En avskjed og flere velkommen

31. juli 2018 min siste arbeidsdag i Retretten. I morgen  1. aug. 2018 går jeg over til  være  bla. undervisningskonsulent i NADA Norge 

I en celle i Oslo fengsel i våren 2001 sammen med Petter Lange ble ideen om Retretten sådd.  Desember 2002 hadde jeg klar å skaffe pengene til gavebrevet og stiftelsen ble registrert i Brønnøysund og siden da har jeg  arbeidet store deler av døgnet  –  365 dager i årer i 17 år.  Nå gir jeg stafettpinnen videre til ny daglig leder.

Praksistiden for akupunktur i 1998 ble forløperen til dagens tilbud i Retretten. Jeg fikk låne et bakrom i klesbutikken til Vigdis Braastad på Grünerløkka hvor jeg kunne gi akupunktur til både pårørende og deres aktive rusmisbrukere. Budsjett var den gang på minus 0 til hva det er i  dag  på ca 8.mill. Det er  12 ansatte, mange frivillige og et svært oppegående styre som holder tak i   2 dagsentre og faste ukentlige  oppdrag  i 3 fengsel.

Som alt annet er det egenerfaringer som ligger bak det som tilbys brukere av Retretten. Jeg fikk NADA’s akupunkturprogram da jeg var til behandling på Trasopklinikken i 1996 og gikk mitt første NADA-kurs i 1998, sammen med Reidun Hansen fra Solliakollektivet og  har arbeidet med NADA-protokollen siden. I 2005 ble jeg NADA’s representant og utdanner i Norge.

I 2010, ett år etter at jeg fikk utbetalt  min første lønn i Retretten, begynte dobbeltarbeidet å tære på og  det ble diskutert hvordan Retretten og NADA Norge skulle arbeide videre med alt som var lagt ned i begge tiltakene.

Dr. Smith, utvikler av NADA-programmet (1974) og grunnlegger av den internasjonale organisasjonen NADA(1985),  hadde vært min veileder og mentor siden 2005 var klar og tydelig: Rita må være den eneste leder av NADA i Norge! Og i Retretten  var ingen økonomi som gjorde at man kunne ansette en ny daglig leder, så jeg måtte fortsette mitt arbeide på begge steder med hjelp av mannen min Jan.

Det skulle altså gå 8 år til før jeg ble fristilt til å spre kunnskap og erfaring til enda flere på landsbasis. Noe som var Dr. Smiths høyeste ønske. Han var i Norge 4 ganger for å bistå med NADAs arbeid siden jeg var bundet til Retretten. Dessverre fikk han ikke oppleve det som skjer nå fordi  han  døde  24.des. 2017. Det ble et stort tap for veldig mange verden rundt , for meg ble det et stort  tap yrkesmessig og jeg har et sinnssykt tomrom på det personlige plan som er vanskelig å fylle.

Uansett så mener jeg at jeg fikk 8 år til med uvurderlig kunnskap på mange plan – som Likeperson, arbeidsleder med ansvar for ansatte og frivillige og drift av et stort tilbud til samfunnets mest sårbare – som jeg tar med meg videre. Jeg føler at jeg igjennom alle disse erfaringene kan møte de menneskene jeg har viet mitt liv til – de som lever uten håp –  på en enda tryggere og bedre måte enn tidligere. På den samme måten Dr. Smith møtte alle sine pasienter igjennom 50 år i Bronx, New York

Nå skal jeg gi videre det jeg selv har erfart og lært igjennom mitt levde liv, av alle de 1000-vis av samtaler jeg har hatt med brukere av Retrettens tjenester i og utenfor fengsel samt kunnskapsutveksling fra kollegaer på hele rus- og psykiatrifeltet og kriminalomsorgen verden rundt, i tillegg til det jeg tilegnet meg av formell kunnskap. Arbeidsoppgavene vil  stort sett være som tidligere bare uten det enorme ansvaret det er å drive en stor stiftelse med mange ansatte. Håper vi sees på et kurs, utdanning , forelesninger eller foredrag et sted i landet.

Jeg ønsker alle mine tidligere kollegaer i Retretten, styret, støttespillere og for ikke snakke om alle brukere jeg har blitt kjent med, lykke til videre. Som jeg alltid har sagt: Jeg er aldri lenger unna enn en telefon, en e-post eller melding på sosiale medier.

Av frykt for å glemme et navn så vil jeg takke hver og en som bidro med etableringen i 2002 og alle som har kommet til etter det og frem til i dag, 31.juli 2018: Mine varmeste tanker med dyp takknemlighet går først og fremst til alle frivillige som har bidratt på hver sin måte, samtlige styremedlemmer og støttespillere i ressursgruppa som har gitt av sin tid og egne penger, og politikere og private bidragsytere som har trodd på meg, til fengsel og andre som har åpnet opp dørene for Retretten igjennom all år. For uten dere hadde ikke alle de som har fått sin hjelp igjennom Retretten fått de livene de har i dag og ingen ansatte hadde fått en lønn.

Tusen, tusen takk!

____________________________________________________________________________________________

Med to tomme hender og et ulevd liv

Dokumentaren fra Brennpunkt 14. jan. 1997 ( spilt inn fra påske 1996 mens jeg var i behandling på A-sentret. Sendt på tv mens jeg var på Trasopp klinikken. Mellom disse innleggelsene hadde jeg mitt siste selvmordforsøk)

Boka som ble grunnkapitalen for etableringen av stiftelsen Retretten ( Dette er dagboka jeg skrev menes jeg var i behandling)

Til i dag med mye levd liv og et tonn å dele

Her kan du følge min aktiviteter fremover

Du kan abonnere på NADA Norges nyhetsbrev