Feriemodus – ikke bare, bare…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er 30 grader varmt og stille på brygga. Jeg hører kun de små krusningene i sjøen som treffer skroget til båten som ligger nærmest meg. Ellers så er det ikke noen andre lyder som får forstyrrer mine tanker. Det har skjedd så mye de siste månedene som har tatt på kreftene mine så nå jeg prøver å få tankene inn på noe annet.

I parken hvor jeg bor diskuteres det politikk. Her er mennesker fra de fleste delstater i USA, noen kommer fra Canada, mens vi er noen få fra Europa. Snowbirds, som de fastboende kaller oss. Dette er ikke en park hvor de rike eller berømte holder til , bare noen helt vanlige ”hvermannsen”. Og det høres ut som samtlige USA-borgere her er fornøyd med presidentvalget. Siden jeg ikke er noe inne i politikk holder jeg munn, men stusser jo litt over denne enigheten. Av det lille jeg har hatt muligheter til å følge med i Norge, så høres det ut som Trump ikke er noe godt valg verken for Amerika eller verden forøvrig. Klippene jeg har fått med meg fra den amerikanske valgkampen har handlet om hvordan Mr. Donald har hakket løs på Mrs. Hillary som person og hvor hun tilsynelatende har svart med å holde fokus på sak og holdt seg for god til personkritikk.

En jeg snakket med her sa: Vi er lei politikere – de bare prater, egentlig dyrker de bare sitt eget ego i sin posisjonen som mektige. Vi vil ha noe nytt… Noe annet… Igjen velger jeg å ikke si noe, men jeg tenker: Er det så enkelt å få til noe nytt bare ved velge en ny leder uten politisk erfaring? Hva kan en ny uerfaren politisk leder, med en helt ny politikk, få til på den korte tiden han har til rådighet? 4 – kanskje 8 år er kort tid å regne når man skal endre et stort land som igjen må forholde seg til drevne internasjonale politikere, som han ikke kjenner spillet til?

fugl-i-flugt

Stillheten min blir  brutt. Naboen kommer inn med båt sin og de vinker til meg. De har fått mange fisk som skal sløyes på brygga. Plutselig omringes de av måker som støyer noe voldsomt. En av dem er svært aggressiv og forsøker å jage bort en annen. Gang på gang flakser den i mot den andre. Den andre trekker seg litt bakover, men flytter seg raskt tilbake når den aggressive setter seg på sin plass igjen. Så virker det som den aggressive har fått nok og tar virkelig opp kampen med å få godbitene først. Den flyr rett over den andre, men den klarer med et nødskrik å komme seg unna angrepet. Begge flyr skrålende over kanalen og ut mot åpent hav. Dette gir en mulighet for de andre fuglene som har sittet litt på avstand og ventet tålmodig på en matbit. Mens kamphanene jager hverandre der ute sitter de andre i fred og ro med alt fiskeavkapp min nabo kaster i sjøen.

Etter en knapp halvtime er alt stille igjen. Jeg faller tilbake i mine tanker. Det jeg så i fugleriket får meg til å tenke på hva som skjer når man blir mer opptatt av å ta andre, enn å ta vare på seg og sitt. Hvor lett det kan være å få ledet oppmerksomheten på noe som tilsynelatende kan være en trussel og hvordan man i en opplevd trusselsituasjon kan miste alt. Sånn slår tankene inn  mens jeg venter på at kropp og sinn skal komme i feriemodus. En ting er i alle fall sikkert: jeg skal ikke jage etter å finne noen sannheter for øyeblikket. Gjør jeg det kan det fort få meg ut på områder hvor jeg mister mitt eget av syne. Og mitt akkurat nå er det at jeg MÅ ha ferie.

Ønsker alle en fredelig jul og det beste for det nye året!

2 Comments on “Feriemodus – ikke bare, bare…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: