Det byråden ikke fikk høre

over Oslo juni18

Oslo kommunes nye rusmelding – hva vil dette innebære av endringer for berørte aktører i Oslo kommune?

Altså hvordan vil den nye rusmeldingen berøre brukermedvirkningen –  som jeg skal si noe om? ( mitt innlegg blir lagt ut fordi jeg måtte avslutte før jeg var ferdig pga. tidsmangel, derfor legger jeg litt mer inn på bakgrunn av innspill fra andre på dette områdemøte i Velferdsetaten 22. juni 2018. Dessuten hadde ikke byråden tid til  å høre noens innspill på egen melding/strategi)

Jeg en tidligere rusmisbruker som har fått være rusfri i snart 22 år.

Til daglig arbeider jeg i Stiftelsen Retretten – et av byens brukerstyrte tiltak jeg selv grunnla i 2002 på bakgrunn av eget savn da jeg var hjelpetrengende og på kjøret.  Hos oss har alle ansatte og de fleste frivillige en brukererfaring i forhold til målgruppa vår: alkohol og rusmiddelmisbrukere, straffedømte og pårørende.

Rusmeldingen, som byrådet heller ønsker å kalle strategiplan, synes jeg er god. I alle fall godt skrevet. Utfordringene er beskrevet så de er gjenkjennelig også for meg som har en begrenset innsikt i de rusrelaterte utfordringene som finnes i Oslo kommune.

Alle er vi like, men det er ikke utenpå

Vi vet at både behandling og mål kan være noe ulikt hos personer med rusproblemer. De er jo ikke som det mediaskapte bildet vi får: En som har hele sitt hjem i en bærepose og med postadresse i Urtegata. Det kan faktisk være den vi ser 13 av på dusinet på t-banen hjem etter jobb i rusj-tiden,  en vakker kvinne på forsiden av Kvinner og Klær eller dresskledd mann i ledende stilling med hus i Holmenkollen og feriested på den franske rivieraen.

Jeg synes ulikhetene kommer godt frem i rusmeldingen. Der blir personer med rusproblemer differensiert: Det kan være en med risikofylt bruk, problematisk bruk, skadelig bruk og til sist den med diagnosen Rusavhengighet/Avhengighetssyndromet.

Det er ulik tilnærming til de ulike bruksmåtene  – også med tanke på årsakene for bruken. Det kan være et menneske som har fått medisiner for en skade eller somatisk plage og til dem som  selvmedisinere seg med legale eller illegale rusmidler pga. psykisk overbelastninger sist, men ikke minst  en som har vært genetisk arvelig belasta og tok seg en dram for mye i en vanskelig livssituasjon og utviklet raskt avhengigheten og misbruket. Noen kan ha bivirkninger av medisineringen, drikke 1/1 rødvin hver kveld eller  skyte opp flere gram opiater i døgnet og det utgjør en forskjell. Felles for dem alle er at de må ha en eller annen form for hjelp når de oppsøker en hjelpeinnstans.

 Refleksjon (Ref): Dette er jo ikke noe nytt, men når det blir uttalt i en rusmelding (strategi) så håper jeg i alle fall at alt fra politikere, byråkrater, hjelpeapparatet på alle nivå blir mer bevisst ulikhetene og hvorfor vi må ha forskjellige tiltak.

Samarbeid

I de 20 årene jeg har jobbet på rusfeltet vet jeg ikke hvor ofte jeg har hørt at det er manglende samarbeid som årsak nummer 1 for at behandling, omsorgstiltak eller hjelp ikke fører fram. Alle sitter på hver sin tue. Jeg tror ikke dette  bunner i uvilje hos de fleste, men  heller at  alle har nok med å få  egne kabaler til å gå opp – gjennomføring av  det som står i egne stillingsinstrukser eller etatens pålagte mandat. Og som kjent kan mye se bra ut på papiret, men som regel kan teori og praksis være langt fra hverandre. Derfor er det fint at dette med samarbeid  er nevnt i rusmeldingen og at byråden er tydelig på at alle i kommunen skal arbeide kunnskapsbasert, fremme brukermedvirkning og samarbeide –  og at samtlige  skal benytte det som finnes av  ressurser  kommunen.

At brukermedvirkning har sin plass i rusfeltet har bla. Forening Human Narkotikapolitikk (FHN) vist  ved hvordan de har fått politikere og byråkrater til å forstå en virkelighet som er fjern for de fleste av dem.  De har jobbet frem både Nalokson og røykefolie slik at disse nå blir  gitt ut fra kommunale lavterskeltiltak.  Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) har holdt Hepatitt C-problematikken høyt, noe som også kommunale lavterskeltilbud har tatt innover seg.

I disse dager har flere brukerorganisasjoner innen rus og pårørendearbeid samlet seg og skrevet et åpent brev til helseminister Høie hvor de uttrykker sin bekymring på hvordan mennesker med rusproblemer blir møtt i Spesialisthelsetjeneste (SHT). De får også  støtte  av direktør Inger Helene Venås  i Virke. Noen ganger trengs høye stemmer som roper i kor for å synliggjør det som ikke fungerer. Det samtlige uttrykker i brevene er i tråd med hva byråden selv mener et  mennesker med rusproblemer skal bli møtt med: åpenhet, respekt og medbestemmelse, så her får byråden god drahjelp.

Suksesskriteriene for Retrettens formål: Hjelp til videre hjelp,  er nettopp samarbeid. For å møte våre brukeres behov har vi hatt stor nytte av kommunes oppsøkende team, Uteseksjonen sitt «Ute tåke-prosjekt», Prindsens mottakssenter, Lassoløkkas tilbud og andre som støttes over ulike tilskuddsposter  både fra stat og kommune for å utgjøre en forskjell for dem som sliter: Wayback  faddervirksomhet for straffedømte, Landsforbundet mot stoffmisbruk for pårørende, Frelsesarmeens Gatehospital, Gatejuristen og Kirkens bymisjons 24/7,  Helsebror på Frogner, og de ulike forebyggendetiltakene som medlemsorganisasjonene i Actis har, osv. osv,osv…De siste ukene har jeg blitt bedre kjent med IOGT Norge og Edru livsstil  sine ulike tilbud.

Ref:  Jeg blir jo veldig glad når jeg ser at byråden har mange av de sammen tankene som bla. vi brukerrepresentantene etterlyser: mer samarbeid på tvers av tjenesteytere i det offentlig, privat, ideell sammen med brukermedvirkere. Samtidig blir det vanskelig å forstå at noe skal bli bedre for de hjelpetrengende når jeg ser at det er med færre og kortere døgninnleggelser og  en finansieringsordning som bidrar til at ideelle og private med døgnbehandlingplasser må permittere sine ansatte.  Jeg vil tro at slikt vil redusere både innhold og kvalitet. Byråden er tydelig på at økt livskvalitet, mindre sykefravær og mindre familieproblemer og økt utdanning,  arbeid og inntekt samt redusering av sosial isolasjon  og tidlig død hos personer med rusproblemer er målet. Fra mitt ståsted og forståelse av de brevene som er sendt til Helseminister Bent Høie  så ser jeg ikke hvordan byrpden skal nå dissene nevnte målene.

Sammenhengende hjelp

For meg som jobber tett på personer med rusproblemer tenker jeg ofte at det kan virke litt tilfeldig hvem som får rettigheter til døgnplass, hvor de blir plassert og innhold i behandlingen. Så  byrådens ønske  om 1 dør inn og hvor den hjelpetrengende skal ha en koordinator er en god strategi. I dag kan det være en ansvarsgruppe hvor flere 10-talls skal fordele ansvaret for en pasient.

I 2007 satt jeg som leder av Aker sykehus brukerråd:  Klinikk for rus og avhengighet (KRA). Der var  ønsket stort om at det skulle være 1 dør inn i det tverrfaglige teamet som skulle være rundt en person med rusproblemer og at dette skulle koordineres med kommunen. Det arbeidet jeg var mest inne på var å forebygge farene i de kjente glippsonene i overgangene fra institusjon, ut i kommunen/ bydelene og inn i egen bolig. Fokuset skulle være  på utskrivning omtrent før innskrivning og at den individuelle sitt behov måtte bli sett.  Den gang i TSB som nå i kommunen  var målet å gi  en rask,  helhetlig og sammenhengende hjelp til den hjelpetrengende. Pårørende fikk et eget poliklinisk tilbud før, under og etter at deres var i behandling.  Koordineringsavd. i TSB satt med god oversikt på det meste og de var enkle for alle å ta kontakt med.  Dessverre ble den lagt ned.

Ref: Dette var i 2007 – 2010. Jeg har ikke klart å følge så godt med på alle områder for helse og omsorgs tjenestene på rusfeltet , men jeg opplever ofte at behandlingsbehovet til de sykeste ikke alltid blir tatt hensyn til. I dag så har de knapt kommet av rusmidlets effekt før de skal ut av avrusningstilbudene og  kanskje må vente i evigheter på plass i døgnbehandling som alt nevnt blir kortere og kortere opphold. Ventetiden kan også være lang  for en  samtale i et polikliniske tilbud. Min egen erfaring med  behandlingen for dem med rusproblemer  handler mye om å få  avstand til både rusmiljø og rusmidler.  Jo lengre avstand og tid, jo bedre er oddsen for å komme i posisjon til å motta og nyttiggjøre seg behandling for den sammensatt problematikk som ruslidelser kan være . Siden byråden nå gir uttrykk for at de også ønsker mer eller mindre en dør inn, håper jeg de drar nytte av den erfaring TSB sitter med, for det vil utgjøre en stor forskjell i det viktige arbeidet som må utføres.  Man trenger ikke å gjøre alle feila sjæl! Fragmentering tjener ingen på og dårlige ad hoc-tilbud er sløsing av  «time and money».

Behandling vs. Endring og mestringsarbeid

Hva behandles når det man har blitt avhengige av og har misbrukt blir borte, er ett av spørsmålene jeg har stilt noen ganger. Ja det kan være som alt nevnt mye. Noen kan ha somatiske plager hvor personen har gått for lenge på smertestillende og hvor man ikke helt vet om smertene og ubehaget  kan knyttes til bivirkninger av medisinene og må trappes ned mens andre kan ha behov for langtids traumebehandling etter massiv omsorgssvikt og overgrepsproblmatikk. Jeg har hørt en gang at i SHT behandles sykdom, mens omsorgs og rehabilitering skjer ute i kommunen. I Oslo blir det jo bydeler. Kanskje byråden også  har tenkt noe i de baner,  men tydeliggjør mer hva som bør ligge i begrepet omsorg og rehabilitering ved å erstatte begrepene behandling, rehabilitering og ettervern med endrings- og mestringsarbeid. Disse begrepene synes jeg også passer bedre  inn i byrådens ønske om å skape en varmere by. Med varmere opplever jeg at det snakkes om økt inkludering.

Retretten har  arrangert , lærings og motivasjonskurset ANTA  i 12 år . Dette er et kurs som har fokus på å gi kunnskap til den som sliter med misbruk og avhengighet. Kursets mål er at deltageren  selv kan ta grep om de ting de føler de må endre på  for å oppnå  sine mål. Sist halvår var det 77 som møtte på ANTA-kurset, 52 fullførte, bare 12 falt fra uten at det var varslet på forhånd. 13 hadde sagt at de ikke kunne fullføre av ulike grunner. Kunnskap leder til mestring. Hos oss sier vi ikke PASIent som i helsevesenet,  men AKTIVent fordi dem må være aktiv med i sin egen gjenreisning.  Denne tilnærmingen går også inn i byrådets visjon: Kunnskapsbasert og fordomsfri ruspolitikk, synes jeg

Ref: I TSB – sykehusavd. skal utdannede helsepersonell fikse på noe som er sykt i løpet av kort tid, mens endring og mestring handler mer om personens egeninnsats med noe hjelp og støtte frem mot mestring. Det å mestre noe kan ta lang tid.  Jeg heier  på kunnskapsoverføring og mestringsarenaer. Vi i Retretten vil gjerne dele våre erfaringer med byråden.

