Hvordan de 12 trinn hjalp og hjelper meg

step-by-step

Alt faller fra hverandre. Ekteskapet ryker, barns fundament rives i stykker, arbeidskollegaer dekker over mangelfullt utført arbeid og boligen blir senes ut som en svinesti som man står i fare for eller blir kastet ut fra på grunn av ubetalte  ubetalte husleier. Alt på grunn av inntak av alkohol, narkotika og piller. Har vært der! Har opplevd det!

Programmet Intervensjon her i USA viser usminket en aktiv rusmiddelavhengigs virkelighet. Klippene hentet fra hverdagen til familien og misbrukeren viser oss galskapen som følger et slikt liv. Det som fanger min oppmerksomhet er barns redde øyne, desperate foreldre kamp for sitt barn som er i ferd med å gå til grunne og søsken som føler seg oversett.

Dagens episode handler om en mannlig godt voksen rusmiddelmisbruker.  Hjelpeløsheten hans som blir forsøkt dekket over av en tøff holdning og offerrolle, blir både smertefull og flau å se på. Det er så tydelig at det er en påvirket person som kjemper for å opprettholde misbruket med minst mulig konsekvenser for seg selv, og han vet ikke hvor gjennomskuelig dette er. Barna som forteller hvordan kranglingen mellom foreldrene påvirket dem og siden fraværet av far etter skilsmissen, blir forsvart med at de er påvirket av sin manipulerende mor. Hans søskens bekymring for deres  foreldres, som nå bor i en husvognpark sammen med den rusavhengige broren, nedsatte helse,  som ikke hadde råd til å pensjonere seg fordi pensjonspengene deres forsvinner, feies til side og forklares at de bare er redde for å miste arv. Spørsmål på hvorfor han sluttet i alle jobbene sine etter kort tid og ikke hadde arbeidet på over ett år, ble forklart med at enten sjefen eller kollegaer var noen drittsekker, at han ble snytt på lønna eller at de var under hans verdighet å jobbe som oppvaskhjelp – og nå var det økonomisk krise i landet så det fantes ikke arbeid for han.

Det toppet seg da han ble spurt om hvorfor han måtte ruse seg hele tiden og ikke ville i behandling. Han mente det han drev med ikke var rusing, men selvmedisinering. Den eneste måten han kunne fungere på var å innta noe som roet hode hans. Nå ble denne fungeringen diskutert, det kokte ned til at denne fungeringen handlet ene og alene om å stå opp, finne penger til rusmidler og bruke dem. Deretter ble han så rolig at han ikke kunne ta det ansvaret som forventes av et hvert voksent menneske med barn. Tilbudet han fikk om plass på en 12-trinnsklinikk ble avvist med at han hadde forsøkt dette før, han trodde ikke på Gud eller at han hadde en avhengighet som var en sykdom.

Benektelsen og forsvaret er kjent. Jeg har hatt mine forklaringer på atferden jeg hadde som aktiv rusmiddelmisbruker. Som menneske har vi alle behov for å forstå oss selv og i mangel av kunnskap og forståelse finner vi på noe vi selv kan leve med. Veien inn til det livet jeg har i dag gikk via 12-trinnsgrupper. Jeg var i både Anonyme alkoholikere (AA), Anonyme narkomane (NA) og Voksne barn av alkoholikere (VBA). Den fremste hjelpen jeg fikk var at jeg klarte å holde meg rusfri sammen med mennesker som også ønsket en endring i sine liv. Nå 20 år som rusfri har jeg tittet på de 12 trinnene som hjalp meg i mine første 10 år. De viste meg hva jeg selv kunne gjøre for mitt eget liv og de psykiske og mentale problemene jeg hadde som måtte løses ved hjelp fra noen med annen kompetanse enn bare egenerfaring.

De 12 trinn

  1. Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor alkohol (AA/VBA) – rusmidler(NA)/ og at vi ikke lenger kunne mestre vårt liv.

