Lørdag kom det sms fra Oslo politidistrikt: Sak nr. …..mot xxx berammet….i Oslo tingrett er utsatt. Litt senere på dagen (USA-tid) kom telefonen fra fengslet: Hei Rita, saken min er utsatt, FAAAAA’ åsså. Det blir nytt fengslingsmøte mandag. Meg skal dem ikke få knekke denne gangen, jeg skal Faaa’ meg ikke ruse meg. Det er aktor som er syk . Nå kommer ikke saken min opp før jul, dem klarer ikke å rydde plass til en 5 dagers sak i desember – november er kjørt. Du kjenner meg Rita, normalt hadde det vært greit med noen måneder i fengsel, spesielt opp mot jul, for å kul’n, men nå vil jeg ut til kjæresten min. Hu er nykter og vi skal ha familiejul.
Det ble selvfølgelig ingen lang samtale, men det er alltid godt å få lufta ut litt frustrasjon. Vi ble enige om at vi fikk ta en lengre prat når jeg kommer hjem.
Søndag kom det mail fra advokaten hans, som også synes det va trist at saken var avlyst. Det blir jo forskyvninger på en allerede full avtalebok så dette kan trekke ut til januar eller februar. Jeg skal jo bare være karaktervitne noe jeg kan ta over telefon – uansett hvor jeg er i verden, så jeg skal nok kunne gjennomføre mitt bidrag uten de store omrokkeringer.
Litt senere på lørdagen kom en annen telefon fra et annet fengsel. Det nærmet seg løslatelse og intet var i orden. NAV og fastlegen hadde ikke møtt i siste møte som var arrangert i fengslet og ingen latt høre fra seg i etterkant heller. Spørsmålet var om jeg kunne ringe dem og sjekke ut hva som skjedde. ” Det går vel til hælvete denne gangen også”, var konklusjonen. Jeg ringer på toget fra Kongsvinger tirsdag. Selv om det var en litt deppa fyr, så var det iallfall godt å høre at han fremdeles holdt seg til planen han la i kurset Veivalget vi holder i Oslo fengsel.
I går mens jeg var i kirka og overvar barnebarnets dåp fikk jeg 2 telefoner fra skjult nummer. I 100 % av tilfellene tar jeg telefonen fra slike nummere fordi jeg vet at de kommer fra ett eller annet fengsel, men i går rakk jeg ikke å ta dem. Da jeg kom meg ut hadde de alt lagt på. Og ingen melding på svareren. De kaster ikke bort unødvendig av tid og penger av sin dyrebare ringetid med å snakke inn på en svarer – om det da ikke er superviktig og jeg må ringe opp med en gang.
Sitter nå i New Jersey og jobber med å skrive sluttrapport til Gjensidigestiftelsen i påvente av å bli kjørt ut til flyplassen. Det er noen timer igjen og alle her i familien har gått på jobb. Mannen min er hos barnebarn i Pennsylvania, så det er helt stille rundt meg. Jeg tenker litt på de nevnte gutta som er i startgropa på livet de har gitt uttrykk for at de ønsker seg, og andre som sitter bak lås og slå som vi i Retretten følger opp.
Det er ikke mye verken jeg eller mine kollegaer egentlig kan bidra med, men vi er noen de kan ringe til og snakke med om stort og smått, og det i seg selv gjør en forskjell for mange av de innsatte. Flere av dem som har gått kurset, Veivalget, har også klart seg bra etter endt soning. Så den kunnskap vi videreformidler gjør også en forskjell. Med den i bunnen kan de faktisk klare å ta noen andre type valg når de står ved en korsvei – eller da de får noen paranoide tanker når autoriteter ikke gjør som forventet.
Jeg vet ikke hvor mye disse to samtalene jeg har hatt i helgen har kostet Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og Gjensidigestiftelsen, men jeg må si jeg er utrolig takknemlig for at pengene fra dem også kan bidra til å betale litt telefonregninger. I det selvironisk hjørne kaller de i Veivalget, som sitter med oppsamlingsdommer, seg for mislykka kriminelle. Sannheten er at de er for slitene til å passe seg og blir tatt for den miste lille ting dem gjør, alt fra nasking i kiosken til sniking på bussen. Står dem i tillegg på politiets VIC-liste (Very important criminels) blir dem satt inn for å kjøre på tråsykkel mot rødt med en liten Swiss lommekniv i baklomma. De to jeg snakket med er i denne kategorien, men som han ene sa: det er greit med noen uker bak murene så jeg får slappe av litt – bare ikke nå. Det er pyton at “gammel moro” skal sette er brems for noe positivt. Begge to har et hjerte av gull, stor omtanke for dem som har det verre enn dem selv, men dårlig psyke og rusen hindrer dem til å leve i trå med sine indre verdier.