De sårbare

Karl Ove Knausgård, Min kamp i 6 bind. Nå som jeg skal roe ned stressnivået mitt foran ulike medisinske kontroller: kreft og hjerte,  passer det godt at jeg har begynt å lytte på 6 mursteinsbind fra Storytel. På torsdag kjøpte jeg bokversjonen også. Alle 6 bindene.

Kan ikke annet enn å si at jeg er mektig imponert. Jeg har ikke kommet lengre enn til begynnelsen av bind 3, men han skriver – beskriver – dynamikken i det dysfunksjonelle så godt at jeg får vondt i magen. Karl Ove og far (omsorgsperson)….Karl Ove og Linda (ektefellen)…. WOW, WOW!!! Har jeg kjent det….? Har jeg vært der…. ?  Yes I have!!!…mange ganger…

Knausgård, en sårbar sjel som også har  noen genetiske sårbarheter slik jeg forstår det. Det genetiske er knyttet til alkohol. Han sier det selv: Jeg har lyst å drikke og drikke, men jeg slipper ikke taket! Han holdt seg fast i hverdagens ansvar og plikter. Sånn at han ikke lar seg styre av det sterke draget mot alkoholen slik hans far gjorde. Hans far døde på en måte  jeg tror må være den jævligste  måten å dø av et rusmiddel på.

Det jeg har “lest” frem til nå har virkelig satt tankeboksen min i gang. Jeg vet ikke hvorfor Knausgård har valgt som han har valgt her i livet, hva som er bakgrunn for den skammen han gir uttrykk for at han har i de 2 første bindene, men jeg vet hvor jeg har fått min i fra.

Det som overrasker meg mest ved å lytte til ANDERS RIBU som leser boka, er hvordan jeg tenker tilbake på de ulike krenkelser jeg selv har vært utsatt for og hvilke konsekvenser de egentlig har gitt meg. Vet ikke om det er Ribu’s innlevelse og hvordan stemmen hans gir uttrykk for den opplevelsen Knausgård får når han krenkes, som får meg til å se tilbake eller om det er noe annet?

Onsdag ringte dem fra er Finansfirma i Parkveien som vil at jeg skal komme til et møte.  De ønsker å presentere et sparetilbud nå i disse tider hvor innskuddsrenta er så lav. Da jeg fortalte dem hvilke sparemuligheter jeg har så tror jeg nok ikke at jeg er like velkommen til møte. Om innskuddsrenta er høy eller lav spiller ingen rolle for meg. Jeg har ingen grunnlag som gir meg mulighet til å spare.

Timen etterpå ringer Gjensidige forsikring. Forsikringer, pensjonsavtale og sparing. Min fortid gir meg minstepensjon når den tid kommer. Uføretrygd og lavtlønnet uten pensjonsavtaler når jeg først har arbeidet, gjør at jeg ikke har de lyseste utsikter. Med tanke på pensjon i alle fall. Her jeg sitter nå så tenker jeg at det er en  kombinasjon av Min kamp-serien og telefonene som synliggjør hva mennesker med min fortid mister  på grunn av valgene som ble tatt i yngre år, som gir litt flashback

På torsdag var jeg hos pateren min som har fulgt meg i 18 år  for å snakke litt om tro. Jeg merker mer og mer at jeg har vanskeligheter med å forstå dette med tro. For meg er det rett og slett umulig å  tro på at Gud elsker alle og at han ofret sin egen sønn for min skyld. Men jeg ser at om jeg hadde hatt en slik tro så ville livet mitt vært beriket. I alle fall så hadde jeg kanskje hatt en annen trygghet i livet. Nå er jeg stort sett alltid redd for noe som kan knyttes til Retrettens arbeid og liv. Jeg klarer ikke å hvile i at det ordner seg. Jeg har dessverre fått erfare mer enn en gang at det som er avhengig av politikere i ulike komiteer ikke er forutsigbart og stabilt. Og det har rammet både brukere og lønnende x-misbrukere negativt.

Og der kommer jeg inn på det:  De sårbare. Vi sårbare. Vi x-misbrukere med lang fartstid i rusens eller et annet destruktivt jerngrep. Spesielt for oss som kun hadde en plikt til å møte opp på barne- eller ungdomsskolen. Vi som kom tidlig i kontakt med alkohol eller andre midler å ruse oss på.  Vi ga oss hen til noe som kunne fjerne oss fra det vi ikke klarte å handtere og som ingen så  eller tilbød seg å hjelpe oss med.

For mange av oss handler det ofte om dype krenkelser fra tidlig barndom og massiv omsorgssvikt. Vi ble redde mennesker og gjemte oss der vi kunne. I rus og / eller destruktive forhold/relasjoner. Veldig mange av oss  har isolerte oss på en måte som har bidratt til at vi ikke har maktet å jobbe slik at vi kan  ta vare på oss selv i alderdommen.  Vi  føddest  sårbare, levde utsatt med åpne sår og går alderdommen i møte enda mer sårbar.

Nå gleder jeg meg til fortsettelsen med Knausgård og etter 17.mai skal jeg til Gjensidige forsikring. Min kollega sparte 6000 i året med å bytte over. Hvor mye jeg sparer på å bytte vet jeg ikke, men dem pengene skal jeg spare i en helt vanlig bank uten lovnad om raske, høye gevinster. Er jeg kreftfri og alt står bra til med hjertet mitt, så fortsetter jeg å jobbe i Retretten så lenge politikere synes arbeidet vårt for de mest sårbare i vårt samfunn er verd å støtte.