Dr. Michael Smith blir hedret
Ikke mye søvn i natt gitt. Det surrer og surrer rundt og rundt i hode mitt. Jeg har sett noen minutter av streamingen og er fryktelig lei meg for at jeg ikke sa at Dr. Smith er grunnlegger av org. NADA og at jeg ikke fikk presentert eller takket Gary Clark som har malt alle bildene som deltagerne fikk i nettet sitt samt foredragsholdere og andre fikk innrammet. Håper jeg blir tilgitt. Nervene var på høykant og jeg visst at jeg måtte være rask fordi Bent Høie måtte til kongen i statsråd. Uff!!!
Helseministeren åpener konferansen Tools for Hope
På tampen av dagen i går kom også et lite hint til meg om at jeg ikke hadde husket en gave til alle mine ansatte og frivillige. De ansatte fikk sin gave før konferansen så det var feil. Jeg hadde husket de frivillige, men tiden ble for knapp til levering. Forhåpentligvis så skal jeg leve en stund til så jeg får takket dem ordentlig for innsatsen for Gary overleverte bildene uten ramme så jeg trenger jo ikke tenke mer på det. Uansett så har da natten gått med på å tenke på alt som skulle vært godt annerledes og bedre.
Men jeg må si at jeg har lært vanvittig mye av arbeidet med denne konferansen. Både med arbeidet før og under gjennomføringen. I intervjuet med Aftenposten sa jeg følgende om motstandere av akupunkturprogrammet NADA : De som vet minst og spør minst, det er de som mest imot…Dette ble linket til leger, men jeg har opplevd mange forutinntatte holdninger på andre områder også det siste halve året. Alt fra det å være en brukerrepresentant og det å jobbe i et brukerstyrt tiltak og til meg som person. Det har vært oppmuntring og heiarop på oss i Retretten – mest fra de som sliter og som trenger hjelp. Men det har også vært svært sårende kommentarer – av de som enten ikke evner eller vil å se helheten og som har det perfekte og uoppnåelige som mål.
Gudsskje lov så har jeg og mine medarbeidere hverandre. Vi har vist at vi har vært sterke sammen før og vi har løftet hverandre når det har vært nødvendig. Så nå gleder jeg meg til å se resten av opptaket fra konferansen med andre øyne enn de som ble skapt av stemmer som hadde som mål å såre. For det var deres stemme som tok nattesøvnen min i natt og som farget konferansens start. Nå skal jeg bruke tiden min til det som betyr noe for mange – jeg skal lytte og lære oppbyggelige ting til fordel til brukere som kommer til Retretten og nye NADA-kursdeltagere…
Hei Rita!!!
Takker for en super konferanse, selv om jeg kun fikk vært der andre dagen… Når det gjelder finransakelsen din så må det være finpussingen fra om du leverte «bare» 199 prosent og hva som skulle til for at du leverte på 200%…:-)
Tenker det er helt naturlig å være selvransakende, i hvert fall når man har prestert på noe som betyr mye for seg selv. Skulle ikke forundre meg om det er helt vanlig og stammer fra vi bodde i huler og løp i fra fryktinngytende dyr….. «…puh…» det dyret klarte jeg å komme meg unna på en fin måte, men jeg tror jaggu meg at jeg skal prøve å ta å tråkke der og der neste gang, for da kommer jeg enda kanskje enda fortere frem…..
Jeg glemte også å takke Gary for det han hadde delt, og for den fantastisk behagelige personen som han var, historien hans var sterk, men det er ikke den som festet seg mest, det var tankene hans, stilen, ordlaget, takknemligheten, gavmildheten, varmen og godheten han utstrålte ikke rart at dere fant hverandre om det er slik at like barn leker best Fikk heller ikke sagt noe om at bildet han hadde laget var fint…
Eneste løsningen på det var å bli venn med han på face, også kan jeg i ro og mak med hjelp av google-translate sende han en personlig melding slik at han kan få det sort på hvit… og det er jo ting man kunne ønske å få skriftlig oftere…
De av oss som var på konferansen vet at Dr. Smith var grunnleggeren, og hva han har betydd, og han fikk gave klapp og heder og ære…, tenker han personlig var både glad og solt, og som oss andre: Dyktig imponert over ikonet Rita Nilsen og hennes hjelpere….
Terningkast 6
Tusen takk kjære Ådne. Det er tøft med sånn tunge tanker om natta, men jeg hadde veldig lyst til å dele dem. I dag satt vi en liten gjeng med ansatte og vi gråt litt av at vi både var rørte av tilbakemeldig og stolte av hva vi sammen hadde fått til. Vi fikk bevist både over for oss selv og andre at vi holdt til mål. Det var en god erfaring. Jeg takker for at du stilte opp. Lykke til med ditt arbeid