Hvorfor?

Bakgrunn2 .jpg

Vold i byen min

På 70-tallet i mine barne og ungdomsår vanka jeg i et miljø som ble opplevd som skremmende for de fleste av mine jevnegamle. Det var kjent at vi i gjengen røyka, rusa oss og at de eldre begikk innbrudd i kiosker og rana «horekunder» som kjøpte seksuelle tjenester av oss unge jenter og gutter  under 14 år. Det var ingen av de eldre som tvinga oss til å utføre noen kriminell aktivitet, i noen  tilfeller ble vi bedt om å stå vakt. De fleste av oss har det ikke gått bra for selv om vi fikk egne barn

Det har vært kjent i over 20 år at unge blir dratt med i kriminell aktivitet som var helt fraværende for 40 år siden. En som satt på kontakttelefonen til barn og unge i regi av Røde kors på midten av 90-tallet fortalte meg at jenter helt ned i 1 klasse ble benyttet som oppevaringsbokser for hasjen noen eldre solgte på skolen. Jentene ble benyttet fordi det var få kvinnelige politibetjenter og derfor mindre sjanse for at jentungene ble sjekket. Mange av disse gjengmedlemmene er i dag foreldre til tenåringer

Jobb i fengslet

I noen år har jeg vært så heldig at jeg har fått arbeidet for de yngste domfelte vi har i Norge. De er i alder fra 15 år. Jeg har hatt den glede av å bli kjent med dem som de menneskene de er og ikke rollen de har ute i det kriminelle miljøet. De har fortalt meg hvordan de havnet i den situasjonen de har gjort og hva deres innerste drømmer virkelig er. De har fortalt meg hva de ønsker for sine mindre søsken og tankene de har rundt det å ikke ha en trygg voksenperson i sitt liv.

Jeg kan love at det er mang en gang jeg har gått hjem og grått. Mye av det de forteller er også kjent for meg fra mine livserfaringer. Jeg vet hvor vondt er å se ut mot de folka som får det til og som er en del  storsamfunnet som gjør at de kan leve med senkede skuldre.

Slik jeg ser det

Vi må favne dem som har tydelige tegn på at omsorgsevnen til deres livsveiledere  ikke er av det beste. Fattigdom, rus, psykiske problemer og manglede tilhørighet i det samfunnet man lever i er noe som må opp på bordet og diskuteres ut fra et felles mål om det beste for våre barn og unge . Forebygging må få et innhold som setter en stopper for at de sårbare barna kommer i klørne til kyniske egostyrte kriminelle og selvsentrerte kule voksne med manglede innsikt om rollen de skal ha for den unge. Nå må vi stoppe opp og se at vold og rus – kun er et tegn på at noe har gått galt tidligere. Det er nå på tide at vi stiller oss spørsmålet: Hvorfor går det så galt? Hva må vi gjøre for å bryte denne destruktive nedadgående spiralen for enkeltindividet og samfunnet forøvrig?

En bønn

Jeg har en bønn: Kjære politikere: slutt å krangle om hvem som har sagt hva når og hvor, hva som er gjort og ikke gjort tidligere . Jeg ber dere om å si noe om: HVA GJØR VI NÅ i samlet flokk!

Konklusjon fra meg

Vi er dyktige på DUGNAD og FRIVILLIGHET i Norge – bruk det for alt hva det er verd. Vi må ville noe mer for våre barn og unge

NRK-art.

2 Comments on “Hvorfor?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: