I dag har det vært en lang og tenke-hektisk dag, og nå er jeg akkurat ferdig med å lage innhold i en workshop og et foredrag som jeg skal holde på inspirasjonkonferansen til IOGT i Bergen i morgen.
Spørsmålene jeg har fått til foredraget og noe av innholdet i workshopen satte igang fotoboken jeg har i mitt indre. Et av spørsmålene handlet om avhold gjorde en forskjell i samfunnet. Rett før jeg begynte på foredraget jobbet jeg med en ny arbeidsbok for familie og nærstående. Disse tingene fikk meg til å mimre litt i ensomhet om årene jeg hadde før Retretten så dagens lys. Noe jeg faktisk har gjort mye den siste tiden. Den gang arbeidet jeg med pårørende med og uten egen rushistorikk.
Den som gir et godt bilde på hvordan det er å være i en familie hvor “autoriteten” drikker er Märta Tikkanen – og den sier også noe om hvilken forskjell ikke avhold gir:
Tidligt
Dolde jag min sårbarhet
Fôr dej
Hur skulla jag kunna
Gôra dej så ont
Att jeg lât dej forstå
Hur ont
Du hade gjort mej
Så lyckades jeg hindre
Både dej og mej
Att væxa
Märta Tikkanen
Märta Tikkanen skriver så forståelig, så gjenkjennelig. Men det der med at en hindrer sine nærmeste å vokse ved ikke si hvordan det oppleves, den er noe å tygge på.