Dette er den beste og viktigste innrømmelsen jeg noen gang har gjort. Den var ikke lett og heller ikke gjort uten frykt. Jeg visste jo at i denne innrømmelsen lå det at jeg måtte prøve å leve uten det som hadde vært min støtte i livet. Rusmidlene mine, alkohol, narkotika og piller hadde bidratt slik at jeg slapp å kjenne på kaoset jeg hadde  i meg. Alt rundt raknet, men det slapp jeg å forholde meg til så lenge virkingen av rusmidlet holdt. I møte med likepersoner som delte sine erfaringer med å gi opp kontrollen over misbruket og ble totalavholdende, bidro til at innrømmelsen ble lettere for meg. Jeg hadde forsøkt med bare alkohol, med bare hasj eller bare piller jeg fikk av legen mot depresjon og angst, ingenting av dette hadde hjulpet meg ut av den evige destruktive runddansen rusmisbruket ga meg.

Slik jeg ser det nå så var det denne – min – innrømmelse på maktesløsheten som ga livet mitt en ny sjanse. Den indre diskusjonen om hva jeg kunne bruke ble stoppet.

  1. Vi kom til tro på at en høyere makt kunne hjelpe oss til å få vår sunne fornuft tilbake

Jeg ble stående lenge på trinn 1. Det holdt i lange baner. Trinn 2 var veldig uforståelig for meg. I alle år hadde jeg søkt etter noe som kunne hjelpe meg. Alt fra frelse i ulike spiritualiteter innen kristendom til chakrabalansering og reinkarnasjon.  Ingen ting av det hadde hjulpet meg bort fra rusen. I tillegg var det ingen ting fra min fortid jeg ønsket tilbake, minst av alt det jeg la i ordene min fornuft. Var det noe jeg slet med så var det å forstå hvordan jeg kunne ta en del valg jeg hadde gjort. Jeg forsto rett og slett ikke hvordan jeg kunne komme frem en del valg var smarte.

Det jeg tok med meg fra dette trinnet var at jeg måtte tro at ting ville endres med tiden for meg også. At jeg også en dag kunne sitte å si ærlig at jeg var takknemlig for livet mitt. Noe som på dette tidspunktet var umulig å se for meg. Jeg hørte de fleste i møtene snakket om takknemlighet for livet, jeg drømte egentlig bare om å få lov å miste det.

Slik jeg ser det nå, så var det mitt håp om at jeg også en dag skulle finne veien til et annet liv enn det rusen kunne gi, som ble svaret på dette trinnet.

  1. Vi bestemte oss for å overlate vår vilje og vårt liv til Guds omsorg, slik vi selv oppfattet Ham

Når trinn 2 var uforståelig så ble i alle fall dette helt ubegripelig. Mitt oppheng i ordet Gud skapte mye problemer for meg. Jeg hadde vært med på mye Gude-greier og det hadde skapt forfølgelsesvanvidd og bekreftelser på at jeg ikke var god nok og ikke dugde til noe. Jeg hadde mye beviser på at det ikke fantes noen kjærlig Gud som ville alle vel. Igjennom en kvinne på møte som sa «Gud hjelper den som hjelper seg selv», ble ting annerledes for meg. Jeg trengte ikke henge meg opp i Gud, jeg kunne ha fokus på hva jeg kunne gjøre for meg så jeg slapp å ruse meg.

Slik jeg ser det nå så dreier dette trinnet seg om at jeg må gjøre det jeg kan for å ikke ruse meg, selv om jeg innerst inne egentlig vil både ruse meg og være uansvarlig.

  1. Vi foretok en fryktløs og grundig selvransakelse

Dette trinnet var for å bli kvitt egne karakterbrister, bitterhet, sinne og ikke minst offerrollen. Her kom jeg virkelig til kort. Jeg var og er veldig opptatt av å forstå hva som ligger i ordene jeg skal ledes av. Ordet bitterhet og sinne var noe jeg ikke følte jeg kjente meg igjen på. De jeg spurte forklarte at det var hat, nag og raseri. Ingen ting passet hos meg synes jeg. Karakterbristene ble forklart med at mine egne handlinger var årsaken til alt det negative jeg opplevde og at jeg ikke kunne skylde på andre. Som overgrepsoffer så var ikke dette noe noen trengte å fortelle meg, jeg visste at jeg hadde skyld i alt jeg var rammet av. Siden jeg ikke kunne jobbe med min bitterhet ble dette trinnet også satt på vent, helt til en pater ga meg sin definisjon på  bitterhet:  sorg, savn og smerte,  og det hadde jeg et tonn av som jeg fikk hjelp til å bearbeide. I forhold til mine karakterbrister fikk jeg hjelp til å plassere ansvar der det skulle ligge. Noe var hos meg, men overgrep og valg tatt i en traumereaksjon eller rus, kunne jeg ikke lastes for. Mitt ansvar var fra n av at jeg ikke satte meg eller ble værende i situasjoner som kunne aktivisere destruktive valg og handlinger.

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg er sjefen i eget  liv og må å forsone meg med min fortid og  bli ansvarlig for dagen i dag.  

  1. Vi innrømmet ærlig og utilslørt våre feil for Gud, for oss selv og et annet menneske

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg er bevisst mine svakheter og er ærlig om dette til menneskene jeg velger å ha i mitt liv på en eller annen måte.

  1. Vi var helt innstilt på å la Gud fjerne alle disse feilene

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg må gjøre alt jeg kan for å ta mitt ansvar og ikke bruker min historie som påskudd for at andre skal ta vare på meg.

  1. Vi ba Ham ydmykt om å fjerne våre feil

Bønn ble en ny bråstopp for meg. Bønn hadde jeg ikke noe tro på. «Gud hjelper den som hjelper seg selv», var mitt slagord og da hjalp jo ikke bønn til noen Gud. Men livets veier er uransakelig og igjennom en artikkel fikk jeg et annet syn på bønn. Der var to former for bønn: en stille hvor du bevisstgjorde for deg selv hva du trengte. Den andre formen var en aktiv bønn hvor du ber noen du har tillit til om den hjelpen du trenger for å gjennomføre det du vet du har som mål. I mitt tilfelle var det  å bli selvstendig og ansvarlig.

Så slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om å bli i stand til å være like mye en bidragsyter som en bidragsmottaker.

  1. Vi satte opp en liste over alle dem vi hadde gjort vondt mot, og var villige til å gjøre alt sammen godt igjen

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet mye om å forstå andre ved å bli bevisst på hva jeg selv har vært i stand til å utføre mot andre. Her skal jeg jobbe med de ting jeg selv kan gjøre noe med, så får andre ta sitt når de er klare for det.

  1. Vi gjorde opp med disse menneskene, når det var mulig å gjøre det uten å skade dem eller andre

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg må ta hensyn til andre og ikke sette mitt behov for å lette dårlig samvittighet foran alt og alle.

  1. Vi fortsatte med selvransakelse, og når vi hadde feilet, innrømmet vi det uten å nøle

Sånn jeg ser det nå så handler dette trinnet om det tar tid til å utvikle nye ferdigheter og at det er viktig at jeg står for mine feilskjær så jeg  ikke fortsetter med å finne syndebukker og unnskyldninger for mine feil.

11.Vi søkte gjennom bønn og meditasjon å styrke vår bevisste kontakt med Gud

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg igjennom refleksjon og handling går i retning av de mål jeg har for meg og mine

  1. Når vi hadde hatt en åndelig oppvåkning som følge av disse trinn, prøvde vi å bringe budskapet videre til alkoholikere/rusavhengige og følge prinsippene i all vår gjerning

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg deler ærlig hvordan det har vært for meg, hva jeg gjorde for å komme dit jeg er i dag og at jeg minner meg selv på at livet er i bevegelse og at arbeidet i hverdagen  ikke stopper  før jeg ligger i graven.

