Sommer, sol, ferie, familie – og rus

Tjenestetelefonen på jobben er åpen som vanlig kl.08.00-22.00, hver eneste dag, 365 dager i året. Like mange dager i året er det jeg som har den. Jeg får mange spørsmål og noen av dem er knyttet til kriminelle.  Dem som kjenner til meg vet at jeg har arbeidet i fengsle siden 2001. Det noen ikke tenker over er at det er mange fengsel i Norge og utrolig mange kriminelle. Og jeg kjenner ikke en brøkdel av dem.

I morges ringte en ung kvinne til meg og lurte på om alle som hadde drevet med narkotika og sittet i fengsel aldri kunne bli som vanlige folk. Jeg fikk en sterk mistanke om at hun kanskje var forelsket eller hadde en kjæreste som har eller hadde hatt et slikt problem. Hun hadde sett et innslag og lest om Trond Einar Frednes på nettet. Han hadde greid seg bra, sagt på tv at han ikke ville falle tilbake til rus og krim fordi han hadde det livet helt i vranga, men som nå satt bak lås og slå igjen.

Rett etter dette fikk jeg en telefon fra Mona fra jobben. Hun lurte på om jeg kunne ha en temakveld i mai om tilbakefall om sommeren. ” Sommer, sol, ferie, familie og rus – på godt og vondt” var det første som slo meg. Jeg vet ikke hvor mange telefoner fra fortvilede pårørende og rusmiddelavhengige jeg har mottatt i løpet av de 16 årene jeg har hatt tjenestetelefon og hvor de har gitt uttrykk for sin fortvilelse. Det  som har vært felles for de fleste er at de ikke har forstått hvordan det har vært mulig å havnet tilbake i rus og faenskap der hvor det har gått bra en stund.

Jeg kjenner ikke til Trond Einar Frednes, men jeg kjenner veldig mange med hans bakgrunn det ikke har gått bra med. De fleste har oppsøkt gamle venner hvor hensikten  bare har vært å si hei for gammelt vennskap skyld. Det hadde gått greit noen ganger, men så en dag var det noe uventet som skjedde. Det kunne være noe godt rusmiddel som nettopp hadde ankommet og som bare måtte testes,  det kunne ha vært et såkalt 100% sikkert opplegg med høy fortjeneste som var ment som enengangsforeteelse  eller de bare måtte  stille opp for en gammel venn som hadde kommet i trøbbel.

Ikke alle som tar seg et glass med alkohol ramler ut på grisekjøret, men felles for dem som gjør det er at det begynner så uskyldig. Det kan en sommerfest med familie, slekt og venner med god mat og godt drikke eller  en storby weekend hvor man skulle ta en  kald en i sola med kjæresten. De normale – familie, venner eller kjæreste som ikke har hatt et rusproblem,   bruker sitt eget forhold  til alkohol som garantister for hva andre også må tåle og støtter den tidligere misbruker til å ta den ene. Det kan ha gått bra noen ganger, ja til og med for enkelte opptil flere år, men så plutselig har det vært som om alle grenser ble opphevet og inntaket kom ut av kontroll igjen. Mer og mer festing og alkohol, oftere og oftere ispedd med litt andre rusmidler eller piller. Det de færreste har visst er  jo at det er nettopp dette som er faren for en som har Avhengighetssyndrome – MAN KAN ALDRI TRYGT INNTA NOE MIDDEL MED RUSPOTENSIALE. Det er denne kunnskapen  både den som har slitt med misbruk av ulike typer rusmidler bør ha innsikt i. Det samme gjelder for mennesker som omgåes folk med denne type problematikk.

Det var ikke kjæresten som ringte i morges. Det var en lillesøster. Broren hennes hadde ikke kommet hjem på over en uke og det var et dårlig tegn for henne og familien. Hun håpet at han satt i fengsel og at det var årsaken til at han ikke hadde gitt livstegn fra seg,  for om han hadde kommet seg  til Oslo kunne han ligge død alene ett eller annet sted.

Siden jeg som sagt ikke kjente til Trond Einar Frednes fra før googlet jeg han. Slik jeg forstår det som har skjedd med han så er han prototypen på en som har slitt og ikke fått jobbet godt med de bakenforliggende årsaker for misbruk og kriminalitet.  Han er like de fleste av oss x-ere med broket fortid med tungt misbruk. Vi er som en båt på åpent hav hvor vi oppholder oss i et ingenmannsland. Antagelig er det ingen  som fortalte han at det kunne gå en lang stund før han kunne stå støtt  på tørt land.

Dette får meg til å tenke på hva en av en av toppene i Oslo universitetssykehus (OUS) sa   da Rikshospitalet, Ullevål og Aker sykehus ble slått sammen: Det er tre ulike kulturer som skal slåes sammen til å bli en – det vil ta tid før dette kan gå på skinner.  Er det en ting jeg kan skrive under på så er det ikke mindre utfordrende  når en må skrifte miljø,  endre på gamle vaner og mønstre. Sist, men ikke minst bytte vennekrets.