I dag har jeg opplevd mye positivt. Rettere sagt har jeg snakket med mennesker som gir god energi. Ikke bare snakket, men også hørt og sett handlinger som gjør meg godt.
Det startet med en oppmuntrende telefonsamtale med heiarop og gratulasjoner. Jeg har hatt det litt tøft og jeg har følt meg veldig fanget uten at jeg har sett en løsning på det. I går fant jeg den med en liten puch fra noen ser meg som et menneske som også trenger hjelp til tider . Det å da starte dagen med en uoppfordret klapp på skulderen gjør godt.
Jeg lyttet så på en samtale hvor en leder hadde noen utfordringer og han snakket med sin leder igjen. Det som var flott å høre var hvordan de sammen fant frem til fokuspunktet for veien de skulle gå for å nå målet. Topplederen var ikke opptatt av sin posisjon, men hvordan han skulle hjelpe den som skulle lede mange. Den som trengte hjelp var så trygg på at det var ok å vise sine tilkortkommenheter og at han ble tatt i mot. Utrolig å se et slikt samspill. Drømmesituasjon.
Så kom en ny telefon fra et politidistrikt. En politi som arbeider med ungdom ønsket å snakke med en av mine medarbeidere. Han hadde møtt henne på en konferanse og han synes ærligheten hennes var noe han kunne benytte i sitt arbeid. Vi fikk resonert oss frem til det var og jeg kjente på en vanvittig glede over at jeg har så fantastiske medarbeidere. De er så rene i sine motiv – de har ingen skjult agenda og det merker også andre enn brukere av Retretten. Nå altså en politimann som ønsker det beste for ungdommen vår. ” Vi må lage dårlige vekstmuligheter for rusbruken”, sa han.
Etter dette gikk jeg rett inn i et møte hvor en raust ga av sin kunnskap til meg. Rydda litt i veien fremover og ga noen tips for ting jeg kan bruke både privat og profesjonelt. Det er ofte det ikke er mye som skal til for at man kan få en ny giv. Det var ikke sånn at det ble mye diskusjoner og meningsutvekslinger- det var nok mer det man kan kalle en overtydelig tale. Og det liker jeg jo. Klar tale kan jeg forholde seg til- lunken og ullen dikkedakkeprat er skummelt.
På ettermiddagen ringte en fra Ila fengsel som bare måtte fortelle at han hadde bestått eksamen. Jubel og hojing i telefonen i noen minutter før han kunne snakke litt om fremtidige mål. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen på han. Hvor viktig det var – og er – for meg å dele gledelige øyeblikk med noen som har fult meg fra knestående til de gledelige øyeblikkene. Så ringte jeg igjen til en tidligere med-innsatt av den eksamensbeståtte. Ny runde meg lykkebrøl i telefonen. Det ble både latter og hyling. Det er bare så utrolig godt å lytte til folk som gleder seg på andre vegne.
Til sist ringte en annen av gutta fra Ila fengsel som hadde laget blomsteroppsatsene vi hadde på konferansen i helga. Han hadde snakket med en som hadde sett konferansen på internett og fått høre at temaene hadde vært råe. Det var andre som i dag hadde fortalt at web-overføringen hadde vært nyttige. En far ringte meg og sa at det var første gangen han og sønnen hadde sittet i stua og snakket koselig sammen på 20 år. Må si det varmer når jeg får slike tilbakemeldinger. Men den innsatte ble også kjempeglad for at blomstene ble gitt til noen som skulle ta vare på dem i fremtiden også. For jeg ga dem jo til konferansedeltagere som ville ta dem med hjem og stelle dem.
Disse øyeblikkene fra dagen i dag vil jeg ta med meg inn i natta. I morgen er det nye utfordringer jeg skal stå i – forhåpentligvis også noen gledelige øyeblikk…
Konferansen kan sees på Pc og Mac på web