Fredrik Fasting Torgersen

Foto: Google
Foto: Google 01.10.34 – 19.6.15

Så kom du til din endeholdeplass Fredrik. De sier at du følte deg frikjent – jeg håper inderlig du hadde fred den siste tiden. Sist vi så hverandre var du strekt preget av sykdom, men kampvilje din var ikke svekket. Det var rart å stå foran deg igjen etter 18 år og alle de andre støttespillerene dine som var samlet på Littraturhuset den dagen på 80 årsdagen din og si noe om hvordan jeg kjente deg.

Du var en tid i mitt liv det tryggeste menneske jeg hadde å forholde meg til. De gangene jeg kom syk og sliten inn på Galgeberg corner og så du var der visste jeg at jeg kunne slappe av. Uansett hvilken form jeg var i så ville du følge meg til jernporten der jeg bodde og se til at jeg kom meg inn i oppgangen jeg tilhørte. Når jeg var alene ble du aldri med opp i leiligheten – du var redd for å bli satt i en situasjon du ikke kunne forsvare deg. Nå i ettertid har jeg forstått hvor preget du av alle de fysiske og psykiske slagene livet hadde gitt deg.

Da jeg hadde samboer var du noe hos oss. Spesielt husker jeg første gangen du var innom på middag. En julaften. Du ble så glad da du så at fuglene mine fikk fly fritt i leiligheten at du gråt. Du sa noe som: Så godt at dere er snille mot dyra. Du var så ufatterlig glad i dyr og det var igjennom en hund vi ble kjent. Noen hadde stjålet hunden som sto utenfor Corneren – som den hadde gjort i alle år. Den sto aldri lenge alene så det var ikke snakk om en hund som led mens eieren satt å drakk. Vi var mange som hjalp til i letningen, men den kom aldri til rette. Og jeg så deg aldri mer med en hund. Men du brukte mye tid på å mate dunene og snakke med dem. Mer enn du brukte på de mange som omkranset deg på Vålerengas puber.

Som jeg sa til deg sist vi møttes. Om du er skylding eller ei vet bare du og Rigmor, men jeg dømmer deg for det menneske jeg kjenner deg. Du reddet livet mitt engang da en gjeng med fulle utlendinger skulle ta meg. Den kvelden jobbet jeg for en venne på Jordal Bistro og måtte nekte gjengen med fulle og støyende gjester. Du satt som vanlig på et bord for deg selv med avisa og ølen din, men du fulgte med hva som skjedde. Da de reiste seg for å ta meg spratt du opp og imellom dem og meg. De var 4 og jeg var alene. Sjefen og noen andre menn krympa seg og sa ingenting, men du gikk imellom og fikk dem ut. Ikke spør meg hvordan, men de forsvant og jeg så dem aldri mer. Det var første gangen du fulgte meg til jernporten i gården min. Siden ble det flere ganger for rusen gjorde meg mer og mer ensom, sliten og kraftløs.

Jeg fikk fortalt deg at jeg hadde vært rusfri de siste 18 åra og at jeg i dag jobbet i Oslo fengsel med gutter som har den skjebnen som han og  jeg hadde hatt. I tillegg fikk jeg fortalt deg at jeg tenkte ofte på både deg og mora di når jeg går igjennom porten inn til avd A. Der mamman din kom til deg hver dag med avisa. Hun ventet bare på at du skulle løslates og bli frifunnet. Hver dag i alle disse 16 årene gikk hun med tunge skritt ned til fengslet hvor barnet hennes satt fengslet bak de høye røde mursteinsmurene. Dessverre fikk hun ikke sin drøm oppfylt. Mens jeg fortalte deg dette satt du med tårer i øynene og etterpå  ba du meg hilse inn til gutta.

