Tur – retur fortiden kan være nyttig

Jeg skal innrømme at det har vært en tøff tid for meg i mange måneder. Det ene har avløst det andre og rekke utfordringer etter det. Mange av disse kan jeg ikke løse selv fordi jeg mangler kunnskap, forståelse og mennesker som kan hjelpe meg. På det personlige planet har det vært mye både fysisk og psykisk – og ikke minst på det medisinsk planet. Personlige sykdom, men også mye uklarhet rundt mannen i mitt liv sin helse. Nå kan det se ut som det meste av helseproblemene våre er under kontroll og at vi kan bruke litt tid på å finne løsninger som vil passe bedre for oss enn dem vi har i dag. Og det skal bli godt

En slik livssituasjonen er ikke helt ukjent for meg. Det har stormet fra flere kanter før også, men jeg har  aldri vært så mye kroppslig syk samtidig. I de siste 2,5 årene synes jeg at jeg har vanka på det ene eller andre sykehuset. Når jeg har det slik har det vært viktig for meg å stikke fingeren i jorda og minne meg selv på hvordan det en gang har vært og hvordan det er nå. Det har jeg gjort på ulik vis og i dag gjorde jeg det på en helt spesiell måte. Etter kontrollen på Ahus tok jeg en ferd tilbake til fortiden. Tilbake til det mørkeste kapitlet i mitt liv. De 11 tyngste årene jeg noen gang har hatt.

På ettermiddagens vandring møtte jeg på gamle venner fra rusmiljøet jeg var en del av og fikk høre hvem som er døde og borte av andre årsaker, fikk se noen av de jeg husket som oppegående den gang, de slet nå både fysisk og psykisk. Jeg fikk nærkontakt med konsekvensene av 18 år fengsel, hvor mange av dem ble gjennomført i isolasjon. Hvilken bunnløs fortvilelse som ligger i alle disse skjebnene og noen av dem som er døde fikk aldri en sjanse, mens de som lever med den tunge avhengigheten har minimalt med ressurser til å endre sin skjebne.

Som nevnt står jeg fast på noen områder og per i dag mangler jeg de menneskene som kan gi meg gode råd og praktisk hjelp. Slik jeg sitter her nå så kan det se ut som veien frem til løsning blir lang, men fordi jeg er edru og nykter, kreftfri og et hjerte som slår har jeg både evnen og muligheter til å lete etter mennesker som kan hjelpe meg – selv om det kanskje vil ta litt tid. Og det er godt å tenke på…