Den som gir den får…

Ill: Rita Nilsen

Ill: Rita Nilsen

En drøy påstand kanskje, men i noen tilfeller så opplever jeg  det sånn. Jeg har fått høre at jeg gir mye av meg selv. Det gjør jeg nok. Kanskje noen ganger for mye.  En ting er i alle fall sikkert: jeg kommer til å fortsette fordi jeg får mange takk fra flere som føler de får en hjelp fordi jeg våger å være åpen og ærlig om mangt og meget fra mitt liv. Og det får  jeg også mye igjen for. Mest når jeg mist forventer det.

Noen mente at jeg skulle ha jobbet meg igjennom kreften før jeg snakket om at jeg hadde fått den. Sikkert rett i noen tilfeller, men i mitt måtte jeg være ærlig om min helsetilstand fordi jeg endret væremåte. For mange så gir det assosiasjoner om ”tilbakefall” og det skaper uro og frykt for dem som har erfaringer med det. For å ikke uro både medarbeidere og besøkende i Retretten samt alle jeg arbeider for i ulike fengsler, så valgte jeg å si det som det var. Mange ble selvfølgelig lei seg på mine vegne, samtidig så beroliget jeg dem med at jeg fikk god behandling og ble tatt vare på. For det ble jeg virkelig, av både samboer, venner, lege og sykepleiere ved Ahus.

Min åpenhet har også bidratt til at andre med kreft har delt sine historier med meg som igjen har gjort meg godt.De har gitt meg håp om at jeg skulle komme igjennom det. Det var også  en som har fulgt meg litt på avstand fortalte at han ble helt kald da han hørte at jeg hadde fått kreft. Han hadde mistet flere nærstående kvinner i kreften, så han forbandt ordet med smerter, sorg og død. Så møtte han meg igjen da jeg var halvveis ute i behandlingen og ble så glad fordi han så at jeg tullet og lo, og ikke minst at jeg fulgte opp ting både på jobb og privat. Som han sa: Det var godt å se at kreftpasienter også kan være sånn.

Nå har jeg slitt en del med smerter knyttet til medisiner jeg må ta i 5 år og jeg har kun brukt dem i 4 mnd. For å si det rett ut så er det et hælv…hver gang jeg skal reiser meg opp og går, skrive på pc eller bruke leddene mine.  Til tider så er det til og med vondt i leddene i tærne når jeg går på asfalten. Jeg vet ikke hvor detaljert jeg har snakket om dette på sosiale medier og bloggen min, men i dag fikk jeg en sms fra ei som hadde opplevde det samme. Jeg ringte rett tilbake og vi fikk en fin samtale som har hjulpet meg. Best av alt var at jeg fikk vite at jeg faktisk kan be om å få de medisinene legen har skrevet ut og nekte å ta i mot erstatningsmedisinen som apoteket ga meg. Hun jeg snakket med hadde fått mindre bivirkninger ved å bytte medisisner – og får jeg mindre bivirkninger så vil jeg få en langt bedre dag. Så slik jeg ser det så får jeg mye tilbake for det jeg gir…Tusen takk!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: