Hvordan de 12 trinn hjalp og hjelper meg

Alt faller fra hverandre. Ekteskapet ryker, barns fundament rives i stykker, arbeidskollegaer dekker over mangelfullt utført arbeid og boligen blir senes ut som en svinesti som man står i fare for eller blir kastet ut fra på grunn av ubetalte  ubetalte husleier. Alt på grunn av inntak av alkohol, narkotika og piller. Har vært der! Har opplevd det!

Programmet Intervensjon her i USA viser usminket en aktiv rusmiddelavhengigs virkelighet. Klippene hentet fra hverdagen til familien og misbrukeren viser oss galskapen som følger et slikt liv. Det som fanger min oppmerksomhet er barns redde øyne, desperate foreldre kamp for sitt barn som er i ferd med å gå til grunne og søsken som føler seg oversett.

Dagens episode handler om en mannlig godt voksen rusmiddelmisbruker.  Hjelpeløsheten hans som blir forsøkt dekket over av en tøff holdning og offerrolle, blir både smertefull og flau å se på. Det er så tydelig at det er en påvirket person som kjemper for å opprettholde misbruket med minst mulig konsekvenser for seg selv, og han vet ikke hvor gjennomskuelig dette er. Barna som forteller hvordan kranglingen mellom foreldrene påvirket dem og siden fraværet av far etter skilsmissen, blir forsvart med at de er påvirket av sin manipulerende mor. Hans søskens bekymring for deres  foreldres, som nå bor i en husvognpark sammen med den rusavhengige broren, nedsatte helse,  som ikke hadde råd til å pensjonere seg fordi pensjonspengene deres forsvinner, feies til side og forklares at de bare er redde for å miste arv. Spørsmål på hvorfor han sluttet i alle jobbene sine etter kort tid og ikke hadde arbeidet på over ett år, ble forklart med at enten sjefen eller kollegaer var noen drittsekker, at han ble snytt på lønna eller at de var under hans verdighet å jobbe som oppvaskhjelp – og nå var det økonomisk krise i landet så det fantes ikke arbeid for han.

Det toppet seg da han ble spurt om hvorfor han måtte ruse seg hele tiden og ikke ville i behandling. Han mente det han drev med ikke var rusing, men selvmedisinering. Den eneste måten han kunne fungere på var å innta noe som roet hode hans. Nå ble denne fungeringen diskutert, det kokte ned til at denne fungeringen handlet ene og alene om å stå opp, finne penger til rusmidler og bruke dem. Deretter ble han så rolig at han ikke kunne ta det ansvaret som forventes av et hvert voksent menneske med barn. Tilbudet han fikk om plass på en 12-trinnsklinikk ble avvist med at han hadde forsøkt dette før, han trodde ikke på Gud eller at han hadde en avhengighet som var en sykdom.

Benektelsen og forsvaret er kjent. Jeg har hatt mine forklaringer på atferden jeg hadde som aktiv rusmiddelmisbruker. Som menneske har vi alle behov for å forstå oss selv og i mangel av kunnskap og forståelse finner vi på noe vi selv kan leve med. Veien inn til det livet jeg har i dag gikk via 12-trinnsgrupper. Jeg var i både Anonyme alkoholikere (AA), Anonyme narkomane (NA) og Voksne barn av alkoholikere (VBA). Den fremste hjelpen jeg fikk var at jeg klarte å holde meg rusfri sammen med mennesker som også ønsket en endring i sine liv. Nå 20 år som rusfri har jeg tittet på de 12 trinnene som hjalp meg i mine første 10 år. De viste meg hva jeg selv kunne gjøre for mitt eget liv og de psykiske og mentale problemene jeg hadde som måtte løses ved hjelp fra noen med annen kompetanse enn bare egenerfaring.

De 12 trinn

1. Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor alkohol (AA/VBA) – rusmidler(NA)/ og at vi ikke lenger kunne mestre vårt liv.

Dette er den beste og viktigste innrømmelsen jeg noen gang har gjort. Den var ikke lett og heller ikke gjort uten frykt. Jeg visste jo at i denne innrømmelsen lå det at jeg måtte prøve å leve uten det som hadde vært min støtte i livet. Rusmidlene mine, alkohol, narkotika og piller hadde bidratt slik at jeg slapp å kjenne på kaoset jeg hadde  i meg. Alt rundt raknet, men det slapp jeg å forholde meg til så lenge virkingen av rusmidlet holdt. I møte med likepersoner som delte sine erfaringer med å gi opp kontrollen over misbruket og ble totalavholdende, bidro til at innrømmelsen ble lettere for meg. Jeg hadde forsøkt med bare alkohol, med bare hasj eller bare piller jeg fikk av legen mot depresjon og angst, ingenting av dette hadde hjulpet meg ut av den evige destruktive runddansen rusmisbruket ga meg.

Slik jeg ser det nå så var det denne – min – innrømmelse på maktesløsheten som ga livet mitt en ny sjanse. Den indre diskusjonen om hva jeg kunne bruke ble stoppet.

2. Vi kom til tro på at en høyere makt kunne hjelpe oss til å få vår sunne fornuft tilbake

Jeg ble stående lenge på trinn 1. Det holdt i lange baner. Trinn 2 var veldig uforståelig for meg. I alle år hadde jeg søkt etter noe som kunne hjelpe meg. Alt fra frelse i ulike spiritualiteter innen kristendom til chakrabalansering og reinkarnasjon.  Ingen ting av det hadde hjulpet meg bort fra rusen. I tillegg var det ingen ting fra min fortid jeg ønsket tilbake, minst av alt det jeg la i ordene min fornuft. Var det noe jeg slet med så var det å forstå hvordan jeg kunne ta en del valg jeg hadde gjort. Jeg forsto rett og slett ikke hvordan jeg kunne komme frem en del valg var smarte.

Det jeg tok med meg fra dette trinnet var at jeg måtte tro at ting ville endres med tiden for meg også. At jeg også en dag kunne sitte å si ærlig at jeg var takknemlig for livet mitt. Noe som på dette tidspunktet var umulig å se for meg. Jeg hørte de fleste i møtene snakket om takknemlighet for livet, jeg drømte egentlig bare om å få lov å miste det.

Slik jeg ser det nå, så var det mitt håp om at jeg også en dag skulle finne veien til et annet liv enn det rusen kunne gi, som ble svaret på dette trinnet.

3. Vi bestemte oss for å overlate vår vilje og vårt liv til Guds omsorg, slik vi selv oppfattet Ham

Når trinn 2 var uforståelig så ble i alle fall dette helt ubegripelig. Mitt oppheng i ordet Gud skapte mye problemer for meg. Jeg hadde vært med på mye Gude-greier og det hadde skapt forfølgelsesvanvidd og bekreftelser på at jeg ikke var god nok og ikke dugde til noe. Jeg hadde mye beviser på at det ikke fantes noen kjærlig Gud som ville alle vel. Igjennom en kvinne på møte som sa “Gud hjelper den som hjelper seg selv”, ble ting annerledes for meg. Jeg trengte ikke henge meg opp i Gud, jeg kunne ha fokus på hva jeg kunne gjøre for meg så jeg slapp å ruse meg.

Slik jeg ser det nå så dreier dette trinnet seg om at jeg må gjøre det jeg kan for å ikke ruse meg, selv om jeg innerst inne egentlig vil både ruse meg og være uansvarlig.

4. Vi foretok en fryktløs og grundig selvransakelse

Dette trinnet var for å bli kvitt egne karakterbrister, bitterhet, sinne og ikke minst offerrollen. Her kom jeg virkelig til kort. Jeg var og er veldig opptatt av å forstå hva som ligger i ordene jeg skal ledes av. Ordet bitterhet og sinne var noe jeg ikke følte jeg kjente meg igjen på. De jeg spurte forklarte at det var hat, nag og raseri. Ingen ting passet hos meg synes jeg. Karakterbristene ble forklart med at mine egne handlinger var årsaken til alt det negative jeg opplevde og at jeg ikke kunne skylde på andre. Som overgrepsoffer så var ikke dette noe noen trengte å fortelle meg, jeg visste at jeg hadde skyld i alt jeg var rammet av. Siden jeg ikke kunne jobbe med min bitterhet ble dette trinnet også satt på vent, helt til en pater ga meg sin definisjon på  bitterhet:  sorg, savn og smerte,  og det hadde jeg et tonn av som jeg fikk hjelp til å bearbeide. I forhold til mine karakterbrister fikk jeg hjelp til å plassere ansvar der det skulle ligge. Noe var hos meg, men overgrep og valg tatt i en traumereaksjon eller rus, kunne jeg ikke lastes for. Mitt ansvar var fra n av at jeg ikke satte meg eller ble værende i situasjoner som kunne aktivisere destruktive valg og handlinger.

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg er sjefen i eget  liv og må å forsone meg med min fortid og  bli ansvarlig for dagen i dag.  

5. Vi innrømmet ærlig og utilslørt våre feil for Gud, for oss selv og et annet menneske

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg er bevisst mine svakheter og er ærlig om dette til menneskene jeg velger å ha i mitt liv på en eller annen måte.

6. Vi var helt innstilt på å la Gud fjerne alle disse feilene

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg må gjøre alt jeg kan for å ta mitt ansvar og ikke bruker min historie som påskudd for at andre skal ta vare på meg.

7. Vi ba Ham ydmykt om å fjerne våre feil

Bønn ble en ny bråstopp for meg. Bønn hadde jeg ikke noe tro på. “Gud hjelper den som hjelper seg selv”, var mitt slagord og da hjalp jo ikke bønn til noen Gud. Men livets veier er uransakelig og igjennom en artikkel fikk jeg et annet syn på bønn. Der var to former for bønn: en stille hvor du bevisstgjorde for deg selv hva du trengte. Den andre formen var en aktiv bønn hvor du ber noen du har tillit til om den hjelpen du trenger for å gjennomføre det du vet du har som mål. I mitt tilfelle var det  å bli selvstendig og ansvarlig.

Så slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om å bli i stand til å være like mye en bidragsyter som en bidragsmottaker.

8. Vi satte opp en liste over alle dem vi hadde gjort vondt mot, og var villige til å gjøre alt sammen godt igjen

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet mye om å forstå andre ved å bli bevisst på hva jeg selv har vært i stand til å utføre mot andre. Her skal jeg jobbe med de ting jeg selv kan gjøre noe med, så får andre ta sitt når de er klare for det.

9. Vi gjorde opp med disse menneskene, når det var mulig å gjøre det uten å skade dem eller andre

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg må ta hensyn til andre og ikke sette mitt behov for å lette dårlig samvittighet foran alt og alle.

10. Vi fortsatte med selvransakelse, og når vi hadde feilet, innrømmet vi det uten å nøle

Sånn jeg ser det nå så handler dette trinnet om det tar tid til å utvikle nye ferdigheter og at det er viktig at jeg står for mine feilskjær så jeg  ikke fortsetter med å finne syndebukker og unnskyldninger for mine feil.

11.Vi søkte gjennom bønn og meditasjon å styrke vår bevisste kontakt med Gud

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg igjennom refleksjon og handling går i retning av de mål jeg har for meg og mine

12. Når vi hadde hatt en åndelig oppvåkning som følge av disse trinn, prøvde vi å bringe budskapet videre til alkoholikere/rusavhengige og følge prinsippene i all vår gjerning

Slik jeg ser det nå så handler dette trinnet om at jeg deler ærlig hvordan det har vært for meg, hva jeg gjorde for å komme dit jeg er i dag og at jeg minner meg selv på at livet er i bevegelse og at arbeidet i hverdagen  ikke stopper  før jeg ligger i graven.

20 år har gått og jeg jobber fremdeles med å være et medmenneske som bidrar. Jeg holder fremdeles fokus på at jeg ikke skal bli en belastning i andres liv på grunn av inntak av alkohol, narkotika eller legeordinerte midler med ruspotensiale. Fremdeles trenger jeg en samtalepartner ikke fordi jeg har den fortiden jeg har, men fordi jeg er et menneske. I dag kan jeg si, helt ærlig at jeg er takknemlig for livet jeg har. Det er ikke problemfritt ,men så langt har vært jeg i stand til å velge andre løsninger enn rusmidler når jeg har vært psykisk og mentalt slått ut.

Jeg sender en tanke ut til alle som er ute i misbruket, til alle som prøver rusmidler for første gang i kveld og til alle barn som fødes inn i misbruket nå. Jeg ber for at de av dere som måtte trenge hjelp på grunn av eget eller andres rusmiddelinntak skal få den hjelp dere trenger – når dere trenger den.