Forebygging

Årsaken til at rusproblemer oppstår er mange skriver byrådet: samfunn, gruppe og individnivå er godt kjent.

Fra fengselsarbeidet jeg har utført siden 2001 har jeg sett hva som skjer med barn og unge som vokser opp med omsorgspersoner som er krigs- eller politiske flyktninger og som ikke maktet å bli integrert  i det norske samfunn. Personlig har jeg opplevd hva som skjer i en gruppe hvor barn og unge ikke har gode og trygge voksne rollemodeller og jeg har igjennom arbeidet i Retretten i 16 år  fått se hva som kan skje der det er en genetisk sårbarhet for utvikling av avhengighet.

Av denne grunn ble jeg veldig glad da jeg så at byrådet også setter ord på hvilke langtidseffekt bla. rusmiddelmisbruk med og uten en psykisk årsak  kan ha for familie og nærstående,  og at man må ha et bredere forebyggsperspektiv.  Jeg har selv fått være med barne- og ungdomsarbeidere i New York City  hvor de jobbet med barn som vokser opp med traumatiserte omsorgspersoner og som er i faresonen til å utvikle et dysfunksjonelt atferdsmønster. Sosialarbeiderne jobbet derfor med et skadereduserende fokus  i forhold til adferd og ikke primært et forebyggende fokus på rus.  I mitt arbeid har jeg møtt på unge helt ned i 13 årsalder som har vært tunge misbruker og 50 åringer som begynte med rusmisbruk som 40 åringer og ble « grisehekta» som vi sier i miljø. Så ja rusproblemer kan oppstå i alle aldre: ung og gammel. Uten å kunne være 100% sikker så tror jeg også at en del  dropout fra grunnskolen er knyttet til barn og unge som vokser opp under ustabile forhold i hjemmet. Byråden nevner noe i den retning også i denne meldingen.

Ref: Med tanke på hva en ung somalier sa til meg en gang: Ikke alle liker fotball Rita, jeg hadde likt å bli flink på skolen så jeg kunne fått meg en vanlig jobb. Det er i denne sammenheng et pluss at Byrådet vil styrke tilbudene til barn og unge i bydelene og at mye av hjelpen til dem som trenger hjelp blir å finne der de bor. Likte også det jeg leste om barnehager og særlig  godt det med gratistilbud i helger for dem mellom 13-18 år og sist, men ikke minst aktivitetsskole ( i alle fall hva jeg ser for meg en slik skole kan være).

Helt til slutt

Tiltakene jeg har nevnt, alt fra et forebyggende perspektiv og til mennesker som allerede sliter med sammensatte problemer med alt fra psykiske problemer til bolig, jobb og aktivitet er viktige. Det er jo også mange andre områder byråden tar opp, bla. har alkohol fått en så stor plass og blir sett på som et alvorlig rusmiddel og det er veldig bra. Vi vet jo at det er nesten dobbelt så mange som dør av alkoholrelaterte årsaker enn av narkotika.

I den virkelige verden har vi sett at rett hjelp kan hjelpe den mest utslåtte. Petter Uteligger har vist oss i flere tv-program at selv for dem det ser mørkest ut griper muligheter som blir gitt dem. Via enkle grep,  uten å måtte fly i de byråkratiske irrganger, får de økt livskvalitet via en eller annen form for jobb, utdanning eller et fellesskap som ikke er i rusbelastede miljø.  Noen har trengt en døgnbehandlingsplass, mens andre har klart seg med familie eller andre tillitspersoner.  Det var ikke krav om rusfrihet før og etter endt tur, men målet til samtlige vi har fulgt har blitt å være rusfri eller å få redusert bruken slik at de kan få noe annet ut av livet enn det rusen har å tilby. Altså helt i tråd med hva byrådet ønsker i sin rusmelding.

Brukerrepresentanter som veiledere 

Det er hele tiden snakk om at TSB skal veilede primærhelsetjenesten, men jeg tror at TSB kan ha behov for litt veiledning av kommunens hjelpetiltak også. I tillegg mener jeg at vi kan hjelpe enda flere om hjelpernes kunnskap om det virkelige liv i rusens galskap økes og deres evne til å lytte til den hjelpesøkende bedres, derfor må samtlige innen helse og omsorgsektoren, om det  så er  TSB eller kommune, veiledes.  Mer bruk av Erfaringskonsulenter med formell kunnskap og egenerfart kompetanse er virkelig veien å gå. I tillegg benytte brukerstyrte tilbud og Likepersoner på en mer målrettet og strukturert måte   i  samarbeide med de øvrige hjelpetiltakene.  Dette nevnes jo også i rusmeldingen og går vi fra ord til handling vil det utgjøre en stor forskjell både for den hjelpetrengende og tjenestyrtene.

Tilskudd

Det er mye ved finansiering og de ulike modeller jeg ikke forstår meg så mye på, men det må etter  min mening bli en utfordring  å få til alt i rusmeldingen når statlige tilskudd til kommunalt rusarbeid reduseres og  skal opphøre helt i 2021, men jeg satser på at byrådet finner de pengene som trengs så man får gjennomført det som meldes i  rusmeldingen.

Siden Oslo kommune ønsker å bli en forsøkskommune for alternative straffer når regjeringen overføre noe av rusrelatert kriminalitet fra juss til helse håper jeg det utløser en god slum penger.

For det er  viktig at byråden finner pengene til det som er ønskelig for barn og ungdom, alt fra  barnehageplasser, aktivitetsskole, fritidstilbud og helgeaktiviteter –  også noe for dem som ikke liker fotball.

 Bolig

Med tanke på at kommunen i dag bruker over 35.millioner på midletidlige boligløsninger så er det SVÆRT viktig at kommunen finner permanente differensierte og trygge boligløsninger som personene kan kalle et hjem. Der må de som har dårlig boevne få den hjelp de trenger for å bli en god nabo og ha sitt hus i orden. Nylig utskrevne og løslatte som havner i boliger hvor det er en  sammenblanding av tungt psykisk syke og aktive rusmiddelmisbrukere bidrar jo ikke til å fremme helse og det som evnt. er investert av tid, krefter og penger vil være bortkastet.

LAR – overdosedødsfall

Som sagt kunne jeg ha sagt mye mer om LAR-tilbud,  Narkotika – og alkoholrelaterte dødsfall, (alkohol rammer flere enn narkotika). I Retretten har vi registrert at den psykiske helsen til unge er skjørere enn tidligere og vi tror det har en sammenheng med mye syntetiske rusmidler. Vanedannende legemidler er jo også utbredd og disse brukes i så store doser og/eller blandet sammen med alkohol og annet at knapt noen vil tro det.

Sist, men ikke minst så håper jeg  at både stat og kommune sammen finner penger og integrerer gode tiltak med mange års erfaring inn i sitt arbeid for å  møte de alle de nevnte  og kommende ukjente utfordringer og samtlige løsninger som er skissert her. Og at alle utredninger som skal gjøres av dagens tilbud har fokus på byens hjelpetrengende sine behov og ikke etter kommunekassererens behov for å spare.

Om hjelpen er konsentrert i sentrum eller  i den hjelpetrengende sitt eget boligmiljø, så er samarbeid et nøkkelord – og at brukermedvirkning blir brukt enda mer enn bare at det blir et politisk korrekt ord som nevnes i hytt og pine. Det er først da jeg kan se at denne meldingen vi berøre meg og mitt arbeid på en annen måte enn i dag.

Ønsker byrådet og alle oss andre lykke til med å virkeliggjøre rusmeldingens innhold.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: