Jeg vet at du kan endre din skjebne…

10176191_10203897138203309_4680645949196406682_n kopiI går snakket jeg med ei som virkelig har fått kjørt seg. Samtalen fikk meg til å tenke på ei ung voksen jeg snakket med for noe år siden. En av de såreste historien jeg noen gang har hørt.

Så sykliggjort på bakgrunn av helt normale reaksjoner. Så tidlig medisinert fordi ingen – og jeg mener INGEN – kobla foreldrenes skillsmisse som skjedde akkurat i skoleoppstarten i 1 klasse til attferden hun hadde. Ikke nok med det, men hun måtte flytte før hun skulle opp i 2 klasse.

Begge foreldrene fikk seg hver sin nye partner og barn.  Hun ble outsideren i begge de nye familiene.

Ingen så til de behovene hun hadde og etterhver ble alkohol og narkotika kobla på pillene hun fikk av legen.

Etter dette har det blitt en runddans med institusjon og psykiatrisk sykehus, hybler og forsterka bolig, men ingen har tatt seg tid til å lytte til henne. Alle hadde signalisert: snakk og bli ferdig  –  jeg har et viktig  møte jeg måtte rekke…

Hun ville så veldig gjerne bli rus- og pillefri. Hun vil så gjerne føle at livet var for henne også.

I dag har hun livet hun drømte om – et liv med et klart hode hvor hun forstår hva som blir sagt og ikke bare ser at noen snakker. Hun jobber og har et barn som bor med henne og barnets far.Men det har ikke kommet uten mange kamper – både med seg selv og resept- og diagnoseelskere

Det var derfor godt da jeg hadde samtalen i går kveld og kunne si: Jeg vet at du kan endre din skjebne…

 

Det gjør vondt

 

Gresset er grønnere.kopi psd kopi kopi

Utfordringer, Sorger, Gleder

 

Sitter og skriver rapporter for Retretten. I pausene tenker jeg  igjennom både det arbeide som legges ned igjennom hele året, de menneskene vi møter og hvordan mine siste 20 år har vært.

Telefonen har ringt jevnt og trutt disse dagene. Noen skulle ønske at Retrettens tilbud var flere steder i landet. De har fått akupunktur i fengsel, institusjon eller av en venn. Når de sliter på daglig basis er det ikke et sted de bare oppsøke når det smerter som mest. Ensomheten gjennomsyrer alt. Ikke at de sier det direkte, men det ligger i mellom linjene. Jeg husker hvordan jeg selv hadde det, den gang jeg manglet ordene på det som fylte mange av døgnets timer.

Det er mye kunnskap ute i feltet – både erfaringer og fagkunnskap – om hva som kan gi en skjevutvikling og konsekvensene. Er du alkoholiker så skal du dit, driver du med illegale stoffer da er det egne steder for det og misbrukere av reseptbelagte medikamenter med ruspotensiale så blir det vanskeligere, er tilbud som synliggjør fagfeltets kunnskap.

Gråten som treffer trommehinnen forteller meg hva som kommer når stemmen får slippe til. Han bare lyver og lyver – jeg orker ikke mer – men jeg klarer ikke å bryte med han. I 9 år har det vært sånn. Jeg har vært overalt for å få hjelp.

Så tilbake til meg. I snart 20 år har jeg jobbet med å forstå meg. Forstå det å leve med alt et liv har å by på. Hva en hverdag kan inneholde av utfordringer, sorger og gleder. Som er selve livet. Det er en stor opplevelse å lykkes når utfordringene løses, en stor sorg å måtte forlate noe jeg har trodd på og en ubeskrivelig glede av å få være følelsesmessig tilstedet i  alt som skjer.

Til de som har ringt meg dem 2 siste døgnene: Det gjør meg vondt at jeg ikke kan gi et quickfix-råd til deg som sliter på grunn av eget eller andres misbruk