I den siste tiden har jeg lært vanvittig mye. Mest av alt hvilken påvirkning Facebook og Twitter har – på godt og vondt. En av de viktigste tingene jeg har lært er at jeg, som tidligere rusmisbruker og hjelpetrengende med den jobbe jeg har i dag med en åpen FBside, må være veldig bevisst hva jeg stiller meg bak. Jøyjemei hva folk får ut av det de opplever bak et klikk.
Natten er en tid hvor tankene kommer og PM’r blir sendt. Mye av det jeg har fått inn den siste tiden er sår lesning. Er det noe jeg vet mye om så er det å føle seg ensom og fanget i et destruktivt liv, jeg vet også at den eneste måten å komme ut av dette er hjelp fra andre mennesker. Når jeg leser noen av meldingene jeg har fått så er jeg glad for er at det ikke var noe sosiale medier når jeg reiste meg fra elendigheten. Om man føler seg ensom og overlatt til seg selv i det vanlige livet og får bekreftet denne følelsen av å følge sine såkalte hjelpere på sosiale medier, ja da blir det tungt.
Jeg arbeider i dag med den samme gruppen jeg har gjort i 15 år og jeg har enormt mange erfaringer på hjelpetrengende i alle aldre har funnet sin vei til en hverdag de trives med. Mang en gang har jeg blitt forundret over hva som skulle til for at et menneske kunne endre et liv fra helvete til en hverdag som gjør dem godt. Glad jeg ikke trenger å mene noe om det, jeg trenger ikke å mene noe om andre tilbud til den gruppen jeg arbeider for oppsøker – jeg kan bare akseptere at det er mange veier til Rom. Effekten av latterliggjøring av noe en hjelpetrengende tror på kan gjøre vondt langt inn i sjelen. Og det å ha det vondt er vondt, det er noe vi alle vet.
God refleksjon og godt delt!
Tusen takk 😉
Godt å lese dine innlegg. Mitt føste møte med deg var på erfarings konferansen i Trondheim nå nettopp. Du ga meg så mye med å dele din historie. Å vil veldig fortsette å få ett lite innsyn i dine erfaringer opplevelser med der du deler. Så takk for at du er til. Du gjør verden til en bedre plass å være i.
Tusen takk Ann Kritin