Smerter og tanker er energitappende, men…

HÅPETs kraft foto: Rita Nilsen
HÅPETs kraft
foto: Rita Nilsen

2 påskedag – siste dag av en fin påske. Jeg gleder meg til hverdagen min også. Til onsdag skal jeg på min første kontroll på AHUS. Må innrømme at jeg ser frem til dette. Det er så mye rart som skjer med kroppen min, mange vondter jeg ikke vet hva kommer av. Tankene som kverner: er det bivirkninger av pillene jeg skal gå på i 5 år eller har kreften spredd seg? Både smertene og tankene er fryktelig energitappene.

Medarbeidere fra Retretten foto: Rita Nilsen
Medarbeidere fra Retretten
foto: Rita Nilsen

Selv om jeg har hatt mange fine rolige dager som har vært preget av bursdagsfeiring, hyggelig besøk av mine medarbeidere og litt turgåing så føler jeg meg ikke som noen energibombe. Satser på at når jeg kommer i bevegelse igjen så blir det bra. Planen var at jeg skulle lese både pensum og høringsdokumenter, men jeg har en fryktelig dårlig konsentrasjon så det ga jeg opp i går. Jeg må bare akseptere at det er en tid for alt og at konsentrasjonen  vil bli bedre på sikt.

«Natten er dagens mor»
foto:Rita Nilsen

Det har vært noen telefoner og meldinger i påsken. Livstegn som forteller meg om at noen sliter på andre måter. Felles for oss alle – de andre og meg – er at vi ser frem mot noe. Lyset vi sikter oss inn på gjør at vi tror at dagens situasjon skal bedres. En venter på at offentlige kontorer skal åpnes for å kunne løse problemene som har oppstått. En annen venter på et vedtak som ikke kom før påske og satser derfor på at det er et positivt svar ( som personen sa: hadde det vært negativt så hadde jo brevet kommet onsdag). En venter på dommen som skal avsies kommende uke så han kan komme seg videre. Så var det en som har begynt nedtelling for utskrivelse fra institusjon om 63 dager og ser frem til en hverdag med mening. En ser frem til å klage på et vedtak på permisjonssøknaden som ble avvist og en annen vil be fastlegen om hjelp for tilbakefallet som ble utløst noen uker før påske. Og jeg ser frem til samtalen med kreftlegen på AHUS.

Håpet, livets diamant foto: Rita Nilsen
Håpet, livets diamant
foto: Rita Nilsen

Her jeg sitter så takker jeg for den mektige HÅPsfølelsen. Den livgivende følelsen. Den viktigste følelsen vi i Retretten jobber mest for å vekke eller holde levende hos mange av våre besøkende. Dette er min hverdag – den hverdagen jeg ser frem til

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: