Det har vært en helt fantstisk uke på Havang og min kjære tidligere kollega fra Retretten, Hilde Nilseng. Denne uka har betydd så uendelig mye på mange plan. Først av alt at jeg kan bidra med å så et HÅP, dernest over å se hvordan Hilde viderefører det hun har tatt med seg fra Retretten. Sist, men ikke minst er jeg ufattelig glad for de fine folka jeg har blitt kjent med og snakket med på sentret.
Havang, et brukerstyrt senter i Lillehammer
Besøkende hos Havang trenger ikke å ha slitt med eget eller andres alkohol- og rusmisbruk. Flere som kommer innom kan av ulik grunn kan ha havnet i en livskrise eller ha en redusert psykisk helse hvor depresjon og angst setter dem ut av spill. Noen har utviklet en avhengighet til legeordinerte medikamenter og hvor inntaket har gått over i misbruk. Andre kan slite på grunn av misbruk av andre ting.
Den ensomme pensjonist
I lunsjen fikk jeg snakke med flere av brukerne på Havang. Onsdagkveld hadde jeg en fin stund med pårørende som går i gruppa som Veiledningssentret holder i Havangs lokaler. Flere av disse fortalte litt om deres erfaringer med NADA-protokollen som gis hver time. En kvinne fortalte at det var legen hennes som hadde tipset om Havang. Hun hadde gått av med pensjon etter et langt yrkes liv i en jobb med mye reiser. Familien hennes var spredd utover store deler av landet og verden, så hun ble veldig ensom. Ensomheten og depresjonen holdt på å spise henne opp. Av frykt for å utvikle avhengighet til piller hadde hun takket nei til det. I sin tidligere jobb hadde hun sett nok av tragedier knyttet til misbruk og avhengighet. Det som gjorde henne livsglad igjen var hennes faste besøk hos Havang og NADA. Hun opplevde en ny vår – full av liv og livslyst.
ANTA-kursdeltagere og NADA
Flere av de som jeg spiste lunsj med hadde gode erfaringer med NADA-protokollen. En fortalte om hvordan smertene i hånda var blitt bedre etter at han fikk NADA på Sannerud sykehus for noen år siden. Han hadde ikke penger til å følge opp denne behandlingen etter at han ble skrevet ut og var derfor overlykkelige for Havangs gratistilbud. Nå kom han så ofte han følte for det og hånda funka så godt som perfekt med tanke på skadene han hadde.
De fleste i ANTA-kurset benyttet seg også av NADA. En av jentene som hadde benyttet seg av Havangs tilbud sa at hun opplevde at hun ikke trengte å ta det så ofte lenger, men at hun gjorde det jevnlig. Hun hadde erfart at selv ved lengre pauser fikk hun effekten raskt tilbake når hun tok NADA igjen. Det hun merket det mest på var søvn og konsentrasjon. Hun følte seg mer samlet når hun tok NADA.
Alle som tok akupunktur under kurset følte seg mer konsentrert og at de fikk med seg det meste av det som ble fremlagt under foredragene. Noen opplevde også at spenningene i kroppen og hodepinen forsvant. En ga uttrykk for at det var kombinasjonen av ANTA og NADA som gjorde han godt.
En sa det så fint: Tilhørighetsfølelsen som oppsto i gruppa av de åpne erfaringsdelingene og roen akupunkturen ga, og sist, men ikke minst bekreftelsene jeg fikk på alle mine egne tenkte tanker igjennom ANTA-kunnskapen, har gjort at jeg føler meg normal.
Jeg må bare få si tusen takk til alle som bidrar til at jeg føler livet er verd å leve!