Dette er alvorlig spørsmål

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
                                                           foto: Rita Nilsen

SMS fra ukjent 0638: Hei, jeg å så Face at du er opp så jeg våger å skrive til deg. Jeg håper jeg kan være anonym – kan jeg ringe deg?

Svar: Ja du kan være anonym og du kan ringe meg

15 minutter senere:

Hei! Jeg vet du har mye å gjøre så jeg har dårlig samvittighet for å ringe deg. Men nå orker jeg snart ikke mer og må snakke med noen. Jeg har fulgt med arbeidet ditt i mange år. Tusen takk for alt du deler og alt du gjør for å hjelpe oss alkoholikere og rusmisbrukere.

Jeg skal være rask, kan du legge ut dette spørsmålet:

Jeg har vært en fremtredende person i mange år samtidig som jeg har vært ruspåvirket dag og natt de fleste av disse årene. Nå prøver jeg å holde meg rusfri ( har vært rusfri i litt over 2 år. Tar litt valium og noe å sove på), men klarer snart ikke å møte folk. Tiden jeg ruset meg var jeg veldig ufin og til tider ondskapsfull bare for å få oppmerksomheten bort fra meg selv. I min posisjon har jeg hengt ut mennesker, vært krenkende og skapt intriger på samtlige arenaene jeg opererte. Selv når jeg var ruspåvirket fikk jeg det dårlig etter slikt. Det gikk hardest utover dem som var snille mot meg og som viste meg sin lojalitet og som ville hjelpe. Hva gjør jeg nå? Jeg klarer snart ikke å være rusfri, men jeg klarer heller ikke flere år med sjonglering av ulike rusmidler. Familien min har vært helt utrolig. Både da jeg ruset meg og nå i ettertid. Jeg har hatt mange avrusninger, den siste var i utlandet. Føler at jeg er – og har vært – utrolig privilegert, men nå klarer jeg som sagt ikke all denne angsten og dårlige samvittigheten som gnager i meg døgnet rundt.

Send meg deres erfaringer:

Jeg tror dette er et nokså kjent fenomen. Veldig mange av oss som har rusa oss på det ene eller andre kan kjenne seg igjen på denne delingen. For å være helt ærlig så må jeg si jeg er imponert over at personen har vært rusfri i 2 år og har kjempet med disse slitsomme tankene og følelsene hele tiden. Vi snakket litt mer og nå vil personen følge med på min Facebookvegg og Blogg, i håp om at noen kan komme med erfaringer som kan hjelpe.

Dere kan sende inn deres erfaringer til meg om dere ikke har lyst til å legge dem ut med fut navn.

(jeg fikk lov til å si at selvhjelpsgrupper har vært forsøkt, men av ulike årsaker kan ikke dette brukes. I mitt daglige arbeid i Stiftelsen Retretten så jobber jeg utfra formålet Hjelp til videre hjelp,  så personen fikk noen alternativer )

One Comment on “Dette er alvorlig spørsmål

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: