Jeg vet at du kan endre din skjebne…

10176191_10203897138203309_4680645949196406682_n kopiI går snakket jeg med ei som virkelig har fått kjørt seg. Samtalen fikk meg til å tenke på ei ung voksen jeg snakket med for noe år siden. En av de såreste historien jeg noen gang har hørt.

Så sykliggjort på bakgrunn av helt normale reaksjoner. Så tidlig medisinert fordi ingen – og jeg mener INGEN – kobla foreldrenes skillsmisse som skjedde akkurat i skoleoppstarten i 1 klasse til attferden hun hadde. Ikke nok med det, men hun måtte flytte før hun skulle opp i 2 klasse.

Begge foreldrene fikk seg hver sin nye partner og barn.  Hun ble outsideren i begge de nye familiene.

Ingen så til de behovene hun hadde og etterhver ble alkohol og narkotika kobla på pillene hun fikk av legen.

Etter dette har det blitt en runddans med institusjon og psykiatrisk sykehus, hybler og forsterka bolig, men ingen har tatt seg tid til å lytte til henne. Alle hadde signalisert: snakk og bli ferdig  –  jeg har et viktig  møte jeg måtte rekke…

Hun ville så veldig gjerne bli rus- og pillefri. Hun vil så gjerne føle at livet var for henne også.

I dag har hun livet hun drømte om – et liv med et klart hode hvor hun forstår hva som blir sagt og ikke bare ser at noen snakker. Hun jobber og har et barn som bor med henne og barnets far.Men det har ikke kommet uten mange kamper – både med seg selv og resept- og diagnoseelskere

Det var derfor godt da jeg hadde samtalen i går kveld og kunne si: Jeg vet at du kan endre din skjebne…

 

2 responses

  1. Hei. Jeg er en jente på 20 år som er under behandling for ruspoblem for 3. gang. I begynnelsen av denne gangen følte jeg meg veldig motivert til og faktisk klare det. Det er 3 mnder siden jeg la meg inn, og nå føler jeg at alt rakner. Jeg sliter med og være her, sliter med og se at jeg faktisk kan klare og holde meg rusfri der ute.. Her inne er det kjempe lett, for her er det trygt, regler, rutiner og rammer – men så fort jeg drar ut kommer russuget og jeg føler meg helt forferdelig.. Har du noen tips til hvordan jeg kan tenke fremover? Hvordan planer jeg kan legge for at jeg faktisk skal få det til når jeg er ute også? For det føles så utrolig langt unna..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: