Det er ikke få ganger jeg har hørt at en misbruker bare kan ta seg sammen, gidde å investere i eget liv og orke å gjøre jobben. Jeg vet bedre!
Til ettertanke. Nå har jeg altså skrevet en rapport om evalueringen av ANTAkurset som er avholdt i vinter/vår 2018. Igjennom evalueringen kom det frem at 64 personer hadde vært til avrusning 364, døgnbehandling 100 ganger og 158 ganger i et poliklinisk opplegg.
Enkelte hadde vært i døgn- og polikliniske behandling flere år. Noen av disse 64 personene hadde i tillegg utløst 205 rettssaker hvor de ble domfelt. Det er ikke mitt poeng å bare skrive dette for å vise hvor forferdelig vanskelig det er å hjelpe disse stakkars rusmisbrukere, poeng mitt er å vise hva mennesker som sliter virkelig prøver for å endre sin skjebne.
VG på nett får vi virkelig lese om hva en rusmiddelmisbruker er villig til å prøve for å komme ut av misbrukets jerngrep: På en grisefarm i Kenya skulle narkomane hjelpes ut av helvete.
Om du leser noe av dette så tror jeg du er enig med meg: Det handler om langt mer enn den som sliter med et misbruksproblem…Det kan jo hende at noen av de som sa de skulle hjelpe ikke helt har gjort jobben sin, eller forstått hva de arbeidet for.
Les Linns fantastiske historie : Eks-narkomane Linn (31) begynte å ruse seg som 14-åring: – Jeg drakk GHB som om det var vann