En merkedag i norsk historie, sies det i mediene i dag. Aldri mer 22. juli, er et slagord som ble skapt denne dagen i 2011.
Hva legger du av mening i slagordet – hva er det vi aldri mer skal oppleve?
For meg ligger det en tragisk historie om 2 enkeltmennesker som ikke var integrert steder de oppholdt seg og i landet de bodde. En kvinne – en mor, som gjorde alt hun kunne for å skjule sin forhistorie, holdt alle mennesker, bortsett fra sin egen sønn, på avstand . En ung mann – en sønn, som aldri opplevde at han ble sett, tatt hånd om og støttet på sine arenaer i storsamfunnet og dannet sitt eget univers.
Har vi lært noe ut fra det du ser knyttet til slagordet: Aldri mer 22.juli?
I mitt daglig arbeid opplever jeg at vi ikke har lært så mye om hvilke konsekvenser utenforskap kan gi…
Merkedagen 22.juli påminner meg om at inkludering er det viktigste arbeidet vi må utføre på daglig basis.
Mine tanker går alle dere som miste det umistelige, dere som overlevde og til samtlige hjelpearbeidere som var tilstede i regjeringskvartalet og Utøya.
Kunsten å inkludere folk er viktig å utvikle.