så er det at det er mange grunner til at noen må stå i en slik kø her til lands.  Landets fattigdom har også vist seg på andre måter for meg siden tirsdag. I noen dager nå har jeg snakket med en som har mistet hjemmet sitt og  har derfor ikke engang et sted å lage mat som kan hentes ut fra byes matutdelingssteder. Tapet av bolig er et resultat av en ubehandlet psykisk lidelse og en forventet atferd utfra diagnosen man antageligvis hadde stilt personen om man hadde tatt  seg tid til å lytte på hva personen har å fortelle.

Nå sitter jeg her og reflekterer litt over året som har gått og de siste dagers opplevelser. I år er jeg på påskeferie og litt rehabilitering, men mest påskeferie. Sist påske var det mest av andre grunner enn ferie som var årsaken til at jeg satt her. Da skulle jeg komme meg etter kreftoperasjon og bli styrket nok til å gå i gang med 6 mnd. cellegift-behandling. Likheten mellom meg og alle dem jeg har nevnt her er at vi alle  fortiden er noe ”out of order”, men med rett hjelp så kommer vi oss . Livet er sterkt!