20 år har gått og jeg jobber fremdeles med å være et medmenneske som bidrar. Jeg holder fremdeles fokus på at jeg ikke skal bli en belastning i andres liv på grunn av inntak av alkohol, narkotika eller legeordinerte midler med ruspotensiale. Fremdeles trenger jeg en samtalepartner ikke fordi jeg har den fortiden jeg har, men fordi jeg er et menneske. I dag kan jeg si, helt ærlig at jeg er takknemlig for livet jeg har. Det er ikke problemfritt ,men så langt har vært jeg i stand til å velge andre løsninger enn rusmidler når jeg har vært psykisk og mentalt slått ut.

Jeg sender en tanke ut til alle som er ute i misbruket, til alle som prøver rusmidler for første gang i kveld og til alle barn som fødes inn i misbruket nå. Jeg ber for at de av dere som måtte trenge hjelp på grunn av eget eller andres rusmiddelinntak skal få den hjelp dere trenger – når dere trenger den.

Bare den som har vært der kjenner til dette

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAVigdis Hjorth, Arv og Miljø… For en bok! En bok jeg mener vil sette ord på mye for mange. Noen klarer å stå i det samme som hovedpersonen Bergliot gjør, med det er de færreste. De fleste rives heller i stykker enn å stå opp for sitt eget liv. Sorgen ved familiebrudd slipper ikke som annen sorg. I livet handler det mye om å føle tilhørighet og familien er basen for slikt hos de fleste. Vi som ikke opplever dette må kjempe for å finne det andre steder. Noe som er vanskelig fordi vi ikke helt vet hva som er å ha en slik følelse.

Dette var en bok som gjorde vondt å lese.

Ikke alle familiebrudd skjer på grunn av seksuelle overgrep. De fleste av oss som bryter eller har lyst til å bryte, gjør det på grunn av psykiske og mentale overgrep. Latterliggjøring og hånlige bemerkninger, ikke være inkludert og ønsket velkommen er ofte noe av det vi opplever. Noen kan ikke huske annen tilnærming fra sine nærmeste. Vi som har det slik hos omsorgspersonene våre blir svært ofte utsatte for seksuelle overgrep andre steder. Hos andre voksen personer vi har tillit til. Dobbel trouble. Gode og trygge relasjoner blir i mange tilfeller helt fraværende for mange av oss.

Den 11 januar skal jeg holde foredrag : Fra kaos til mestring. ROP – sykehuset innlandet har bedt meg si noe om dette. Boka til Vigdis Hjorth ga meg noen påminnere om de langvarige konsekvensene av overgrep. Konsekvenser som kan gi en del kaos. I generasjoner

Feriemodus – ikke bare, bare…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er 30 grader varmt og stille på brygga. Jeg hører kun de små krusningene i sjøen som treffer skroget til båten som ligger nærmest meg. Ellers så er det ikke noen andre lyder som får forstyrrer mine tanker. Det har skjedd så mye de siste månedene som har tatt på kreftene mine så nå jeg prøver å få tankene inn på noe annet.

I parken hvor jeg bor diskuteres det politikk. Her er mennesker fra de fleste delstater i USA, noen kommer fra Canada, mens vi er noen få fra Europa. Snowbirds, som de fastboende kaller oss. Dette er ikke en park hvor de rike eller berømte holder til , bare noen helt vanlige ”hvermannsen”. Og det høres ut som samtlige USA-borgere her er fornøyd med presidentvalget. Siden jeg ikke er noe inne i politikk holder jeg munn, men stusser jo litt over denne enigheten. Av det lille jeg har hatt muligheter til å følge med i Norge, så høres det ut som Trump ikke er noe godt valg verken for Amerika eller verden forøvrig. Klippene jeg har fått med meg fra den amerikanske valgkampen har handlet om hvordan Mr. Donald har hakket løs på Mrs. Hillary som person og hvor hun tilsynelatende har svart med å holde fokus på sak og holdt seg for god til personkritikk.

En jeg snakket med her sa: Vi er lei politikere – de bare prater, egentlig dyrker de bare sitt eget ego i sin posisjonen som mektige. Vi vil ha noe nytt… Noe annet… Igjen velger jeg å ikke si noe, men jeg tenker: Er det så enkelt å få til noe nytt bare ved velge en ny leder uten politisk erfaring? Hva kan en ny uerfaren politisk leder, med en helt ny politikk, få til på den korte tiden han har til rådighet? 4 – kanskje 8 år er kort tid å regne når man skal endre et stort land som igjen må forholde seg til drevne internasjonale politikere, som han ikke kjenner spillet til?

fugl-i-flugt

Stillheten min blir  brutt. Naboen kommer inn med båt sin og de vinker til meg. De har fått mange fisk som skal sløyes på brygga. Plutselig omringes de av måker som støyer noe voldsomt. En av dem er svært aggressiv og forsøker å jage bort en annen. Gang på gang flakser den i mot den andre. Den andre trekker seg litt bakover, men flytter seg raskt tilbake når den aggressive setter seg på sin plass igjen. Så virker det som den aggressive har fått nok og tar virkelig opp kampen med å få godbitene først. Den flyr rett over den andre, men den klarer med et nødskrik å komme seg unna angrepet. Begge flyr skrålende over kanalen og ut mot åpent hav. Dette gir en mulighet for de andre fuglene som har sittet litt på avstand og ventet tålmodig på en matbit. Mens kamphanene jager hverandre der ute sitter de andre i fred og ro med alt fiskeavkapp min nabo kaster i sjøen.

Etter en knapp halvtime er alt stille igjen. Jeg faller tilbake i mine tanker. Det jeg så i fugleriket får meg til å tenke på hva som skjer når man blir mer opptatt av å ta andre, enn å ta vare på seg og sitt. Hvor lett det kan være å få ledet oppmerksomheten på noe som tilsynelatende kan være en trussel og hvordan man i en opplevd trusselsituasjon kan miste alt. Sånn slår tankene inn  mens jeg venter på at kropp og sinn skal komme i feriemodus. En ting er i alle fall sikkert: jeg skal ikke jage etter å finne noen sannheter for øyeblikket. Gjør jeg det kan det fort få meg ut på områder hvor jeg mister mitt eget av syne. Og mitt akkurat nå er det at jeg MÅ ha ferie.

Ønsker alle en fredelig jul og det beste for det nye året!

Meningen med livet…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skjønnhet og kraft

Meningen med livet? Ja det er et spørsmål som har vært stilt til uendelig tider. Hva er egentlig meningen med livet? Mitt liv? Andres liv? Jeg vet ikke, men jeg forsøker å leve det jeg tror. Eller velger å tro.

Bibelen starter med: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, (…), Alt i naturen ble skapt og plassert. Det står videre: Han så det var godt.

Jeg føler at jeg var den som vant et kappløp hvor livet var premien. I livet skulle jeg få oppleve alt det vakre og gode livet har å tilby. Det skjønne spillet i vår flora, se og kjenne de kjempemessige variasjonen og energien i naturen og dens krefter. Sist, men ikke minst få se nye livsborgere komme til som har vunnet sin viktigste konkurranse.

Min tro er at meningen med vårt liv er å bidra til at våre medvandrere skal få det litt lettere i dagliglivet. Jeg tror at vi alle har vår oppgave til å hjelpe hverandre på ulik måte til det beste for fellesskapet. Noen produserer matvarer mens andre holder infrastrukturen farbar. Ingenting gjør seg selv.

Slik jeg ser det så er meningen med mitt liv å arbeide for dem som har kommet noe skjevt ut. De skal finne tilbake til sin plass – i sitt liv. I fellesskap skal vi få oppleve skjønnheten naturen har å tilby og at livet er et godt sted å være. Ikke fritt for utfordringer og smerte, men redusere effekten av dette ved skape en trygghet om at man ikke står alene når eksistensens naturlige hindringene skal forseres. En gang en det min tur en annen din.

(Vi som har stått for det meste alene vet hvor viktig det er å ha noen å holde i hånden når vi går mot våre mål med usikre steg)

Det er lettere å takle 1000 vonde ord enn ett rosende

selvportrett

Selvportrett

RITA`S HJØRNE: ( fra HELGinnleggelsen til Retretten)

Flach back. ” Det er lettere å takle 1000 vonde ord enn ett rosende”. De vonde og sårende synker inn og legger seg fint i rekken av alle dem som har kommet tidligere. De gnager og river i sjela. Alt det gode man har opplevd blir viska bort på noen få sekunder. Et mørket fylles opp i deg og senker sinnet. Du trekkes inn på gamle løsningveier. Løsninger som har skapt dype spor i hjernen og som blir henta frem av autopiloten når livet føles truet. Ønsket om å få lov til å dø blir en tanke som hjemsøker hypping fordi rusing ikke er et alternativ lenger.

Sånn var det i mange år både før og etter at jeg ble nykter og edru. Jeg lengtet etter å få dø – slippe det slitsomme livet jeg ikke klarte å handtere. Verken som rusa eller rusfri. Det var ikke slik hele tiden, men hver gang problemene ble så store og hvor jeg forsto at jeg ikke hadde mulighet for å få løst dem. Mine erfaringer med mennesker gjorde at det å be om hjelp var utenkelig. Jeg skulle ikke være til plage og belastning.

rita-og-mari-boine-20161127_7962-1024x651

Søndag var det en markering av at jeg hadde vært rusfri i 20 år og at Retrettens arbeidet har virket i 15 år. Det var helt surrealistisk. Jeg visste at det skulle markeres , at ressursgruppa til Retretten, styreleder og noen medarbeidere i Retretten holdt på med ett eller annet, men ikke mer. Jo nærmere jeg kom til dagen 27.november klokken 17.00, jo mer uvel ble jeg. Jeg var redd for at jeg skulle bli helt satt ut og få slitsomme tanker igjen. Jeg følte at jeg taklet utfordringene som er for tiden på en grei måte, men var usikker på om jeg ville takle belastningen positive tilbakemeldinger kunne gi samtidig med det andre.

michel-moter-rita-20161127_7971-1024x697

Enter a caption

Michel – delt glede er dobbelt glede

Hele kvelden var full av godord alt fra brukere av Retrettens tjenester, Ordfører Marianne Borgen, komitemedlem Ulf A. Leirstein, Justisminister Anders Anundsen til statsminister Erna Solberg. Vi ble hyllet. Petter fikk Retrettens fortjenestemedalje for å ha passet på meg og Retretten i alle disse årene. Det hele ble toppet med et intervju av meg som bare Morten Krogvold kan – Ansikt til ansikt. Gode spørsmål som fikk meg til å reflektere over hvordan det har vært, hva som har skjedd opp igjennom årene og dagen i dag.

Ingrid-og-Charlotte-2-20161127_8029-694x1024.jpg

Jeg fikk ikke sove så lett den natten  og ble liggende å tenke på alt. Det aller største var at jeg har vært totalavholdende fra alle rusmidler i 20 år, på 13 år har jeg sammen med mannen min fått meg et trygt hjem – en utenkelig drøm jeg har hatt i hele mitt liv, jeg har en hverdag jeg stort sett elsker og jeg har blitt tøffere til å be om hjelp når det kommer til Retrettens eksistens. Fremdeles sliter jeg med at mitt private skal bli for belastende og at mennesker jeg er glad i skal gå fra meg. Forskjell fra tidligere er at jeg nå har flere jeg kan snakke med og ikke bare mennesker som er rusmisbrukere eller psykisk ustabile. Jeg opplever at jeg har mange mennesker rundt meg som vil meg godt, jeg trenger ikke være redd for at dem skal dolke meg i ryggen når formen deres er dårlig.

 

Hverdagen kom brått tilbake, men godfølelsen etter søndagens markeringsfest sitter fremdeles i kroppen på meg. Bare det å handtere så mange sterke følelsesmessige opplevelser jeg har hatt i det siste uten å falle tilbake til gamle løsningstanker er stort for meg. Gleden har ofte vært tyngre å bære enn det som gir  psykisk smerte – nå taklet jeg dem begge og det i løpet av et døgn.