Etter gårsdagens erfaring med å skrive til konferansen så starter jeg opp tidlig i dag. Som noen av dere registrerte så aktiviserte denne skrivingen mange følelser. Spesielt da jeg kom innpå Norma Hotaling og The SAGE Project, Inc.. Hun delte mange av sine erfaringer med meg rett før hun døde i håp om at jeg skulle få slippe noe av det tøffe hun hadde måtte stå i, men dessverre så har jeg ikke sluppet unna. Ikke engang kreften, men så langt har ikke min versjon vært dødlig. Hun døde så altfor tidlig av Bukspyttkjertelkreft.
Uansett så bidro gårsdagens skriving og tanker til at hva som enn skjer så skal jeg sammen med mine medarbeidere jobbe med å holde HÅPET oppe for den som ønsker en endring i livet sitt. Noe viktigere enn det finnes ikke for meg.
For en uke siden var mamman og bestemoren til denne lille jenta i rosa, som besøkte oss da hun var 8 dager, igjen på besøk i Stiftelsen Retretten.Det har gått noen år siden bilde ble tatt. Denne lille jenta og mange med henne skal jeg gjøre hva jeg kan for å hjelpe foreldrene til å være og bli de foreldrene de ønsker å være. Det var godt å se at denne lille vakre skapningen fremdeles er i et rusfritt hjem.
Nå skal jeg sitte her å jobbe frem til lørdagkveld og søndag blir det 17.maifeiring i Retretten. En av de kosligste dagene i året for oss som jobber der. Da får vi se pynta og fine brukere med og uten barn