Da jeg satt på toget hjem etter vårt siste møte ba jeg om at du måtte få opp saken din igjen. Du hadde slitt så mange år. Tatt i mot hån og slag, men våget aldri å ta igjen med samme mynt. Det jeg så var at du trakk deg unna og gikk bort fra de som skjelte deg ut eller spyttet på deg. Selv om du hadde mange som slo ring rundt deg så jeg det gjore noe med deg. Dessverre så fikk du ikke oppleve at saken din kom opp kjære Fredrik, men om himmelen finnes så vil du se ned på alle som fremdeles arbeider for deg og din sak. Vi satser på at du får din drøm oppfylt – i mens må du hvile i fred. Tusen takk for alle gode samtaler jeg fikk og alle dikt du leste for meg. Skyldig eller ikke skyldig – i mine øyne var du en sann og ekte venn.

Aftenposten 25. juni 2015
Aftenposten 25. juni 2015

13 Comments on “Fredrik Fasting Torgersen

  1. Flott skrevet om en ærlig venn du hadde i han. Jeg er helt overbevist ut fra saksfremstillingen, at Fredrik Fasting Torgersen er uskyldig og at det ble prestisje i saken, fra makthaverne og som ødela Torgersens liv.

  2. Så nydelig skrevet Rita ❤
    Hvil i fred Fredrik Fasting Torgersen ❤

  3. Jeg var der da du holdt din tale til ham på 80-årsdagen. Det var veldig gripende. Jeg traff Fredrik kun en gang før dette. Vinteren 77-78 ble jeg som nittenåring bedt om å kjøre ham og hunden hans hjem fra Gamlebyen. En kjøretur på ca 20 minutter. Jeg hadde jo hørt om ham og var litt usikker. Men alle forsikret meg om at det var ok. Han sa ikke et ord på hele turen og jeg har tenkt etterpå at det nok var litt skummelt å bli kjørt hjem av meg som han ikke kjente. Ingen ville trodd på ham om jeg hadde vært typen som ville lage litt ståhei… Jeg følte meg 100 % trygg på turen og har siden den gang fulgt med på hans sak. Å lese hans diktsamling Høyere enn himmelen er tøft. Det minner om livet i Gamlebyen på syttitallet og også hans smerte. Hvil i fred Fredrik. ♡

  4. Utrolig flott skrevet. Tårene triller og jeg sender mine varmeste tanker til ham.
    Det er ingen tvil om at denne mannen ble utsatt for et justismord av dimensjoner.
    Hvil i fred Fredrik Fasting Torgersen

    • Jeg har gjort meg mange tanker – både med tanke på hvilken person jeg opplevde han som og det som enklte andre kunne utrykke om han

  5. Dine minneord om Fredrik er dypt rørende, Rita. Du formidler tankevekkende hvilke menneskelige lidelser og urett som smadret Fredriks liv. Han ble et offer på prestisjens alter i rettsstaten. Minneordene forteller om hvor glad han var i dyr og om en hund. Hos dem er det jo ikke ondskap. Som tilfellet er med oss mennesker. Slik det er beskrevet av forfatteren Jens Bjørneboe i trilogien om bestialitetens historie. Bjørneboe skrev teaterstykket «Tilfellet Torgersen» fremført av teaterstudenter i 1973 ett år før Fredrik ble løslatt. På spørsmål om Bjørneboe trodde saken ville bli gjenopptatt, svarte han meg i et intervju «nei, myndighetene kommer til å vise en skamløshet uten like. » Så langt har han jo fått rett, Rita.

    • Jeg tenkte ikke så mye over det når jeg var samen med han, men jo mer inn sikt jeg har fått i skada sjeler, jo mer har jeg tenkt på han. Han sa ofte: jeg var ikke det beste barn, men drept har jeg aldri gjort. For oss som var en del med han så var det vel ingen som trodde at han hadde gjort det heller.

  6. Tilbaketråkk: Tur – retur fortiden er nyttig « Rita Nilsen

  7. Tilbaketråkk: Tur – retur fortiden kan være nyttig « Rita Nilsen

  8. Tilbaketråkk: Mitt år – 2016 « Rita Nilsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: